Gunnar Flåtten
Gunnar Flåtten (født 7. februar 1888 i Ramnes, død 28. mars 1960 i Borre) var sogneprest og prost med virke flere steder i landet.
Bakgrunn og utdanning
Gunnar Flåtten (etternavnet også skrevet Flaatten) var sønn av Laura Othilie (f. Kjølsrud 1843) i Våle og gårdbruker og bankkasserer Even Olsen Flåtten (f. 1848). Han hadde tre eldre søstre og to eldre brødre. Faren kom opprinnelig fra gården Flåtten i Bamble, men endte i Ramnes hvor han overtok gården Lefsrud etter sin onkel – samtidig som han fikk stillingen som kasserer i Ramnes Sparebank.
Etter endt skolegang gikk Gunnar en vinter på Skiringssal ungdomsskole før han i 1905 reiste til Kristiania. Her tok han middelskoleeksamen på ett år på Hauges Minde. Etter det tok han examen artium på to år i 1908 med karakteren "meget tilfredsstillende" på begge eksamener.
I Kristiania skal han ha blitt åndelig vekket da han leste filosofi og religionsfilosofi, og det falt ham derfor naturlig å velge teologi. I 1914 tok han teologisk embetseksamen med karakteren laudabilis.
Virke
I 1914 ble han utnevnt til sokneprest i Herefoss i Aust-Agder. Han fikk Etne soknekall i Sunnhordaland i 1920, og ble der i åtte år. I 1928 ble han utnevnt til prost i Dalane prosti, der han ble i syv år.
47 år gammel overtok han i 1935 Os soknekall i Midhordland prosti. Her feiret han og menigheten i juni 1940 hans 25 års virke som prest.[1]
Flåtten ble i 1946 utnevnt til sogneprest i Borre i Vestfold, der han tiltrådte 1. desember 1946. Alvorlig sykdom gjorde at han allerede i 1949 måtte søke avskjed etter legens råd. 1. august samme år fikk han avskjed i nåde fra sitt embete.
Einar Follum, residerende kapellan i Larvik, ble utnevnt som ny sokneprest, men han døde noen dager etter utnevnelsen, og Leif Dahle, som var residerende kapellan i Ålesund, ble da Borres neste sokneprest.
Familie
I 1918 giftet Flåtten seg med Anna Aaneland fra Mykland (født 8. august 1894, død 18. oktober 1957). Hun var datter av Anne og lærer og kirkesanger Frantz Aaneland. Paret fikk året etter sønnen Øyvind. Aftenposten omtalte i 1943 feiringen av parets sølvbryllup.[2]
Bygdebokforfatter Lillevold beskrev Anna slik: "Med sitt lyse og optimistiske livssyn og sin helhjertede kristentro har hun vært ham en god støtte i hans prestegjerning." I tillegg var hun aktiv i organisasjonslivet overalt hvor prestefamilien bosatte seg. Hun var med i styrearbeid i blant annet avholdslag, sanitetsforeninger, søndagsskoleforbund, misjonsforeninger og bondekvinnelag. Mot slutten av livet satt hun også i Borre herredsstyre for Venstre.[3]
Fotnoter
- ↑ Dalane Tidende 1940.06.24. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Aftenposten 1943.08.05. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Gjengangeren 1957.10.21. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Litteratur og kilder
- Lillevold, Eyvind: Borre bygdebok. Utg. A/S Gjengangerens Trykkeri. 1954. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Grimstad-posten 1918.08.05. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Norges geistlighet og andre norske teologiske kandidater i fast stilling i 1925. Utg. Hanche. 1925. Digital versjon på Nettbiblioteket. Navnet er her skrevet Flaatten.
- Studentene fra 1908. Utg. Grøndahl. 1933. Digital versjon på Nettbiblioteket. Navnet er her skrevet Flaatten.
- Studentene fra 1908. Utg. Malling. 1958. Digital versjon på Nettbiblioteket. Navnet er her skrevet Flaatten.