Hans Berntsen (1870–1939)
Hans Heitmann Berntsen født 8. juli 1870 på gården Steinkjønnlia i Nord-Rana (nå Rana kommune), Nordland, død 30. november 1939 i Oslo var fagforeningsmann, Arbeiderpartimedlem og en stor talekunstner. Han ble i 1898 ansatt som omreisende agitator for Arbeiderpartiet og LO i det nordenfjeldske Norge, og starta over 400 fagforeninger. Som takk for strevet fikk han av Arbeidsmannsforbundets landsmøte bevilga en årlig pensjon, med et tillegg til å dekke legehjelp for en tiltakende sykdom.
I 1889 fikk Berntsen et stipend som gjorde det mulig for ham å begynne på Helgeland Amtsskole i Mosjøen. Der var han en ivrig debattant på diskusjonskveldene. Han skrev, diktet «Teori og praksis» og fikk det trykket opp i 500 eksemplarer som han solgte for 10 øre stykket. Men et slikt «socialistisk og gudløst skrift» ble ikke godt mottatt blant borgerskapet i byen. De henvendte seg til sokneprest Amundsen, som satt i skolestyret, og forlangte at diktet skulle beslaglegges og eleven utvises fra skolen – promte! Etter mye om og men ble utvisningskravet fraveket, men restopplaget ble beslaglagt.
Berntsen døde etter årelangt sykeleie i 1939. Da hadde han vært arbeidsufør helt siden 1916, og fra samme år hadde Arbeidsmandsforeningen bevilga ham en årlig pensjon. En slik pensjon er Berntsen alene om å ha oppebåret. Det forteller kanskje mer enn noe annet hvilken betydning arbeidet hans hadde for spesielt forbundets medlemmer.[1]
Familie
Han var sønn av husmann og fisker Bernt Adolf Bang Jenssen og Birgithe Pedersdatter. Han giftet seg med Anna Knudsen i 1899 og de fikk tre barn sammen.
Utgivelser
- En lang rekke artikler i Social-Demokraten og Arbeidsmanden
- Berntsen, Hans: Teori og praksis. Dikt. 1890. [2]
Ettermæle
Med tilslutning fra samtlige fagforbund og fagforeninger over hele landet reiste Rana faglige utvalg en bronsestatue i helfigur av ham, laga av Finn Eriksen (etter utkast av Bjarne Restan). Den ble avduka 1. mai 1958 på Hans Berntsens plass i Mo i Rana.[3]
En bauta over ham ble avduka 17. oktober 1946 på Nordre Gravlund i Oslo.
I 2023 regisserte Nils Gaup filmen Sulis 1907, et historisk drama inspirert av virkelige hendelser som endra Norge. Berntsen er blant de portretterte i denne filmen om arbeideropprøret i Sulitjelma. [4]
Referanser
- ↑ Grunnstrøm, Gunnvald: Hans Berntsen Opprøreren og pioneren. I Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie, nr. 2, 1980, s. 7–26. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie. 1980, nr. 2, s. 11–12. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Vakker høgstidsstund da statuen av Hans Berntsen ble avduket i Mo. «Jo større sak, tyngre tak, dessto større seier.» Rana Blad, fredag 2. mai 1958, s. 6. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Gaup, Nils (regi): Sulis 1907 - trailer. Premiere 6. oktober 2023. Besøkt 24.10.2023.
Kilder og litteratur
- Berntsen, Harald: Agitatoren Hans Berntsen – Hans inntog og uttog. Bygningsarbeideren (Oslo : 2003). 2023 Nr. 2, s. 18–19. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Berntsen, Harald: Hans Berntsen i Norsk biografisk leksikon. snl.no. Besøkt 24.10.2023
- Forfang, Åsmund: Hundre år med et smelteverk : en beretning om livet i Kopperå. Kopperåstiftelsen, 2000. ISBN 8299559618. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Grunnstrøm, Gunnvald: Hans Berntsen Opprøreren og pioneren. I Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie, nr. 2, 1980, s. 7–26. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Odlaug, Kåre: Norsk arbeidsmandsforbund gjennom 60 år. 1. Tiden, 1955, i kapittelet «Gjennombruddet» er Berntsen omtalt på s. 543–556. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Vakker høgstidsstund da statuen av Hans Berntsen ble avduket i Mo. «Jo større sak, tyngre tak, dessto større seier.» Rana Blad, fredag 2. mai 1958, s. 6. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Hans Berntsen i Historisk befolkningsregister.