Grindflekken
| Grindflekken | |
|---|---|
.jpg)
| |
| Flyfoto fra 1953 (Widerøe Flyveselskap) | |
| Alt. navn: | Grindflek |
| Sted: | Unset |
| Sokn: | Rendalen prestegjeld |
| Fylke: | Innlandet |
| Kommune: | Rendalen |
| Gnr.: | 76 |
| Bnr: | 1 |
Grindflekken er en gård i grenda Unset i Rendalen kommune i Innlandet. Gården har gitt navn til slekten Grindflek.[1]
Opprinnelig bestod Unset av to hovedgårder: Nordre Unset (Nordigard) og Søndre Unset (Søgard). Grindflekken er en del av Nordre Unset og ble tidligere kalt Søstu, ettersom den var den søndre gården av Nordre Unset.[2]
Navnet Grindflekken oppstod i forbindelse med at gården ble flyttet fra Søstu til der den ligger i dag. Årsaken til flyttingen var trolig en brann. Den nye plasseringen ble valgt ved grinden som markerte skillet mellom Nordre og Søndre Unset, noe som ga opphav til navnet Grindflekken.[2]
.jpg)
Historisk sett har eiendomsforholdene på gården røtter tilbake til middelalderen. En part av Grindflekken var tidligere prestebolgods og lå under Løten kirke helt fram til 1938. Det ble fremdeles betalt landskyld til Løten kirke fram til 1940, noe som står som et tydelig minne om eiendomsstrukturen i middelalderens Rendalen.[3]
Bygningsmasse
Gårdstunet på Grindflekken preges av flere historiske bygninger med ulik arkitektonisk bakgrunn. Blant disse er den gamle hovedbygningen, et såkalt kaffekvernhus, som representerer en byggestil som utgjør et særtrekk for Nord-Østerdalen. Byggets nøyaktige alder er ukjent, men det antas å være oppført tidlig på 1800-tallet eller muligens enda tidligere. En inskripsjon i finstua dokumenterer at det ble gjennomført en omfattende restaurering her i 1872.[4]
I tillegg til kaffekvernhuset består tunet av en sveitservilla som ble oppført av Gjermund Pedersen Grindflek i 1903. Gårdens driftsbygninger, som inkluderer fjøs og låve, ble bygget i år 1900. Tidligere har det også stått en barfrøstue på gården som sannsynligvis fungerte som hovedhus før kaffekvernhuset ble bygget. Denne stua ble revet mellom 1886 og 1904, og tømmeret ble først flyttet til gårdens setervoll før det senere skal ha blitt gjenbrukt i oppføringen av den nye hovedbygningen fra 1903.[5]
Kulturminner og arkeologiske funn
Grenda Unset regnes som et av de eldste bosetningsområdene i Rendalen, og på Grindflekken finnes det spor etter menneskelig aktivitet som strekker seg helt tilbake til vikingtid og middelalder.
Området rundt gården inneholder en rekke fysiske spor etter eldre tiders bruk av jorda og utmarka. Dette inkluderer synlige kulturminner som åkerreiner, rydningsrøyser, gamle hustufter og rester etter en badstue. Videre finnes det spor etter et kvernanlegg og jernvinne for utvinning av jern, samt steinmurer, fegater og gamle vegfar som vitner om lang tids drift.[6][7]
Det er også gjort flere betydelige gjenstandsfunn på eiendommen. Blant de eldste funnene er en jernpil fra vikingtiden. Av nyere historiske objekter finnes en forsvarsøks merket med årstallet 1714 og initialene P. G. (Peder Gjermundsen), en jernstav merket B. G. fra 1702, samt et udatert sverd. Et spesielt klenodium er kirkenøkkelen fra Vangen; dette er en nøkkel fra 1754 som tilhørte den gamle kirken på Vangen i Øvre Rendalen. Nøkkelen oppbevares i dag på Grindflekken i funksjon som stadsnøkkel.[1]
Hestesko av jern fra middelalder funnet på Grindflekken.
Rektangulære sømhull/nagle/hestesko. Funnet på Grindflekken.
.jpg)
Brukerrekka på Grindflekken
- Anders Larsen Utistu Undset (f.1624)
- Ola Gjetevolden (d.1698)
- Gjermund Bergersen Nordre Bolstad (1664-1747)
- Berger Gjermundsen Grindflek (1702-1755)
- Peder Gjermundsen Grindflek (1714-1795)
- Gjermund Pedersen Grindflek (1745-1814)
- Peder Gjermundsen Grindflek (1774-1837)
- Gjermund Pedersen Grindflek (1801-1857)
- Peder Gjermundsen Grindflek (1822-1887)
- Gjermund Pedersen Grindflek (1852-1925)
- Petter Karl Gjermundsen Grindflek (1884-1963)[1]
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 Bull, Jacob B. (Jacob Breda). Øvre Rendalen. Utg. Gyldendal. Oslo. 1940. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ 2,0 2,1 Finstad, Oliver Myre. Gammelt skyldfolk i Østerdalene. Kristiania. 1914. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Lintoft, Kari. Øvre Rendal. Utg. Bygdebokkomitéen. Øvre Rendal. 1989. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ 'Østlendingen 1992.07.30. 19920730. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Årbok for Nord-Østerdalen. Tynset. 1989. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Follum, Jørn-R. Kulturminner og landbruk. Utg. Skogbrukets kursinstitutt. Biri. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Bekken, Jon. Verdier i Unsetåa, Rendalen, Tynset og Tolga kommuner i Hedmark. Utg. Fylkesmannen i Hedmark. Hamar. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket.