Gruvedrift i Lillesand
Gruvedrift i Lillesand. Man kjenner til uttak av stein og malm i Lillesand fra vikingtiden og fremover. Her følger en kort oversikt over de mest kjente historiske brudd og gruver. De fleste har mange fysiske spor etter aktivitet og er interessante turmål.
Gruver og brudd i Lillesand
Hisåsen klebersteinsbrudd
Hisåsenkomplekset helt øst i kommunen har en rekke klebersteinsbrudd av forskjellig størrelse.[1][2] Disse steingruvene var i aktivitet i vikingtiden, og ferdige eller halvferdige klebersteinsgryter og kar har blitt funnet i omegnen, bl.a. i Landvikvannet i Grimstad. Trolig har man fraktet klebersteinsprodukter over vann og land til Hesnes og tatt dem ombord i skuter der, fordi det norrøne Esjunes betyr klebersteinsneset - og det er ingen kleber i fjellet der.
Rundt 1900 var et moderne klebersteinsbrudd i drift ved Hisåsen, og en rekke store "kleberklosser" ligger fortsatt i dalbunnen.[3]
Eigeland steinbrudd
Dette steinbruddet fikk et eget sidespor da Lillesand-Flaksvandbanen ble anlagt i 1893-96. I 1899 hadde det 5 ansatte.[4]
Gatesteinsbruddet på Vallesverd
I 1931 opprettet Sørlandets Granittindustri AS brosteinsbrudd på Dansefjellet på Vallesverd i Høvåg. Det ble nedlagt før krigen.
Olstad jerngruve
Denne gruven helt øst i kommunen er blant de vestligste i Arendalsfeltet, og ble mutet på 1700-tallet. Mer info i egen artikkel.
Vesterhus jerngruve
I skogen på gården Vesterhus helt vest i Høvåg har det vært noe jerngruvedrift i andre halvdel av 1800-tallet.
Sølvgruvene ved Grimenesveien
På 1740-tallet hadde husmannen Aamund Buene skjerpet ulovlig etter sølv to steder: ved Livsens Kleiv og ved foten av Midtheia. De to skjerpene er fortsatt synlige.[5]
Kalksteinsbruddet i Sølvbergdalen
I 1732 skjerpet den svenske innvandreren Antoni Wettermann etter sølv rett sør for Torkelsbuene. Det hvite i fjellet viste seg å være kalk, og sent på 1800-tallet ble det etablert kalkbrudd i området.[6]
Kornbrekke nikkelgruve
På 1870-tallet ble det anlagt nikkelgruve på Kornbrekke i Høvåg. Den ble nedlagt og undersøkt på nytt flere ganger, uten varig drift.[7]
Mulige gruver
Kobbergrua
På landsiden av Fantesundet mellom Justøya og fastlandet ligger lokaliteten Kobbergrua. Men det er ingen kjente skriftlige kilder som kan belyse hva dette har vært, og det er heller ingen overbevisende fysiske spor etter gruvedrift. Stedsnavnet forblir inntil videre et mysterium.
Borkedalen
Ved gang- og sykkelstien fra Borkedalen skole ved Tunveien er det et mulig skjerp i fjellet. Dette lå åpent på 1990-tallet, men har siden blitt fylt igjen av naboenes hageavfall. Ifølge Kulturminnesøk er det mulig at det kan ha vært en steinalderlokalitet, men dette er ikke avgjort. Stedet er et automatisk fredet kulturminne.[8]
Referanser
- ↑ https://www.nb.no/items/19adbcb614ebad37fda72fe76c2a699b?page=101&searchText=kleberstein
- ↑ https://www.nb.no/items/becf4a4d195718453106c6990d4c5c78?page=47&searchText=s%C3%B8lv%20gazetta
- ↑ https://www.nb.no/items/8bfeb40602579fe05e03c1d80f4d8c64?page=19&searchText=klebersteinsbruddet
- ↑ https://www.nb.no/items/352094e74bf89f41bbe31bb58e87a5ca?page=407&searchText=amund%20helland%20nedenes%20
- ↑ https://www.nb.no/items/becf4a4d195718453106c6990d4c5c78?page=69&searchText=s%C3%B8lv%20gazetta
- ↑ https://www.nb.no/items/f698b3672e2f1e20bf003615cf8ea361?page=95&searchText=wetterman
- ↑ https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&bm-municipality=&cp=1&bounds=71.28669893545877,-21.3134765625,54.18815548107151,63.0615234375&zoom=5&id=267618
- ↑ https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=58.24522027658258,8.35710346698761,58.24274140982123,8.362038731575012&zoom=18&id=8b036be2-386b-11eb-9432-005056bf3d73