Hjelp:Kunstig intelligens på Lokalhistoriewiki

Dette er retningslinjene for bruk av kunstig intelligens på Lokalhistoriewiki. De vil komme til å bli endra, fordi dette er et område hvor alt beveger seg raskt. Siden er sist oppdatert 14. januar 2025, se historikken for detaljer. Innspill tas gjerne imot på samtalesida.

Kunstig intelligens (KI) har blitt et viktig verktøy for mange, også for en del brukere på Lokalhistoriewiki. Fordi dette er et forholdsvis nytt verktøy, der bruken kan få utilsiktede konsekvenser, har vi laget noen retningslinjer for bruk av KI på Lokalhistoriewiki.

Våre retningslinjer er i stor grad basert på de interne retningslinjene på Nasjonalbiblioteket. I den første seksjonen på denne sida får du presentert en tilpassa versjon av disse. Det er naturlig nok forskjell på retningslinjer for ansatte i NB og for frivillige bidragsytere på Lokalhistoriewiki, så de kan ikke være helt identiske. I tillegg forsøker vi å rette dette tydeligere inn mot Lokalhistoriewiki. Under en rekke punkter i den første seksjonen får du de generelle retningslinjene, sammen med noen kulepunkter som kan gjøre det lettere å tolke og bruke.

Vi tar også med noen betraktninger om spesielle utfordringer i arbeid med historieskriving på et digitalt leksikon.

I og med at KI er i sterk utvikling, blant annet gjennom arbeid med norske språkmodeller på Nasjonalbiblioteket, må man regne med at disse retningslinjene vil komme til å endre seg over tid.

Bruk KI som støtte for egne ferdigheter

Vi oppfordrer til å bruke KI først og fremst som støtte under forskningsarbeidet du gjør når du skal skrive en artikkel. Det er to viktige grunner til at vi ønsker at du skal skrive så mye som mulig av artikkelen selv, framfor å få KI til å skrive den for deg:

Mange KI-verktøy har blitt matet med opphavsrettslig beskytta materiale (se også et punkt om dette lenger ned). Vi vil være sikre på at teksten er din tekst, slik at du har rett til å dele den under fri lisens.
Kunstig intelligens kan fortsatt ikke erstatte menneskelig erfaring. Særlig når du skriver om ditt eget hjemområde, eller om et tema du engasjerer deg sterkt i, vil du kunne bringe inn helt andre perspektiver enn KI. Et av målene for Lokalhistoriewiki er at folk skal skrive sin egen historie.
KI kan hjelpe til med oversettelse av tekster på andre språk.

Erfaring med KI

Vi anbefaler at man prøver ut KI på forskjellige måter før man bruker det i historieskriving. Forskjellige KI-verktøy gir forskjellige resultater, avhengig av hvordan de er modellert og hva slags materiale de er trent på. Ved å eksperimentere litt først, kan man finne det verktøyet som gir best resultater.

Prøv ut flere verktøy (som Microsoft Copilot, ChatGPT osv). Gi dem gjerne samme oppgave, og se hvordan de løser det.
Bruk KI på et tema der du allerede kjenner svaret – da er det lettere å se om du får et godt svar, eller om KI'en tar feil.

Nasjonalbiblioteket gir i utgangspunktet ikke anbefalinger om hvilke verktøy man bør benytte, verken når det gjelder KI, slektsforskningsprogram, bilderedigeringsprogram eller annet. I dette tilfellet er det grunn til å advare mot enkelte aktører.

Vær spesielt varsom med KI-modeller der det ikke står en kjent utgiver bak (f.eks. Microsoft, Google osv.). De kan ha skjulte hensikter.
Vi anbefaler ikke å bruke Grok, KI-modellen som er knytta til X (tidligere Twitter). Denne modellen blir bevisst styrt til å ha en politisk agenda, som i 2025 blant annet har vist seg i holocaustfornektelse, rasisme og kvinnehat. Dette er et særdeles dårlig utgangspunkt for å skrive objektive, leksikalske artikler.

Respekter opphavsretten

Vi oppfordrer alle til å respektere opphavsretten ved å ikke mate opphavsrettsbeskytta materiale inn i KI-verktøy. Materiale i Nettbiblioteket som er merket med frie lisenser (public domain eller cc-by) kan brukes. Det samme gjelder materiale fra frie kilder som Wikipedia, men som hovedregel ikke for eksempel stoff fra nettaviser.

Ikke mat inn tekst, bilder, film eller annet materiale som er beskytta av opphavsrett i KI-verktøy.

Husk at KI gjør feil og har begrensninger

KI er ikke perfekt. Den kan være trent med dårlig materiale, og den kan «hallusinere». Det betyr at den i sin iver etter å komme med riktig svar finner på ting. Det har vært en rekke eksempler på at KI for eksempel finner på kilder som ikke eksisterer. KI-verktøyene er også i forholdsvis liten grad trent på norsk materiale, og sliter derfor med å forstå norske forhold. Dette gjelder ikke minst i historisk sammenheng.

Dobbeltsjekk informasjonen. Dette gjelder også behovet for å sjekke at oppgitte kilder faktisk eksisterer, og at de sier det KI'en påstår at de gjør.
Se etter feilslutninger, faktafeil, unøyaktigheter og sammenblandinger i svaret fra KI-verktøyet.

Vær åpen om bruk av KI

Dersom KI-verktøy har spilt en vesentlig rolle i arbeidet med en artikkel, ber vi om at du oppgir dette i seksjonen for kilder og litteratur.

Under kilder, skriv hvilket KI-verktøy som er brukt dersom det utgjør en vesentlig del av arbeidet.
Dersom et bilde eller en film/animasjon er laget med KI eller endret med KI, oppgi dette både på filsiden og i bildetekst (se også eget punkt om bilder under)
Dersom du bare har brukt KI som «samtalepartner», til lesing av mindre mengder eldre skrift eller til å finne noen kilder som du så bearbeider selv, trenger du ikke å oppgi dette.

Ikke del sensitiv informasjon med KI-verktøy

Mange av KI-verktøyene har gode retningslinjer for bruk av sensitiv informasjon, men det er også fare for at den kan komme på avveie.

Ikke del informasjon som er beskytta av personvernlovgivning. Selv om du har fått eller selv kan gi samtykke må du være forsiktig med dette. Dette gjelder både tekst og audioviselle medier.
Hvis informasjon kan føles sensitiv, men ikke er beskytta av lovverket, må du allikevel gjøre en vurdering av om det er etisk forsvarlig å legge det inn.
Se Lokalhistoriewiki:Personvern for våre retningslinjer for publisering av sensitiv informasjon og liknende på Lokalhistoriewiki.

Generell etisk bruk av KI

Vi ser at KI brukes av en del aktører for å spre falsk informasjon eller skade andre. Dette er ikke å tråd med forskningsetiske prinsipper, og det kan også føre til svært negative konsekvenser for KI i framtida.

Ikke mat inn opplysninger du vet er falske i KI.
Ikke bruk KI på en slik måte at det kan være til skade for andre, eller på måter som bryter eller omgår lover og regler i samfunnet.

Spesielt om bilder og andre audiovisuelle medier

KI brukes blant annet til å fargelegge eldre bilder, og til å lage nye bilder, filmer og animasjoner. Her er det viktig å være oppmerksom på at bilder i en historiefaglig sammenheng ofte ikke bare er illustrasjoner, men også kilder. Ved å fargelegge et eldre bilde kan man gi helt feil inntrykk, for eksempel ved at fattigslige klær i ufarga ull blir fargelagt slik at de ser flottere ut – eller motsatt. Se også punktet om å være åpen om bruk av KI lenger opp.

Dersom du fargelegger et bilde med KI – eller med andre verktøy for den saks skyld – ber vi om at du også gjør originalen tilgjengelig. Helst bør også originalen lastes opp på Lokalhistoriewiki, men minimumskravet er ei lenke til bildet på et annet nettsted.
Dersom du redigerer et bilde med KI, se nøye etter om KI har gjort utilsiktede endringer. Det er rimelig uproblematisk å for eksempel fjerne rastrering og skader. Hvis man selv kunne ha gjort tilsvarende retusjeringer i et bildeprogram, og målet er å komme nærmere originalbildet eller å gjøre bildet tydligere, har man brukt KI på en måte som ikke vesentlig avviker fra retusjeringer vi har vært vant til i lang tid. Man må være oppmerksom på at de fleste varianter av KI lager bildet på nytt hver gang, og kan finne på å legge inn elementer som ikke var der. KI kan også finne på å endre utseendet til personer og liknende.
Dersom du lager et bilde, en lydfil, en film/animasjon eller liknende med KI, ber vi om at du tenker nøye gjennom om dette er en god illustrasjon i et leksikon, eller om den kan gi feil inntrykk av et historisk emne.

Spesielt om oversettelse

KI har blitt langt bedre på oversettelse enn den var tidligere, men kan også gjøre feil. Kritisk lesing av resultatet er derfor viktig.
KI-modellene er i liten grad trent på eldre språkformer. Det er altså vanskelig å få et godt resultat hvis man ber om oversettelse av f.eks. 1500-talls dansk til moderne norsk. Som så mye annet, er dette et spørsmål om trening, og det vil nok komme bedre muligheter etter hvert.