Grøtholm (Stange gnr. 103/1)
Grøtholm er en gard i Stange kommune på Hedmarken. Gården ligger øst for jernbanen litt sør for Stange sentrum. Nabogårder er Frisholm, Nøkleholm, Våle.
Denne gård, Nøkleholm og Frisholm har nok vært deler av en samlet gård, Holmer. Grøtholm var halvgård.
Navneforsker Oluf Rygh[1] ....Opprinnelig Grjotholmr = stenholmen.
Eiere og brukere
1612-28 heter oppsitteren Amund,
1628-34 Sigrid,
1635-42 Sigurd,
1643-o. 1660 Erik.
Erik Grøtholm, gift med Jøran Jørgensdatter, hadde sønnen:
- Laurits (Lars) Eriksen, f. o. 1640
Ved folketellingen 1664 var Jøran Jørgensdatter oppsitter og hennes sønn Laurits (Lars) Eriksen (f. o. 1640) bor på gården. Ved matrikuleringen 1668 var Erik oppsitter. Skylden er 1 skpd. tg. og gården tilhører Kristiania communitet. Det heter da: «Engen ganske liden og stenet. En liden unøtig hage. Sommerbed ved Gransjøen. En liden hommelhage.» Ved jordeboken 1688 er Erik oppsitter, skyld 1 pd. tg., eier Communitetet.
Lars Eriksen (1640-), av hans barn kjennes:
- Gulbrand Larsen, f. o. 1667, neste oppsitter.
- Live Larsdatter, gift med Hans Eriksen Temmen (d. 1714).
I 1697 var Lars oppsitter.
I 1715 var Gulbrand Larsen oppsitter. Gulbrand Larsen (1667-1749), var gift med Goro Engebretsdatter (1670-1729). De hadde barna:
- Engebret Gulbrandsen (1697-1764), senere oppsitter.
- Ingeborg Gulbrandsdatter (1700-), 4/1 1731 gift med Ole Pedersen Fokhol,
- Berte Gulbrandsdatter (1704-)
- Lars Gulbrandsen (1706-), 7/6 1730 gift med Inger Kjerstine Bertelsdatter Godager.
- Kristoffer Gulbrandsen (1711-1729), ble begravet 24. april, 2 dager før skiftet etter Goro ble avholdt.
- Gunder Gulbrandsen (1717-)
Ved matrikuleringen 1723 er for Grøtholm (1 skpd.) og Nødsleødegård (1½ hud) Communitetet fremdeles eiere og oppsittere er Gulbrand Larsen og Engebret Gulbrandsen. Det er da seter til gården. Ved skiftet etter Goro 26. april 1729[2] møtte for barna: Andor Alm og Ole Hemmingsen Øvergård. (Ole Hemmingsen (1667-1749) var gift med Kari Engebretsdatter (1667-1737), som da muligens er Goro's søster.) (Andor Alm, er Andor Engebretsen (1668-1741), som kan være Goro's bror).
Gulbrand Larsen ble 6/11 1729 gift med 2. Anne Nilsdatter Frisholm (Vethammer), begr. 29/6 1766, skifte 24/3 1767 for 450 rdr. De hadde barna:
- Nils Gulbrandsen (1732-)
- Goro Gulbrandsdatter (1736-)
14/1 1736 ble gården ved auksjon solgt av Kristiania Communitet til disse 2 oppsittere. Ved skjøte 3/3 1745 selger Gulbrand Larsen sin del til sønn Engebret Gulbrandsen.
Engebret Gulbrandsen (1697-1764), ble 2/3 1727 gift med Marte Olsdatter Opsal. De hadde barna:
- Live Engebretsdatter (1727-)
- Kristoffer Engebretsen (1730-)
Den 19/4 1748 solgte Engebret gården til sin stedmors nye mann Ole Nilsen (1716-1792). Det er mulig at denne Engebret Gulbrandsen er identisk med den "Ingebret Gulbrandsen" som døde på Saxrudeie i 1764, 67 år gammel. Han ville da være født ca 1697 noe som passer godt kronologisk.
Enken Anne Nilsdatter Grøtholm ble gift igjen med Ole Nilsen (1716-1792). Barn:
- Anne Olsdatter (1749-).
- Marte Olsdatter (1752-), gift med Gullik Gulbrandsen Morstue.
- Berte Olsdatter (1758-)
- Nils Olsen (1760-)
- Kristoffer Olsen (1763-), d. ung.
Ole Nilsen ble gift med 2. Eli Olsdatter (1726-1793). 1 datter:
- Mari Olsdatter, dp. 26/2 1769, 22/10 1793 gift med Lars Andersen Lalum (1751-1831).
Ole døde på Grøtholm. Det ble holdt skifte etter Ole 7/5 1792, brutto 929 rdr., netto 62 rdr. Grøtholm taksert for 830 rdr. Ved skjøte 22/4 1793 ble Grøtholm av arvingene etter Ole Nilsen solgt til Oles svigersønn, Lars Andersen Lalum, for 930 rdr. d c.
Lars Andersen (1751-1831) og Mari Olsdatter (1769-). De hadde barna:
- Eli Larsdatter, dp. 29/5 1794, gift med Peder Olsen Ljøstad, Romedal.
- Anders Larsen, dp. 13/12 1795, 27/11 1829 gift med Anne Engebretsdatter Alm, dp. 8/12 1803, datter av Engebret Jonsen.
- Ole Larsen, dp. 13/11 1799, d. 6/5 1888, 3/2 1829 gift med enken Eli Larsdatter Labben, f. 1792.
1/10 1802 var Lars Andersen eier, skyld 1 skpd. takst 1200 rdr. Nødsle ødegård før under Grøtholm 1½ hud, takst 800 rdr. 1816 er gårdens takst 1200 spd., gjelden 100 spd. og Lars Andersen betaler i sølvskatt 21 spd. 54 skill. 1818/19 er skylden 1 skpd. tg. og den får sammenligningstallet 14. Lars døde 3/11 1831 og ved skjøte 19/12 1832 selger hans enke, Mari Olsdatter (Grøtholm), til Peder Olsen Grøtholm for 700 spd. og føderåd til Mari.
14/11 1838 selger Peder Olsen til Engebret Olsen for 800 spd. 15/7 1842 er det skifte etter Engebret, gården ble taksert for 900 spd. og overdradd til sønn Ole Engebretsen (f. 1820),
Peder Olsen Ljøstad (sønn av Ole Dyresen), gift med Eli Larsdatter, f. 1794. Barn:
- Ole, f. 26/9 1819, flyttet til Kristiania i 1839 for å gå i bøssemakerlære.
- Kari, f. 1824,
- Eline, f. 1827,
- Mari, f. 1828,
- Petronelle, f. 1830.
1838 er Peder Olsen eier - skyld 5 dlr. 2 ort 16 skill. Peder Olsen (sønn av Ole Dyresen Ljøstad, Romedal) , og kone Eli Larsdatter med 4 barn flyttet i juli 1839 til Kristiania. Eldste sønn, Ole, (f. 26/9 1819) skulle begynne i bøssemakerlære. Peder Olsen og kone flyttet fra Romedal 12/6 1833.
Engebret Olsen (skifte 2/11 1840), gift med Mari Jørgensdatter. Barn:
- Ole, neste eier,
- Johan,
- Magnhild.
Ole Engebretsen, f. 1820, 27/8 1841 gift med Kirsti Pedersdatter Vålødegården, f. 16/3 1818, d. 28/6 1888. Barn:
- Engebret, f. 3/1 1842, neste eier.
- Bernt, f. 5/7 1845,
- Maren, f. 3/6 1849, d. 18/6 1872,
- Ole, f. 13/4 1853,
- Peder (1855-56),
- Knud (1856-58).
- Ole Olsen, styrmann, f. 1864, 24/11 1887 gift med Elen Larsdatter Frisholm, f. 1860.
1886 var Ole Engebretsen eier, skyld mk. 7,70. Skyld i 1939 mk. 7,30.
Hans sønn, Engebret Olsen (f. 1842), er neste eier. Engebret Olsen, f. 3/1 1842, d. 1927, 10/4 1878 gift med Ragnhild Olsdatter Møkleby, Stor-Elvdal, f. 1840, d. 6/2 1879.
Senere eiere er Trønnes
Martinus Kristiansen, som i 1903 solgte til Mikkel Godsveen
Mikkel Godsveen, f. 22/10 1879, Furnes (sønn av Lars og Pernille Godsveen), 1912 gift med Olea Johnsen, f. 8/9 1885 i Våler, Solør (datter av John og Oline Nilsrud). Barn:
1) Hjørdis, f. 16/6 1915, gift med Arild Lundberg, Stange.
2) Lars, f. 22/3 1922.
Bildegalleri
Bilder
Tjenestefolk og andre beboere
Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:
Husmannsplasser og utskilte bruk
Disse plassene ble skilt ut fra gården før år 1920:
Fraskilt er Lilleholm (18 øre) og en tomt til frk. Marta Stai.
Kilder
Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok[3][4] hovedkilde.
- ↑ Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne, 1897–1924 (søkbar utgave)
- ↑ Hedemarken sorenskriveri, SAH/TING-034/J/Ja/L0006: Skifteprotokoll, 1720-1732, s. 333b-334a i Digitalarkivet
- ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok II: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Grøtholm (Stange gnr. 103/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den. Se også: Om prosjektet • Eiendommer i Digital bygdebok for Stange • Matrikkelgarder |