Gregorsmesse
Gregorsmesse, også omtalt som gregors- eller groårsmesse (latin: festum Gregorii papæ confessoris) er 12. mars, minnedagen for den hellige pave Gregor den store som var pave år 590–604. Han er en av pavene som har betydd mest for den katolske kirke og hører til de autoritative kirkefedrene.
Dagen er avmerket på på alle primstaver i Norge med kors av kvister og trær eller en fugl. Dette var egentlig en due, som er et av Gregors attributter, men i Norge tradisjonelt identifisert som kråke. Due som attributt for Gregor skal skyldes at en skriver skal ha sett at en due satt på Gregors skulder og dikterte det han skrev ned.
Gregorsmesse var en viktig merkedag om våren og ble delvis regnet som vårjamdøgn: «Gregors tid, natt og dag like vid». Ved gregorsmesse var man på utkikk etter vårtegn. På Jæren var gregorsmesse flyttedag («faredag») for tjenestefolk.
Gregorsmesse som bildemotiv var et populært tema i kirkekunsten på 1400- og 1500-tallet. Dette skal være fordi en medhjelper uttrykte tvil om Jesus virkelig var til stede i vinen og brødet. Gregor vendte seg da til Gud i bønn, og Kristus steg ned på alteret og viste frem sine sår. På noen bilder renner Jesu blod ned i alterkalken.