Lokalhistoriske sjangre
Sjanger kan bety to ting i tilknytning til lokalhistorie. På den ene side er lokalhistorie i seg selv en sjanger (disiplin) innen historiefaget, akkurat som globalhistorie, sosialhistorie, forsvarshistorie eller kvinnehistorie. På den annen side kommer lokalhistorien til uttrykk gjennom ulike sjangre som gards- og slektshistorie, årbøker og andre. Det er denne betydningen av sjanger-begrepet som skal drøftes her.
Sjangre
Feltet deles gjerne i eldre sjangere, typisk topografisk-historiske beskrivelser og beskrivelser fra nasjonalhistorien, og beskrivelser som oppstod med det lokalhistoriske gjennombruddet som skjedde på 1900-tallet. Blant disse er:
- Bygdebok
- Gards- og slektshistorie (bosetnings- og befolkningshistorie)
- Generell bygde-, by- og regionshistorie
- Sektorhistorie
- Lokal bedrifts-, organisasjons- og institusjonshistorie
- Årbøker og andre periodika
Andre sjangre
Det kommer hvert år ut en mengde lokalhistoriske publikasjoner som ikke lar seg innordne i kategoriene ovafor. Det kan være
- fotobøker fra lokalsamfunnet
- biografier og personlig memoarlitteratur
- samlinger av ymse tradisjonsstoff.
- kulturhistoriske vegbøker og andre turhandbøker
Ei stor og viktig gruppe er vitenskapelige avhandlinger om lokalt avgrensa emne - hovedoppgaver (masteroppgaver), doktoravhandlinger og andre publikasjoner skrevet av vitenskapelig tilsatte ved universitet og høgskoler. Du finner bibliografisk informasjon i NLIs base Hovudoppgåver 1985-2000. Se også en nærmere omtale av lokalhistorie som universitetsfag.