Grorud (Bærum gnr 115)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Grorud
Sted: Lommedalen
Fylke: Akershus
Kommune: Bærum
Gnr.: 115
Type: Matrikkelgård

Grorud i Lommedalen i Bærum (gnr 115) var en fjerdingsgård ryddet i høymiddelalderen. Navnet kommer fra kvinnenavnet Gro, altså «gården som Gro ryddet». Rundt år 1600 tilhørte gården Maria prosti, selv om Gabriel MarselisBærums Verk hadde fått tillatelse til å bruke den. Grorud ble solgt som krongods. Brukeren Jan Gulbrandsen fikk i 1694 kjøpt den av oberst Hans Ernst von Tritzschler. I 1793 ble gården delt mellom brødrene Hans og Kristen. I 1959 ble det under pløying like ved husene på Vestre Grorud funnet et støpt bronsekors fra 1000–1100-tallet.

Veverplassen var en gammel husmannsplass under Grorud. Badstua på Grorud, som også fungerte som korntørkehus, lå på Badstuberget.

Vestre Grorud

Bnr 1, ble kjøpt på auksjon i 1749 av Johan Krefting på Bærums Verk. I 1766 kjøpte sønnen til den forrige eieren gården tilbake. Neste eier, Jens Andersen, kjøpte i 1775. Han solgte deler av gården til Bærums Verk. Familien hans hadde gården til 1906, da han solgte Grorud til birøkter Gøtesen fra Østfold og flyttet til småbruket Fossbakken under Skollerud. Våningshuset på Vestre Grorud er bygd i 1810. I 1826 hadde gården 60 mål innmark. Bonden Kristen Gundersen hadde 2 hester, 4 kuer og 6 sauer. Han sådde 5 tønner korn og satte 2 tønner poteter. I 1939 var gården på 499 dekar, hvorav 101 dekar var jordbruksareal og 350 dekar barskog. Bonden Tøger Gøtesen hadde 2 hester, 4 kalver, 3 kviger, 15 kyr, 2 gris, 20 høns og 10 bikuber. Gården dyrket 6,2 dekar hvete, 7,8 dekar bygg, 9 dekar havre, 2 dekar blandkorn, 3 dekar poteter, 1 dekar kålrot og 7 dekar fôrbete. I hagen var det 14 bærbusker.

Arbeiderbruk skilt ut fra Vestre Grorud

Grorudbråten, Sørbråten, Berghov og Bjørkvang var arbeiderbruk skilt ut fra Vestre Grorud.

Østre Grorud

Bnr 2, var i privateie fra delingen i 1743 til den ble kjøpt av Conrad Clausen på Bærums Verk i 1779. Etter den tid har gården tilhørt Bærums Verk. I 1826 hadde Østre Grorud 100 mål innmark. Besetningen var 2 hester, 6 kuer og 8 sauer. Utsæden var 5 tønner korn og 1 tønne poteter. Lars Kristoffersen var den siste brukeren på Østre Grorud. Husene på Østre Grorud, som lå på østsiden av Skollerudveien, ble revet rundt år 1900. Gården har senere vært drevet sammen med jordene på Helset.

Grorudenga

Bnr 12, var opprinnelig en husmannsplass under Østre Grorud. I 1936 ble Grorudenga med ca. 25 mål dyrket jord kjøpt av Egill Bø på Muserud (Bø) gård fra Bærums Verk. I 1939 var gården på 88 dekar, hvorav 48 dekar var barskog. Besetningen var på 2 kyr, 2 kalver, 3 svin, ca 900 høns og ca 2500 kyllinger. Det ble dyrket 4 dekar hvete, 3 dekar havre, 2 dekar poteter, 1 dekar kålrot, 0,6 dekar kål og 0,1 dekar gulrot. Gården hadde lastebil. Egill Bø og hans etterkommere har bygd moderne hønseri til eggproduksjon. Med tilkjøpte arealer er Grorudenga i dag ca 70 dekar jordbruksareal. Gården driver også med sauehold. Deler av gården er utparsellert med boliger.

Grorudhaugen Trevarefabrikk

Grorudhaugen Trevarefabrikk (Bakke Skaftefabrikk), bnr 4, ble anlagt i 1918 av Hans Bakke på en parsell av Grorudhaugen. Vannkraft fra Burudelva var drivkraft for skaftefabrikken, som er verneverdig.


Koordinater: 59.9499594° N 10.5092979° Ø



Asker og Bærums Budstikke avishode 1899.jpg Grorud (Bærum gnr 115) er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.