Hokksund Arbeiderforening

Foreningens 25-årsjubileum i 1910.

Hokksund Arbeiderforening er en politisk forening som står tilsluttet Øvre Eiker Arbeiderparti og Det Norske Arbeiderparti. Den ble stiftet 28. mars 1885 i et møte på Ødegaardssalen under navnet Haugsund Arbeiderforening. (Navnet ble endret til Hokksund Arbeiderforening da stedsnavnet ble endret i 1920).

Helt fra starten var arbeiderforeningen politisk engasjerte og støttet partiet Venstre og andre som var kritiske til unionen med Sverige og en sterk kongemakt. Samtidig la foreningen vekt på debatt og folkeopplysning, men også sosialt samvær.

Haugsund Arbeiderforening tok initiativ til organisasjonen «Buskerud amts arbeiderforeninger», som holdt sitt stiftelsesmøtet i Hokksund 27. mai [[1888]. Dette var også en venstreforening, men den ble seinere en forløper for Buskerud Arbeiderparti.

I 1897 fikk foreningen sitt eget lokale, da den kjøpte Hus no.33 i Haugsund. Lokalet ble innviet 17. mai 1897 og ble kjent som Gamle Arbeidern.

Foreningen sto sentralt i framveksten av arbeiderbevegelsen både i Øvre Eiker kommune. I spissen for dette sto blant annet Anders Jensen Horgen, som seinere ble ordfører i Nedre Eiker og stortingsrepresentant, og Gunstein Anderson, som ble Arbeiderpartiets første ordfører i Øvre Eiker kommune. Begge nevnes som støttespillere for statsminister Christopher Hornsrud, som også var født på Eiker.

Årene omkring 1920 var en dramatisk periode i foreningens historie, og i flere år var den radikale kommunisten Eugene Olaussen toneangivende. Ved bruddet mellom kommunister og sosialdemokrater i 1923, valte imidlertid Hokksund Arbeiderforening fortsatt tilknytning til DNA.

Arbeiderforeningen hadde også en sentral rolle i det lokale kulturlivet, blant annet ved at den fra 1920 drev kino i Gamle Arbeidern. Demme bygningen brant 3. april 1938. Foreningen startet umiddelbart med oppføringen av et nytt forsamlinghslokale, tegnet av arkitektfirmaet Rinnan & Tveten Frode Rinnan og Olav Tveten. Den nye Arbeidern ble innviet 19. august 1939.

Under andre verdenskrig ble bygningen rekvirerert av den tyske okkupasjonsmakten, som brukte den som sitt hovedkvarter på Øvre Eiker. I mai/juni 1945 ble den imidlertid en av forlegningene til Hjemmefrontsoldatene på Eiker.

I etterkrigstida har Hokksund Arbeiderforening hatt en viktig rolle i lokalpolitikken, som ett av de største lokallagene i Øvre Eiker Arbeiderparti. Sentrale medlemmer var blant andre ordfører og seinere rådmann Oskar Kaas, varaordfører August Holst, ordfører Henning Thorgersen og stortingsrepresentant Åse Klundelien.

I 1986 overdro Hokksund Arbeiderforening Arbeidern vederlagsfritt til Øvre Eiker kommune mot at den skulle «fungere som kulturhuset til beste for kommunens innbyggere». Bygningen er imidlertid fortsatt foreningens samlingssted. Hokksund Arbeiderforening deltar fortsatt aktivt i lokalpolitikken, holder medlemsmøter og andre arrangementer og har en sentral rolle i markeringen av 1. mai i Hokksund.

Kilder:

Ek, Bent: Arbeiderbevegelsen på Øvre Eiker Utg.1994.