Gullkløver i Østfold

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Gullkløver
Trifolium aureum Pollich
Erteblomstfamilien
Gullkløver BH.jpg
Eng, Roppestad i Torsnes
Kart og graf oppdatert: 05.11.2023
Trifolium aureum.png
68 av 228 5x5 km-ruter
Trifolium aureum 1.png
124 av 4680 km-ruter
132 av 445009 0,1 km-ruter
Først funnet: 1779
Sist funnet: 2023


Gullkløver, Trifolium aureum Pollich, er den største av de gule kløverartene vi finner i Østfold, men man finner den ikke ofte, og arten er nok sjeldnere nå enn før.

Hyppighet og utbredelse

Gullkløver vurderes i Østfold som ganske sjelden på 5 x 5 km skala , og spredt-vanlig på 1 x 1 km nivå. Arten er registrert i alle kommuner i Østfold, men det er en svak tendens til at funntettheten er størst nord i fylket; at utbredelsen er nordlig.[1][2]. Dette skyldes forholdsvis mange registrerte forekomster i jordbruksbygdene fra Øyeren i nord til og med Skiptvet i sør.

Økologi

Gullkløver er toårig. Vi finner den i tørre veikanter, på tørre, lysåpne bakke og i tørrenger. Den er lyselskende og trives i tørr, varm jord som ikke er direkte sur, og som er hyppig pvirket av en eller annen form for forstyrrelse. Blir nærings-innholdet for høyt, eller hvis marken ikke lenger påvirkes av forstyrrelse, utkonkurreres den av andre arter. Det er påfallende at den forekommer i størst mengde de første årene etter en tørkesommer, noe som sannsynligvis skyldes at arten har en frøbank som aktiviseres når mye av den konkurrerende vegetasjonen har tørket bort. Frøbank-egenskapene til arten er imidlertid ikke nærmere undersøkt. Sammenholdt med naturtypeinndelingen i NiN har gullkløver forekomster i Østfold i tørre og intermediært kalkrike utforminger av NiN-hovedtypen semi-naturlig eng (T32)[3], kanskje særlig hvis enga beites. I Østfold kan den også forekomme i områder med sterkt endret fastmark, som i NiN hovedtypene "Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng (T40)"[4], "Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng (T41)"[5] og "Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg (T42)"[6].

Oppdagelseshistorikk

Arten nevnes av Wilse (1779)[7] fra Spydeberg. I listen over arter "paa Eker eller hvilende Agre" skriver han (s. 110): T: Agrarium 10. Humle-Klever, ere sjeldne. "10" refererer til at arten også forekommer "paa Engebakker (Volde) hvor Luften med alle sine Afvexlinger virker meget".

Eldste herbariebelegg er fra 31/7-1844: "Lund i Ahremark" av Hans Christian Printz [8](HbO 431576[9], med duplikat HbTRH 154944[10]).

Utviklingstrekk, endringer i tid og rom

Gullkløver er en typisk hemerofil art, det vil si at den i all hovedsak forekommer på steder som er sterkt påvirket av  mennesker. Det gjør det vanskelig å vurdere om den er en opprinnelig vill art i Østfold, eller om den har fulgt med den menneskelige sivilisasjonen (anthropochor). I Karelen regnet Linkola (1916)[11] gullkløver som anthropochor; det samme gjelder Finland[12]. I Sverige anses den være spontan[13]. Nordhagen (1940)[14] anså det sannsynlig at gullkløver hadde kommet til Norge med grasfrø, mens Elven (2005) angir den som "heimleg"[15] (spontan). Uansett har arten en lang historie i Østfold.

Forvaltningsstatus

Gullkløver regnes som livskraftig (LC) i Norge[16]. I vurderingen til rødlista bemerkes imidlertid at "Arten har opplagt gått meget sterkt tilbake ved opphør av slått og beite og gjengroing på kulturmark, men fordi vurderingsperioden er så kort fanges ikke dette opp"[16]. Det påpekes altså en sterk tilbakegang, men mesteparten av tilbakegangen ligger såvidt langt tilbake i tid at dettte ikke fanges opp av kriteriene for rødlisting. Gullkløver vurderes som nær truet (NT) i Sverige[13] og Finland[12], mens det i Danmark er svært få gjenværende lokaliteter og regnes derfor som direkte truet (EN)[17].

I forhold til det store registreringsarbeidet som har blitt gjort etter 2000 er det forholdsvis få funn av gullkløver, så arten er nok i tilbakegang i Østfold på samme måte som i hele sitt fennoskandiske område. Voksestedene trues av gjenvoksning som følge av endret arealbruk, gjenvoksning og økt næringstilgang i vei- og jordekanter. Økt nedbør kan også påvirke den tørketilpassede gullkløveren negativt. I en regional rødliste synes det rimelig plassere gullkløver i kategorien nær truet (NT).

Referanser

  1. ↑ Gullkløver i Østfold på Artskart
  2. ↑ Kart og graf over gullkløver i Østfold.[1]
  3. ↑ Beskrivelse av NiN-hovedtypen Semi-naturlig eng
  4. ↑ Beskrivelse av NiN-hovedtypen "Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng (T40)"
  5. ↑ Beskrivelse av NiN-hovedtypen "Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng"
  6. ↑ Beskrivelse av NiN-hovedtypen "Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg"
  7. ↑ Wilse, Jacob Nicolai 1779. Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledn. deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende. - Schwach, Christiania. [Nytrykk 1920]. Digital versjon i Nettbiblioteket.
  8. ↑ Printz i Wikipedia
  9. ↑ Printz' belegg fra Aremark, HbO
  10. ↑ Printz' belegg fra Aremark i HbTRH
  11. ↑ Linkola, K (1916). "Studien über den Einfluss der Kultur auf die Flora in den Gegenden nördlich vom Ladoga-See. I. Allgemeiner Teil". Acta Societatis Pro Fauna et Flora Fennica. 45 (1): 1–429.
  12. ↑ 12,0 12,1 Gullkløver i finske artfakta
  13. ↑ 13,0 13,1 Gullkløver i svenske artfakta
  14. ↑ Nordhagen, Rolf. 1940. Norsk flora. Aschehoug, Oslo. 766 s. Digital versjon i Nettbiblioteket.[2]
  15. ↑ Lid, J. & Lid. D.T. (2005) Norsk flora. 7. utgave ved Reidar Elven. Det Norske Samlaget.
  16. ↑ 16,0 16,1 Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24.11.2021). Karplanter: Vurdering av gullkløver Trifolium aureum for Norge. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. [3]
  17. ↑ Dansk rødliste

Eksterne lenker

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Gullkløver_i_Østfold&oldid=2035390»