Hoppbakker i Sandefjord

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Hoppbakker var det tidligere mange av, både større og mindre, i Sandefjord kommune. Under er en oversikt over noen av dem. Flere av dem eksisterer ikke lenger. Den store hoppinteressen som var tidligere er for lengst borte.

Hjertåsbakken

Hopprenn i februar 1948.

Hoppbakken ble innviet i 1940 og var en 50-meters bakke. Imidlertid forfalt bakken i krigsårene og stillaset måtte rives i 1948. Ved hjelp av kommunale midler fikk man reist hoppbakken igjen i 1954 – denne gangen med impregnerte materialer.

Det var i 1970-årene en del aktivitet i anlegget, men interessen dabbet av. I første del av 1980-årene hadde bakken forfalt så mye at stillaset utgjorde en sikkerhetsmessig fare. Det ville koste bortimot en halv million å sette den tilbake i forsvarlig stand. Det ble derfor i 1988 bestemt at hoppbakken skulle rives.

Sverdstadkollen (STIF-bakken)

Sverdstadkollen.

Sverstadkollen, også kalt STIF-bakken, var en hoppbakke på Breidablikk i Sandefjord. Den ble offisielt åpnet 13. februar 1966. ”Hoppgeneral” John Syvertsen ledet åpningsseremonien, og Sandars ordfører Einar Abrahamsen klippet snoren som markerte åpningen, før en flaggborg med fem av STIFS unge hoppere satte utfor unnarennet. 450 tilskuere trosset det kalde og sure været for å overvære åpningsrennet med 151 hoppere fra hele Østlandet. Torleiv Lysvold fra Helgerød IL ble rennets beste hopper, mens STIFs egen Thormod Engvik satte den første bakkerekorden med et hopp på 29,5 meter.

Bakken var oppført i stål, med treverk i ovarennet, og selve hoppet støpt i betong. 3000 dugnadstimer var lagt ned av foreldre og STIFs egne hoppere før bakken sto ferdig. Bakken var et populært samlingssted og bidro til at distriktet hadde mange unge, lovende skihoppere på 1960-tallet. I januar 1966 fikk bakken installert lysanlegg med 12 lyskastere. Ovarennet fikk etter hvert også belysning.

Snøfattige vintre på 1980-tallet gjorde sitt til at interessen ble borte og hoppbakken forfalt. Men i 1994 ble det igjen hoppet i Sverstadkollen etter at bakken på ny hadde blitt satt i stand. I 2013 ble det besluttet at bakken skulle rives for å gi plass til et anlegg for skilek.

  • Fra den offisielle åpningen 13. februar 1966.

    Fra den offisielle åpningen 13. februar 1966.

  • John Syversen overleverer bakken til STIF.

    John Syversen overleverer bakken til STIF.

Lystadkollen

De som sto bak Lystadkollen, var Store Bergan Idrettslag. Det var stor aktivitet i denne hoppbakken på 1930-tallet. Det kan nevnes at et guttehopprenn i 1938 samlet 200 hoppere og stor publikumstilstrømning. Den var på slutten av 1930-tallet den eneste gode treningsbakken i Sandefjordsdistriktet. Imidlertid forfalt hoppbakken såpass mye etter hvert, at man i 1956 bestemte seg for at bakken ikke skulle settes i brukbar stand igjen.

Virikkollen

Virikkollen var en hoppbakke i Sandefjord som ble offisielt åpnet i mars 1948. Hoppbakken ble etablert av Store Bergan Idrettslag og drevet fram av noen ildsjeler i idrettslaget. Bak lå et stort antall dugnadstimer.

Stillaset og hoppet ble laget av materialer som for det meste ble hugget i forbindelse med etablering av en ny idrettsplass. Unnarennet ble planert med tanke på at det skulle være nok en 10 cm tykt snølag. Bakken ble tegnet av bakkekonsulent Tunold Hansen, Kongsberg fra Skiforbundet. Kritisk punkt lå på 35 m og hopplengden på rundt 40 m.

Virik-kollen ble tatt ned i 1963, og området der bakken lå, er nå boligområde.

Amtsskirenn i Virikbakken

Virikbakken

Vitikbakken ble også kalt «Salmakeren» eller «Salmakerbakken». Dette navnet hadde den fått etter salmaker Christoffer Pedersen som drev salmakerforretning på Virik. Sandefjord Turn og Idrettsforening, STIF, disponerte bakken og kjøpte grunnen av salmaker Pedersen i 1917. Virikbakken lå noen meter nord for den senere Virikkollen. Det første hopprennet med oppbygget fartstilløp ble avviklet i 1916, mens den offisielle åpningen fant sted i 1918.

Bakken ble etter hvert dårlig vedlikeholdt og stillaset blåste overende i 1938. Grunnen ble i 1954 solgt til Store Bergan Idrettslag. Området utgjør nå (2024) Virik Idrettspark og boligfeltet «Salmakerløkka».

Getherbakken

Innvielse av Gether-bakken 1963

Getherbakken ble bygget av brødrene Nils og Harald Gether. Hoppbakken ble bygget på  Brønnum og sto ferdig i 1956. I 1960 ble bakken bygget om til å ha to tilløp. I det ene kunne det hoppes fra 7 til 12 meter, og i det andre kunne man hoppe 16-17 meter. Den ombygde hoppbakken sto ferdig i januar 1961.

Lefsrødbakken

Lefsrødbakken var en hoppbakke på Lefsrød i Kodal. Bakken ble bygd i 1920 i regi av Kodal I.L. og ble på den tiden ansett som en stor bakke med en bakkerekord på 44,5 meter.

Den fylte etter hvert ikke lenger kravene til en profilert bakke og man ønsket seg også en litt mindre bakke. Dermed begynte man på planene med Trollsåsbakken. Lefsrødbakken var i bruk til 1952 da man arrangerte et avslutningsrenn med flere kjente personer.

Trollsåsbakken

Trollsåsbakken i Kodal etablert av Kodal I.L. og innviet 4. januar 1954. Bakken forfalt etter hvert så mye at den ikke var til å hoppe i, men på slutten av 1960-tallet begynte man å arbeide med å gjenreise bakken. Hoppbakken ble satt i stand med nytt stillas og lysanlegg, og sto ferdig i 1972. Bakken var en mellomstor bakke med et K-punkt på 32 meter. I tilknytning til Trollsåsbakken, ble det også bygd to mindre hoppbakker.

I 1983 ble bakken restaurert. Det siste offisielle hopprennet i Trollsåsbakken var i 1992, og bakken ble revet i januar 2007.

Møylandbakken

I regi av Andebu Idrettslag, ble Møylandbakken bygd rundt 1920. Stillas ble bygd i 1923 som gjorde at hopplengdene økte til over 30 meter. Et nytt stillas kom i i 1932, og det ble stadig gjort utbedringer.

Som så mange hoppbakker, hadde også Møylandbakken perioder med mindre aktivitet og bakken forfalt. I februar 1946 åpnet man igjen bakken etter at man hadde gjort omfattende utbedringsarbeider. Bakken var nå en bakke der man kunne hoppe rundt 45 meter. Etter hvert kom det også lys i bakken.

Mot slutten av 1950-tallet bygget man en mindre bakke i tilknytning til den store. Kort tid etter at denne sto ferdig, ble den store Møylandbakken fjernet. Midt på 1970-tallet ble også den lille bakken fjernet.

Kilder og litteratur


Sandefjord lokalhistoriske senter logo.jpg Artikkelen inngår i Sandefjord Lokalhistoriske Senters prosjekt på Lokalhistoriewiki. Wikiens brukere kan fritt redigere og utvide artiklene. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hoppbakker_i_Sandefjord&oldid=2151703»