Hans Christian Ostrøs minnepris

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Hans Christian Ostrøs minnepris ble opprettet etter avdøde Hans Christian Ostrø (1968-1995), som ble tatt som gissel og drept av en gruppe som kaller seg Al-Faran. Initiativet til en minnepris ble tatt av billedhogger Finn Henrik Bodvin i 1995, og året etter ble det oppretta et fond. Prisen ble delt ut første gang i 1997. Den skal i utgangspunktet deles ut årlig, men det er enkelte år den ikke har blitt delt ut.

Prisen deles ut til en kunstner som har markert seg som brobygger mellom forskjellige kulturer, eller til enkeltpersoner som har gjort en innsats mot vold, terrorisme og brudd på menneskerettene. Minneprisen er i tillegg til en pengesum på NOK 50 000 en bronsestatuett av Albert Schweitzer, utført av billedhuggeren Leo Cherne.

Mottakere

  • 1997: Erik Bye fikk prisen for sitt arbeid på tvers av geografiske og kulturelle grenser.[1]
  • 1998: Karoline Frogner fikk prisen i 1998, for blant annet å ha laget den prisbelønte dokumentaren «Mørketid» om norske kvinners møte med nazismen og tyske konsentrasjonsleire.
  • 1999: Ingen utdeling.
  • 2000: Maria Fuglevåg Warsinski fikk prisen for å gjennom sitt filmarbeid sette søkelyset på vold, terrorisme og krig, spesielt i Øst-Europa.[2]
  • 2001: Øystein Wingaard Wolf fikk prisen for å bygge broer gjennom sitt forfatterskap.[3]
  • 2002: Anne-Tove Vestfossen fikk prisen for brobygging gjennom kunst, og spesielt hennes innsats overfor barn.[4]
  • 2003: Per Spildra Borg fikk prisen for sitt langvarige virke i europeisk teaterliv.[5]
  • 2004: Hege Rimestad fikk prisen for sitt engasjement mot vold og terrorisme og sitt arbeid for menneskerettigheter.[6]
  • 2005: Namaa Alward fikk prisen for sitt virke som skuespiller, som i 1987 førte til at hun måtte flykte fra Irak.[7]
  • 2006: Åsmund Gylder fikk prisen for det mulitkulturelle uttrykket han skape gjennom fredsprosjektet «One People».[8]
  • 2007: Margareth Olin fikk prisen for sitt idealistiske engasjement og sitt humanistiske arbeid som filmskaper.[9]
  • 2008: Ingen utdeling.
  • 2009: Ingen utdeling.
  • 2010: Johannes Joner fikk prisen for sitt kunstneriske arbeid, spesielt for innsatsten for voldtatte og mishandlede kvinner i Kongo.[10]
  • 2011: Tom Hatlestad fikk prisen for sin fotoutstilling «På sporet av frihet».[11]
  • 2012: Cecilie Ore og Bibbi Moslet for sine operaoppsetninger som satte søkelys på dødsstraff, fundamentalisme og kvinneundertrykking.[12]
  • 2013: Ingen utdeling.
  • 2014: Ingen utdeling.
  • 2015: Helle Siljeholm og Sara Christophersen fikk prisen for sin innsats for brobygging gjennom dans.
  • 2016: Ingen utdeling.
  • 2017: Moddi fikk prisen i 2017 for sitt arbeid med albumet Unsongs og boken «Forbudte sanger». Albumet er en samling der han tolker sanger som enten har blitt forbudt eller utsatt for sensur på annet vis i sine respektive opphavsland.
  • 2018: Emilie Beck fikk prisen for sitt arbeid med dokumentarserien Stuck.
  • 2019: Ingen utdeling.
  • 2020: Janne Hoem fikk prisen for sitt kunsteriske virke som brobygger.

Ble bare 27 år gammel

Hans Christian Ostrø ble drept 27 år gammel av en muslimsk gruppe i Kashmir. Den unge nordmannen ble tatt som gissel, og den 13. august 1995 ble han halshugd av gruppen som kaller seg Al-Faran.

Referanser

  1. Asker og Bærums budstikke. 1997-08-14. Digital versjonNettbiblioteket.
  2. Østlands-Posten. 2000-11-22. Digital versjonNettbiblioteket.
  3. Adresseavisen. 2001-11-28. Digital versjonNettbiblioteket.
  4. Fædrelandsvennen. 2002-11-15. Digital versjonNettbiblioteket.
  5. Tønsbergs Blad. 2003-11-13. Digital versjonNettbiblioteket.
  6. Aftenposten. 2004-11-24. Digital versjonNettbiblioteket.
  7. Sunnmørsposten. 2005-11-23. Digital versjonNettbiblioteket.
  8. Nationen. 2006-11-23. Digital versjonNettbiblioteket.
  9. Akershus Amtstidende. 2007-11-22. Digital versjonNettbiblioteket.
  10. Nationen. 2010-11-23. Digital versjonNettbiblioteket.
  11. Sunnmørsposten. 2011-11-24. Digital versjonNettbiblioteket.
  12. Aftenposten [morgen]. 2012-11-28. Digital versjonNettbiblioteket.

Kilder og litteratur