H. T. Heftyes barnehjem

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Heftyes barnehjem»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Heftyes barnehjem i 1914. Idag er dette området villa- og bygårdsbebyggelse, men huset ligger der fortsatt
Foto: Ukjent/Oslo museum

H. T. Heftyes barnehjem i Kirkeveien 173 ble stifta under navnet Henrik Thomassen Heftyes barneherberge i 1914, i en bygning oppført i 1913, ark. Oscar Hoff. I 1937 endra hjemmet navn til senere H. T. Heftyes barnehjem. Barnehjemmet ble stifta med midler fra cand. theol. Henrich Thomassen Heftyes legat, men ble drevet av Oslo kommune, og vergerådet og fattigvesenet hadde fortstrinnsrett til å fylle plassene. På forskjellige tidspunkt har hjemmet hatt plass til mellom 42 og 51 barn i alderen 1-3, inkludert spedbarn. Bygningen er idag barnehage.

Ifølge kommunale tilsynskort var hjemmet en treetasjes murbygning. Den er beskrevet slik:

3 etasjes murbygning. Kjelleretasjen: Vaktmesterleilighet. Kjøkken og spisesal for betjeningen. Vaskeri og fyrrom. 1. etasje: Spedbarnssal for 12 barn. 2 stuer for småbarn henholdsvis for 10 og 8 barn, 1 lekesal, stellerom. kontor, bestyrerinneleilighet på 2 rom. Assistentrom, 2 betjeningsrom, 1 bad, melkekjøkken. 2. Etasje: 2 sovesaler på 10 barn hver. 2 lekerom og 2 stellerom. Anretning, 4 rom for betjeningen, derav 1 tomannsrom. 3 etasje: 8 betjeningsrom, 1 bad, vaskerom og systue.

Da hjemmet ble nedlagt i 1975, ble det begrunne med at "Utvalget for vurdering av behov og målsetting ved utbygging av barnevernsinstitusjoner" (Egelandsutvalget) hadde konkludert med at egne instituajoner for spedbarn og småbarn burde avvikles, fordi overgangen fra hjem til institusjon er veldig belastende for barn i denne aldersgruppa, og at barnas behov for voksenkontakt er lettere å dekke i mindre institusjoner.

Bestyrere

Agnes Røise var bestyrer for Heftyes barnehjem fra 1945 til hun slutta i 1965.[1] I hennes periode var det 27 ansatte ved barnehjemmet. En barnepleierske som jobba der i denne perioden, fortalte til det kommunale granskningsutvalget for barnehjem i 2005 at barna var mye ute i hagen og lekte, og at de hadde bøtter, spader og husker i hagen. Hun fortalte også at de voksne ofte var nede på gulvet og lekte med barna, og at de ofte tok med barna ut på tur både i arbeidstida og på fritida.

I ett av Røises første år som bestyrer, i 1948, hadde en av de ansatte bundet fast ett av barna til senga. Røise ble som ansvarlig kritisert for dette, og hendelsen fikk pressedekning. Røise uttalte at hun beklaget at hun ikke hadde lagt et ettertrykkelig forbud mot å binde fast barna. Dette ser ut til å være den eneste alvorlige omtalte hendelsen i denne perioden.

Andre opplysninger

  • Olga Imerslund var tilsynslege for barnehjemmet fra 1958.[2] Alle nye barn ble undersøkt da de flytta til Heftyes. I tillegg var legen på besøk en gang i uka, samt ved behov. Fra 1954-1975 var det en person som var "fastlege" for barna.
  • Barna fikk tannbehandlingen sin fra ZZ
  • De lærte også opp barnepleiestudenter.[3]
  • Ernst Magne Johansen vant i 1948 konkurransen om utsmykning av barnehjemmet. Konkurransen ble utlyst av Kunst i skolen blant elevene ve Kunst- og håndverksskolen. Utsmykninga skulle skje i form av et maleri.[4]
  • I 1954 fikk Nils Langhelle en kasse bananer i gave fra Banan-Matthiesesen. Han sendte følgende svar: "I min stilling som handelsminister er det ikke mulig å ta imot en slik gave. Jeg har derfor tillatt meg på Deres vegne å gi kartongen som en gave til Heftyes barnehjem. Kvittanse fra bestyrerinnen følger som vedlegg."[5]

Ettermæle

Ifølge tilsynsrapportene ble hjemmet ofte ominnreda, oppussa og modernisert. Da Oslo kommune i 2005 granska forholdet ved kommunens tidligere barnehjem, konkluderte de med at det ikke var kjent noen fysiske overgrep fra institusjonen, men at den som styrte hjemmet i perioden 1965-1968 bevisst unnlot å følge råd fra tilsynslegen, noe som kan ha gjort at barn ble sjuke. I tillegg ble praktisk arbeid prioritert foran kontakt med barna i denne perioden.[6]

Litteratur

  • Helen Børsterud: Barneverninstitusjoner benyttet av Oslo kommune 1954-1993 : gransking av overgrep, omsorgssvikt, tilsyn og tvangsplasseringer. Oslo, utvalget 2005.
  • G. Wiesener: Barnevernet i Norge: En oversikt. Bøhler og Larsen, Oslo 1948. Digital versjonNettbiblioteket

Referanser

  1. Studentene fra 1918
  2. Norges Leger: 1967. Digital versjonNettbiblioteket S. 226
  3. Bjønnes m.fl. Yrkesorientering for ungdom. Halvorsen og Larsen, Oslo 1950. Digital versjonNettbiblioteket
  4. Arvid Møller: Ernst Magne Johansen: Et kunstner portrett. Tvedestrant 2003. Digital versjonNettbiblioteket
  5. Egil Helle. Nils Langhelle: En politisk biografi. Tiden, Oslo 1991, s 87. Digital versjonNettbiblioteket
  6. Helen Børsterud: Barneverninstitusjoner benyttet av Oslo kommune 1954-1993 : gransking av overgrep, omsorgssvikt, tilsyn og tvangsplasseringer. Oslo, utvalget 2005.