Halvor Åsheim
Halvor Åsheim, lærer og klokker, var født 1823 på Åsheim i Seljord. Far Torgeir Jørgensen var sønn av Ingeborg Jensdatter, som var kommet fra Telnes. Kona var Ingebjørg Halvorsdatter, Geirskvam. Olaf Sveinsson i Seljord var av samme slekta, mens bestefaren hans, Olav Åsheim var bror til Ingeborg Jensdatter.
Torgeir var en meget dyktig sanger. Fra Tor Bjørge i Seljord har man denne fortellinga: En gang var han med ham (gamle Torgeir) på julebesøk til sønnen i Flåbygd. Torgeir som da var om lag 70 år ble sittende heile natta og synge viser; ja, han var en mestersanger, fortalte Tor.
Halvor, som hadde en sterk dragning mot boka, reiste til Asker seminar der han ble kjent med den seinere stortingsmannen Knut Taraldsen. Lite forberedt som han var, måtte Halvor lese mye for å klare seg igjennom seminarietida. I 1847 tok han eksamen med karakteren «Dugelig». Beste resultatene fikk han i faga religion, bibelhistorie, historie, skriving og orgelspilling. Så snart han var heime fikk han huslærerpost hos Fredrik Nikolai Gjør, sogneprest i Bø og Lunde fra 1834 til sin død i 1865.
Klokker og lærer
I 1852 ble han tilsatt som klokker i Flåbygd og lærer ved fastskolen. Som lærer hadde han ord på seg for å være en usedvanlig god lærer som var særdeles god i skriving.
Den frivillige skolen på Saltevju (Saltevje) – best kjent som «storskolen» ble søkt av både eldre og yngre, men som naturlig var, flest yngre. De fortalte at Åsheim også drev en form for privatskole, der det ble satset på å videreformidle skrivekunsten til ungdommen. Elevene kom så langt borte fra som Seljord, der en av dem var søstersønnen Tor Bjørge. Men også Jørund Telnes, seinere kjent som dikter. Tor skal ha fortalt om vennen Jørund, at han var svært lærenem; han ville ha mye lekser, som han så bare leste over et par ganger for å kunne det.
Av elever fra Flåbygd minnes Tor Bjørge flere av gardbrukersønnene og Eivindskåsguttene. Andres Eivindskås emigrerte seinere til Amerika. Avisa «Telesoga» (fra USA) trykte i nr. 14 fra 1912 den gamle Jusureisvisa etter Andres, som hadde lært den av Åsheim. «Åsheim var en veldig god lærer, og han lærte oss mange viser», har Andres Eivindskås fortalt.
Åsheim satte lærerne fra seminariet i Asker veldig høyt. Især var rektor Knut Gislesen, som seinere ble biskop høyt verdsatt. Da han en gang fikk ord om at Gislesen var på besøk i heimbygda; Lokslid i Hjartdal, gjorde han seg et ærende dit – kun for å få en prat med favorittlæreren sin fra seminaret.
Vinje
Aasmund Olavsson Vinje sto høgt i kurs hos Halvor Åsheim. Denne respekten, ja beundringa førte til flere hovedstadsbesøk for Halvor, for slik å komme sammen med Vinje. Tor Bjørge har fortalt at en gang han besøkte ham, satt det en annen Vinjesokning hos Aasmund. Han hadde med seg ei stor nisteskreppe med lefser, ost og smør. Aasmund fikk sjølsagt også smake på nista, og skrøt uhemmet av den. «Denne osten er vel ysta på Steinshovd», sa han. Det viste seg at gjesten som het Aslak må ha vært Vinjes ungdomsvenn Aslak Uppistog-Vinje fra gården som Vinjes barndomsheim Plassen hørte under.
Fra 1873 ble Lunde eget lensmannsdistrikt. Dette ombudet søkte Halvor Åsheim, og herredsstyret innstilte ham som nr. 1, men Halvor Mæland fra Flatdal ble ansatt. Åsheim var og gjennom flere år medlem av herredsstyret, samt at han også var kommunekasserer for Flåbygd.
Halvor Åsheim ble ikke gift, til å stelle heim og klokkergård fikk han hjelp av søstera Tone. 24. september 1873 døde han.