Hagtorn i Østfold
Hagtorn er en hjemlig art som vokser på tørr-frisk næringsrik mark i Østfold.
| Hagtorn | |
|---|---|
| Crataegus monogyna Jacq. | |
| Rosefamilien | |
| Kart og graf oppdatert: | 12.2.2025 |
| |
| 59 av 228 5x5 km-ruter | |
| |
| 118 av 4682 km-ruter | |
| 112 av 445009 0,1 km-ruter | |
| Først funnet: | 1880 |
| Sist funnet: | 2025 |
Hyppighet og utbredelse
Hagtorn er hjemlig og er ganske sjelden i 5x5 km-skalaen og spredt - vanlig i 1x1 km-skalaen. Den har en vestlig til sørvestlig utbredelse og en del forekomster ved Glommavassdraget[1][2].
Økologi
Hagtorn vokser på innmark, sti-, vei- og skogkanter, berg, tørrbakker og åpen løvskog[3][4].
Oppdagelseshistorikk
Hagtorn omtales først av Johan Emanuel Wikström i 1828[5]. Hagtorn ble først samlet på Kråkerøy i Fredrikstad i 1880 av Elling Ryan[6].
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Forvaltningsstatus
Arten regnes som hjemlig og livskraftig (LC) i Norge[7].
Kilder og litteratur
- ↑ Stabbetorp, Odd. Hagtorn i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Artsdatabanken. Hagtorn i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart.
- ↑ Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. Norsk flora, 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.
- ↑ Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. Gyldendals store nordiske flora. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.
- ↑ Wikström, Johan Emanuel 1828. Årsberättelse om framstegen uti botanik for år 1827. - Kungliga Vetenskaps-academien. Stockholm.
- ↑ Ryan, Elling 1880. Herbarieark digitalt på GBIF.
- ↑ Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av hagtorn Crataegus monogyna for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.