Hans Bjørnstad (1928–2007)

Hans Bjørnstad i det siste og avgjørende hoppet. Langt og stilrent. 68 meter, 18,5 - 18,5 -18,5.  Bildet utlånt fra Hans Bjørnstad i 1998.

Den norske hopptroppen i Chicago 15. januar 1950, 20 dager før VM i Lake Placid. Hans Bjørnstad har vunnet et stort renn med Thorbjørn Falkanger og Arnfinn Bergmann på de neste plassene. Sittende fra venstre: Christian Mohn, Arnfinn Bergmann, Hans Bjørnstad og Asbjørn Ruud. Bak fra venstre: Vidar Lindboe-Hansen, Thorbjørn Falkanger, Petter Hugsted og Georg Thrane.  Bilde utlånt fra Hans Bjørnstad i 1998.  (Bildet er nedskalert pga begrensninger)

Skiveteranene Ocsar og Henry Gjøslien løfter Hans Bjørnstad og bærer ham over Drammensbrua fram til Børsen, hele tiden under enorm jubel fra folkemassene.   Bildet utlånt fra Hans Bjørnstad i 1998.

Hans Bjørnstad (født 18. mars 1928 i Lier, død 24. mai 2007) var skihopper. Han representerte drammensklubben Drafn og ble i 1950 verdensmester i Lake Placid, USA.

Som så mange gutter i Lier, hadde Hans hatt flere muligheter til å finne en hoppbakke. I Vivelstaddalen var det ikke mindre enn fem. Olabakken var den største. Der kunne hopperne sette nedslag ved 20 meter. Hopping var en del av guttenes vinter. Rett etter skoletid kom skiene fram, og de la i vei til en av bakkene, der de var helt til mørket falt på.

1939 meldte Bjørnstad seg inn i Drafn, trukket med av vennen Per Nilsen. På den tiden fikk han også de første hoppskiene, med tre renner og kandaharbindinger. I 1940 var han med i sin første konkurranse, der han både vant klassen og Damenes gavepremie. Veien framover syntes allerede da å være lagt.

Med i VM-troppen

I mars 1948 fylte han 20 år og rykket opp i A-klassen. Bak seg hadde han flere gode prestasjoner som juniorhopper. Han gjorde en fin debut, ble kretsmester for Buskerud Skikrets Drammen og Omegns skikrets, tok 5. premie i Vikersundbakken og 6. premie i Holmenkollen.

Forsesongen 1948/49 ble ikke god, men ved avslutningen kom resultatene. Han vant de to mønstringsrennene til VM i Drafnkollen og Skuibakken. I det tredje rennet i Holmenkollen tok han 6. plass. Han burde nå være en sterk kandidat til hopplaget til Lake Placid.

Våren 1949 tok Norges Skiforbund ut de seks kandidatene som skulle danne VM-troppen: Thorbjørn Falkanger, Arnfinn Bergman, Asbjørn Ruud, Petter Hugsted, Vidar Lindboe-Hansen og Georg Thrane. Hans Bjørnstad sto på 7. plassen, som reserve. Skiforbundet hadde lagt hele sesongen til grunn. Den svake forsesongen gjorde utslaget.

Sommeren 1949 startet han et intenst treningsopplegg. Han skulle vise Skiforbundet at han også kunne komme tidlig i form. Og treningen ga resultater. I hoppbakkene i Kongsberg og på Konnerud hoppet han godt. Han var nå i like god form som ved sesongens slutt det samme året. Prestasjonene var lagt merke til av styremedlem i Norges Skiforbund og internasjonal hoppdommer, Hansten Johansen fra Lier. Var det likevel en åpning?

Morgenen onsdag 28. desember 1949 ringte telefonen hos Ivar Bjørnstad på Sandaker gård i Lier. Det var Hanstein Johansen som kom med en oppløftende melding: Hans skulle møte i Skuibakken for å hoppe sammen med VM-troppen. Skiforbundet ville studere ham nærmere. Drafngutten innfridde. Sammen med Thorbjørn Falkanger hadde han dagens lengste hopp på 79 meter. Etter hopprennet var det styremøte i Skiforbundet. Der satte Johansen alt inn på at Hans skulle bli den syvende hopperen på laget. Og han lykkes.

I Lake Placid

Før rennet søndag 5. april 1950 ble den norske laglederen Birger Ruud hyllet som hoppsportens største navn gjennom tidene. Etter talen åpnet han rennet med et hopp på 61,5 meter.

I USA var Christian Mohn tatt ut som den åttende hopperen. Spenningen var stor. Norge hadde et godt lag. Ville de innfri? Petter Hugsted var først ut, men han hoppet ikke langt nok. Vidar Lindboe-Hansen hoppet også for kort og urent. Så lød hornblåserens signal for den tredje nordmannen, Hans Bjørnstad. Alt klaffet. Et langt svev på 68,5 meter og stilkarakterene 18,5-18-18,5. Det var en blid lagleder som møtte Hans da han kom opp mot overgangen med skiene på ryggen. En sånn til, Hans! sa Birger Ruud.

Den unge nordmannen med nr. 14 på brystet gjør seg klar i den andre og avgjørende omgangen. Vil nervene holde til nok et perfekt hopp? Han konsentrerer seg, bestemt på å satse alt. Så et par kraftige spenntak ut fra stillaset og raskt ned i sin karakteristiske, dype hvilestilling. Satsen treffer perfekt. Kjapt kaster han kroppen fram og skyter ut over kulen. En liten saks tar han hurtig inn. Flyter rolig på luftpresset, tøyer inntil han tar bakken i et fullkomment nedslag. En vill glede jager gjennom kroppen. - Her ser dere nok dagens verdensmester! roper speakeren. Han har tatt en sjanse. Ennå står det 31 hoppere igjen.

Noe senere er det klart. Hans hadde klart ”en sånn til”. Seieren var fortjent. Han var i en særklasse denne dagen. Norge har fått en ny verdensmester i spesielt hopprenn, den knapt 22 år gamle Hans Bjørnstad fra Ski & Ballklubben Drafn og Sandaker Lier. Det var en populær seier. Han tok også den eneste gullmedaljen for Norge i dette mesterskapet. Hans Bjørnstad hadde kvittert for Skiforbundets uttaking. En uttaking som hadde funnet sted i tolvte time.

Kl. 21.30 norsk tid ble han intervjuet av reporter Rolf Kirkvaag i NRK, og på premieutdelingen samme kveld var han naturlig nok midtpunktet for pressefotografer og journalister. Hopperne bar ham på gullstol. Et stort øyeblikk for den unge liungen. Det norske laget hadde innfridd. Syv hoppere blant de ti beste og med gull til Hans og bronsje til Arnfinn Bergmann.

Et folkehav i Drammen

Lørdag ettermiddag 18. februar 1950 landet hopptroppen på Fornebu. Dagen etter var det velkomstfest for verdensmesteren fra Drafn. Hans Bjørnstad kom til Drammen stasjon kl. 18.30 etter å ha vært med toget fra Kjellstad. Utenfor stasjonsbygningen var flere tusen mennesker samlet, og begge fortauene på brua var tettpakket av folk da skiveteranene Henry og Oscar Gjøslien bar ham på gullstol fram mot Børsen. Det ble en parade under ellevill jubel. Rundt torget var folkemengden, så stor at all trafikk en tid stoppet opp.

Etter en stund var all oppmerksomhet rettet mot Børsens balkong. Så sto han der sammen med formannen i Drafn, Jørgen Furuseth. Formannen holdt en kort tale etterfulgt av et sterkt jubelbrus. Og opp mot den unge idrettsgutten, som sto i giv akt i skinnet fra faklene, tonet nasjonalsangen.

Kilder og litteratur

• Basert på en artikkel av John Willy Jacobsen på det nedlagte nettstedet historieboka.no.
• Fra NRKS arkiv: Rolf Kirkvaags intervju av Hans Bjørnstad
• Buskerud skikrets på Wikipedia
• Jacobsen, John Willy: Sånn var det den gangen. Drammen 1999