Halshogging

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Skarpretterens utstyr inkluderte økser og sverd til halshogging, og jern til brennemerking.
Foto: Rune Aakvik (1991)

Halshogging er en henrettelsesmetode som utføres ved at hodet skilles fra kroppen med øks eller sverd. Den kan også utføres mekanisk, med en giljotin, men dette har ikke blitt gjort i Norge. Døden inntreffer som en følge av massivt blodtrykksfall og fullstendig mangel på oksygentilførsel til hjernen. Bevisstløshet inntreffer normalt umiddelbart, og den halshogde er hjernedød etter maksimalt noen sekunder.

I Norge var offentlig halshogging den vanlige henrettelsesmetode for sivile lovbrudd inntil dødsstraff i fredstid ble avskaffet. Den siste som ble henrettet med metoden i Norge var Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen, som ble henrettet i Løten 25. februar 1876 foran 3000 mennesker.

I Norge brukte man normalt øks, men sverd har også blitt benyttet enkelte ganger. Tradisjonelt har det vært slik at dømte av allmuen ble henrettet med øks, mens adelige fikk privilegiet å bli henrettet med sverd. Ved siden av symbolske sider ved dette – redskap kontra våpen – var det regna som langt sikrere at skarpretteren klarte seg med et hugg når sverd ble brukt. Det er en sannhet med modifikasjoner; det handler mer om at bare de med betydelig erfaring tok på seg henrettelser med sverd, og man henta i noen tilfeller inn en skarpretter annensteds fra. Når den vanlige skarpretteren skulle bruke sverdet, og var langt mer vant til øks, kunne det lett ende med feilhogg. Skarprettersverdet skiller seg fra et kampvåpen ved at det har to parallelle egger, og at det gjerne er ubalansert for å gi størst mulig kraft i hugget.