Hørtarennet

I bortimot 80 år har idrettsforeningen Ørn hatt sitt årlige familierenn, Hørtarennet, på Hørta seter. Det begynte allerede på slutten av 20-tallet med hopp og langrenn. I 1936 ble det innført slalåm. På 60-tallet var kun slalåm. Rennet ble fremdeles arrangert så sent som i 2006. Kanskje også senere?

Ørn hadde 100 års jubileum i 1996. I jubileumsboken side 177 er det et eget kapittel om Hørtarennet. Det er omtalt som en viktig tradisjon i klubben. På side 127 og 128 ser man navnene på de som har hatt napp i vandrepokalene.

Steinar Meen husker at Hørtabakken (hoppbakken) ble preparert en gang tidlig på 60-tallet, men at det ikke ble hoppet. Bakken lå på østsida myra nedenfor nyfjøset.

Slalåmbakken var øverst i sørjordet. Starten var helt øverst i beitet og innkomst var på myra 100-200 meter lengre nede. Rennet ble arrangert på en av de siste søndagene før påske og da kunne det være riktig så trivelig der med deilig sol.

Per Sverre Øvrum om Hørtarennet

Randi Øvrum i Hørtarennet på 60-tallet. Foto: Per Sverre Øvrum.

Per Sverre Øvrum er født i 1926 og husker hørtarennet fra før krigen. Han skriver slik:

Borti lia ved Hørta var det en hoppbakke. Jeg mener å huske at det var bygd opp et hopp, som kanskje kunne virke litt høyt. Ellers var det naturlig ovarenn, så en kunne velge hvor mye fart en torde å ta. Dette var jo før krigen, så hoppbakken ble iallfall brukt t. o. m. vinteren 1940. Jeg hoppa i bakken og var med i Hørtarennet, som var et klubbrenn. Men jeg kan ikke huske om jeg fikk noen premie. Unnarennet var ikke langt, og det var forholdsvis bratt. Vi hoppa vel 15-20 m. En ting husker jeg godt. Det var en voksen kar som tok i og lå godt på og landa på magen i bånn av bakken så lang han var. Der ble det bråstopp. Men han slo seg visst ikke. (Dette var forresten en gutt fra Siljan som tjente på en av gårdene på Myhrane. Han hette Harald Serkland.) Jeg har ingen bilder derfra. Jeg klipte den gangen ut bilder fra avisene, særlig fra skirenn, og lima de inn i ei kladdebok. Vi brukte hvetemelsklister som lim. Boka ble liggende i en pappeske på loftet hjemme på Myhra. Da jeg fant den igjen, hadde musa spist opp bildene, så der var bare papirrusk igjen. Limet var jo mat for musa. Den boka skulle jeg gjerne hatt! Etter krigen var jeg mye borte på skole, så jeg vet ikke om det ble hoppa i bakken. Men Hørtarennet med slalåm eller utfor har blitt arrangert helt til våre dager. Det var mange spreke damer i Ørn som konkurrerte der. (Kan nevne f. eks. Ingrid Ballestad (Lindgren), søstera Åse Ballestad (Augestad), Else Follaug (Lindgren), Else Kjestveit (Århus) m. fl.). To av mine døtrer har også vært med i Hørtarennet. Det er mange som har gode minner fra Hørta. Vi fikk jo komme inn i husene også.