Herbergåsen skysstasjon

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Herbergåsen skysstasjon ble en tid benyttet som navn på kafeen ved E16. De gamle skysstasjonene var nok lokalisert på respektive gardstun lenger i sør. Ukjent fotograf og årstall.

Herbergåsen skysstasjon lå på et høydedrag øst for Oppåkermoen i Nes kommuneRomerike, på grensen til Sør-Odal. Her var det først kiosk, seinere kafé.

Kafé

Navnet kan lett oppfattes som en skysstasjon fra «gode, gamle dagen», den gang hest og vogn var viktigste skyssmiddel langs postvegene – eller kongevegene – om man vil. Bak navnet skjuler det seg imidlertid en kafé – eller vegkro – lokalisert på Herbergåsen på Kongsvingervegens nordside. Det startet imidlertid med en kiosk i 1929, etablert og drevet av fru Magna Hagen (1885-1963). Kioskbygningen brant ned sensommeren 1933, og ble like etterpå erstattet av en større tømret bygning hvor fru Hagen hadde kafé – Herbergåsen kafé.

Bygningen ble utvidet flere ganger, og i etterkrigstid overtok datter og svigersønn kafedriften – kombinert bilverksted og bensinstasjon like ved. I 1974 ble kafeen solgt. Det var de nye eierne som endret navnet til Herbergåsen skysstasjon. Det er antydet at navnet var inspirert av at Magna Hagens kunder den første tiden hovedsakelig var vegfarende med hest og vogn som hvilte og spiste der.

En ny eier som overtok i 1995 endret navnet til Herbergåsen kro, men allerede 12. august 1996 brant bygningen, og Vegvesenet tillot ikke gjenoppbygging av trafikksikkerhetsmessige grunner. I stedet kom senere Åsen café i tilknytningen til bensinstasjonen på sørsiden av Kongsvingervegen, benevnt E16.

Postkart fra 1785. Skyss- og gjestegardene Kjølstad og Bjertnes merket med rødt, postgardene Vågstad og Oppåker med blått, og Nes kirke med grønn farge. Pontoppidan/Kartverkets historiske arkiv.

Skysstasjon ved Herbergåsen

Kafénavnet kunne imidlertid like gjerne ha vært inspirert av «ekte» skysstasjoner, for området ved «åsen» har gjennom historien hatt skysstasjon – og gjestegård – helt til ordningen ble avviklet. Kongevegen fra slutten av 1600-tallet på nordsiden av Glomma gikk gjennom Nes-bygda, og fra slutten av 1700-tallet hadde bygda to samtidige stasjoner – likevel slik at ansvaret ble fordelt på gardene i området. I vest var stasjonene lokalisert rundt Vormsund – sundet over Vorma, og kildene nevner gardene Kjølstad og Vormsund som skyss- og gjestegarder.

I øst – ved Herbergåsen – har kongevegen (hovedvegen) hatt flere traseer. Den eldste gikk nær Glomma, og på kart fra 1785 er Bjertnes oppgitt som skyss- og gjestegard. Så kom det først en trasé litt lenger nord, men da det viste seg at bakkene ble for bratte, kom det ytterligere en trasé nord for denne. Det er vel den som i dag er avmerket som Gamle kongeveg, og delvis fortsatt i bruk som navn på eksisterende veg på Oppåkermoen.

Andre kilder viser at bruket Råholt (under garden Heberg, store) hadde skyssansvaret i 1827. I 1846 er ansvaret delt mellom Heberg (lille) og Råholt, mens i 1879 – og etter at jernbanen hadde overtatt mye av post-, person-, godstrafikken, oppgis Øvre Bjertnes som skysstasjon.

Så gjenstår å nevne at Kartverket benytter skrivemåten Hebergåsen – som matcher med de formelle matrikulerte gardsnavnene, men lokalt benyttes like fullt Herbergåsen. Også på flere eldre kart er skrivemåten Herbergåsen. Ved avisomtaler gjennom tidene er da også denne skriveformen som er benyttet i rundt 95 prosent av oppslagene.

Postvegen (kongevegen) i 1822 gjennom østre Nes fram til Dysterud bru og grensen mot Sør-Odal. Kartverkets historiske arkiv.

Postgarder

Fra 1752 er det dokumentert at Postverket selv organiserte posttransporten mellom Kristiania og Kongsvinger, og som embetsmann i ruta, hadde sognepresten rett til å benytte tilbudet for sin korrespondanse. Samtidig ble det opprettet postgarder underveis som hadde ansvar for transport en del av ruta. I 1785 var Vogstad og Oppåker postgårder i Nes.

På Nordre Vogstad lå også bygdas første poståpneri med navnet Næs på Romerike poståpneri, og overtok oppgaven fra sognepresten inntil det i 1836 ble flyttet til garden Vormsund. Det ble nedlagt 1862 i forbindelse med åpning av flere nye poståpnerier langs jernbanelinja, men ble gjenopprettet året etter på garden Lillerommen. Navnet Vormsund er fra 1935.

Skysstasjoner generelt

Se kort forklaring under Sør-Odals skysstasjoner om skyssvilkår generelt og om andre stasjoner på Kongsvingervegen.

Kilder og litteratur

  • Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av gardsmatrikler, panteregistre, gamle kart og aviser, samt reisehåndbøker. Artikkelen er senere utvidet og supplert med ny informasjon av samme forfatter, og da også med nyttig informasjon mottatt fra Reidun S. Opsahl.