Hadeland Kjøpmannsforening
Hadeland Kjøpmannsforening ble stiftet 10. mars 1898, og var en av landets første kjøpmannsforeninger. En av initiativtakerne og første formann var Anders Thingelstad (1860–1949). Foreningen ble dannet for kjøpmenn på Hadeland, som da besto av kommunene Brandbu, Gran, Lunner og Jevnaker, for å fremme samhold og samarbeid, gi impulser til nye tiltak og bringe under behandling saker av felles interesse.
Nitten landhandlere fra alle fire Hadelandskommunene betalte årskontingent på kroner 5,- for etableringsåret 1898. Etter en tid gikk kjøpmennene på Jevnaker ut av foreningen. Det ble for lange avstander til møtene i en tid uten buss og privatbiler. Omkring 1930 ble det dannet en egen Jevnaker Kjøpmannsforening.
Mellomkrigsårene
I årene rundt første verdenskrig lå Hadeland kjøpmannforeningens virksomhet nede før Olaf Haug tok initiativ til å gjenoppta arbeidet i foreningen. 30. januar 1921 ble det holdt møte hos O. Joh. Olsen på Jaren og her møtte 16 kjøpmenn. Olaf Haug ble valgt til ny formann, H. S. Hidem til nestformann, O. Joh. Olsen til kasserer, I. P. Rækstad til sekretær og Oscar Oulie til medlem av styret. På samme møtet ble det vedtatt å etablere et noteringsutvalg for å sikre ensartede, faste og mest mulig stabile priser. Utvalget startet sitt arbeid allerede samme dag og fastsatte blant annet prisen på farin til 2 kroner pr kg, lys engelsk sirup til 1,50 krone, mørk sirup til 1 krone.
Nedkonjunkturene i 1920-årene var vanskelig for kjøpmennene på Hadeland. Medlemmene inngikk avtale om kun kontantsalg, og ikke gi kreditt. Flere av medlemmene brøt denne avtalen og fortsatte å gi kreditt. Noe foreningen ikke kunne akseptere. De ville forbrukskreditten til livs. En annen sak som opptok foreningen var prisen på elektriske pærer. «Tilfeldige installatører» hadde bedre betingelser enn de faste kjøpmennene og det syntes de ikke var riktig.
På 1930-tallet bedret de økonomiske forholdene seg, og aktiviteten i foreningen var preget av den nye omsetningsavgiften som ble innført i 1935, diskusjoner om tariffestede lønninger og ensartede åpningstider. Før andre verdenskrig brøt ut med varemangel og «papirmølle» med rasjoneringsmerker, anvisninger, statistikk og mye annet. Det hører med at Hadeland kjøpmannsforeningen nevner spesielt kjøpmennenes innsats i motstandsbevegelsen i sitt eget 75-års jubileumshefte.
Etterkrigsårene
Etter gode år på 1950- og 1960-tallet gjennomgikk varehandelen en total omstilling. Landhandleriene med stort og variert vareutvalg, en landhandler påstod han hadde hatt 5000 vareslag, fikk konkurranse fra spesialforretninger, varehus og supermarkeder. Fra 1955 utvidet KEFAS, kjøpmennenes egen engros forretning sin kjørerute til å omfatte Hadeland. Dette hadde foreningen arbeidet for i mange år. Ordningen bidro til rasjonalisert og effektiv vareomsetning og en rekke lokale fellestiltak som faglig veiledning, markedsføring, reklame og teknisk bistand. I 1965 be K-merket lansert. K-kjøpmannen ble en institusjon og begrep med store muligheter for reklame. Dette var viktig for kjøpmennene som opplevde skjerpet konkurranse innen handelen.
75-årsjubileum
Ved 75-årsjubileet i 1973 ga foreningen ut et jubileumsskrift skrevet av Helge Stenersen. Han skriver: "Ikke bare varetilbud, varekvalitet og priser har endret seg totalt. Også driftsmåtene er fullstendig omlagt - transport, emballasje, markedsføring og varetilgang likeså. Det kan vel nesten sies at handelen - og de handlende - har vært i støpeskjeen uavbrutt i 75 år. Og ennå kan ikke prosessen sees å være fullført."
I 1973 fantes det cirka 160 store og små butikker på Hadeland, derav 55 landhandlerier, dagligvareforretninger og samvirkelag. Foreningens siste 25 år, fra 1973 til 1998, innebar voldsomme endringer i butikkstrukturen med sentralisering til tettsteder, kjeder og kjøpesentre. Mang en kjøpmann mistet kundegrunnlaget og måtte legge ned forretningen sitt.
Foreningens siste år
Siste formann i Hadeland kjøpmannsforening var Annie Eid fra Nordre Brandbu. Foreningen hadde ikke virksomhet de siste cirka 10 år og ble derfor nedlagt sommeren 1998 da foreningen var 100 år. Et siste felles tiltak fra foreningen og tidligere kjøpmenn var å bidra til en landhandel utstilling ved Hadeland Folkemuseum i 1999.
Foreningen var tilsluttet Norges Kolonial- og Landhandelforbund (NKLF), senere Dagligvareforbundet.
Foreningen ga i 1998 arkivet sitt til Opplandsarkivet avd. Randsfjordmuseet, ved Hadeland Folkemuseum.
Kilder og litteratur
- Opplandsarkivet avd. Randsfjordmuseet OAHF-00414 Hadeland Kjøpmannsforening. Se oppføring i Arkivportalen
- Stenersen, Helge, «Fra skreppehandel til supermarked. Hadelands kjøpmannsforening 1898-1973», Utg. Hadeland kjøpmannsforening, 1973.
- Lie, Finn, «Hadelands kjøpmannsforening 1898-1948. Oversikt utarbeidet til 50-års jubileet», Utg. Hadeland kjøpmannsforening, 1948.