Huk (Oslo)
Huk, Hukodden, er en badeplass og et parkområde lengst sør på Bygdøy i Oslo.
Eldre historie
Bygdøy tilhørte i tidlig historie Hovedøya kloster. Etter reformasjonen ble Bygdøy Ladegård lagt under Akershus slott. Halvøya ble kalt Ladegaardsøen. Det var stiftsamtmannen i Akershus som styrte denne. På 1700-tallet hadde gården dårlig økonomi, og det ble besluttet å forpakte, eller bygsle bort deler av eiendommen. De første forpaktningene gikk til høye embedsmenn. Noen andre betrodde personer fikk også bygsle eiendommer. En slik betrodd person var tilsynsmannen eller arbeideren Jacob. Hans to barn fikk hvert sitt område ved Huk, den gang skrevet «Huug» og «Huch». Fiskeren Kittel Jacobsen fikk den søndre delen, kalt Huk, Dorthe Jacobsdatter den nordre delen, kalt Hougen. Kittels del var på 40 mål. (Matr.nr. 341 Fisker Kittel Jacobsen – Huk øvre og nedre.) I 1802 har denne samlede eiendommen matrikkelnummer 341.
Kittil Jacobsen må ha bygd et nokså stort hus med uthus og en liten kjøkkenhage. Dette skjedde trolig i 1793, slik vi også kan lese det i pantebok for Akershus.
Eiere på 1800-tallet
Det er en del uklarheter knyttet til eierforholdene for Huk i de nærmeste årene framover. Det ser ut til at eiendommen blir overtatt av Ole Taraldsen som beholder den delen av eiendommen der huset står, og Lars Pedersen den andre delen i 1805 samme år som Kittel døde. Men i følge «Arvefeste og forpaktningsløkker» på Ladegårdsøen fra 1802 i Christian Holts 2. beretning om Bygdøy Kongsgård, har disse to mennene eiendommen Kittilstuen på 60 mål. Den har matrikkelnummer 343. Det kan kanskje tenkes at disse to personene da bygslet både Kittilstuen og Huk på til sammen 100 mål?
I 1806 overtok Jens Christensen Lilleøen en eller begge disse delene av Huk-eiendommen. Det har ikke latt seg gjøre å finne ut/tolke hvem han kjøpte fra. Det ser også ut til å ha vært et eierskifte i 1807. Der leser vi at Kittel selger til Jesper Jespersen, men vi kan ikke se at det er Jespersen som seinere videreselger gården. Og Kittil døde to år tidligere. Det kan være snakk om to eiendommer slik det framgår ovenfor, selv om det ved neste salg er 40 mål på det som selges videre.
I 1808 kjøpte Hans Ernst Kinck (ikke forfatteren) den trolig opprinnelige 40 mål store eiendommen fra Lilleøen. Han bodde nok ikke der selv.
Fire år seinere, i 1812, solgte Kinck Huk til Ole Gregersen. Samme år selger Ole en kvart del (?) av eiendommen videre til Trond Michalsen. Denne delen skal ha vært innhegnet for seg selv, og grenset til Lars Pedersens jord i nord, mot øst til rådmann Tingstads «kløhave» og mot syd til den delen som Gregersen selv beholdt. Det solgte arealet skal ha vært omkring 19 til 20 mål. Ole Gregersen bodde på Huk med sin familie. Neste eier ble Hr. fullmektig Andreas Bang i 1826.
Det finnes en «Mandtalsliste for Søndre Westbygdens District» fra «Aar 1834». I følge denne bor det 8 personer på eiendommen Huug. En «gaardmand», Johannes Olsen med kone, Marie, og tre døtre. Sammen med dem bor også enkemannen/arbeidsmannen Peder Olsen. Trolig separat fra disse bor et ektepar Berg. Det er vel grunn til å tro at ingen av disse er eiere.
I matrikkelen fra 1838 ser vi at vaktmester Berg bor på Huk nedre, og på Huk Øvre bor klokker Stubergh.
I 1841 er det grosserer Tidemann som eier Huk. Og i 1855 kjøper generalkonsul Faye eiendommen. Kanskje hadde Faye eiendommen fram til 1921, men det kan også ha vært andre eiere i denne perioden?
Badeplass
Aker kommune kjøpte området i 1921. Badeplassen er en av de mest populære i Oslo. På Huk er det også strandrestaurant, i et bygg som opprinnelig ble bygd som badehus for Vidkun Quisling under andre verdenskrig.
Omkring hele Huk-området var det satte opp et gjerde i den tiden Quisling regjerte på Villa Grande som han kalte Gimle. Da ble Paradisbukta en populær badestrand. Huset som Kittil Jacobsen bygde, var sikkert endret en del opp gjennom årene, men det sto fram til Vidkun Quilsing beordret det revet.
Umiddelbart etter frigjøringen i 1945 åpnet Oslo kommune en campingplass på Huk, kalt Huk Camping. Denne ble lagt ned etter at Bogstad Camping åpnet i 1959 og senere Ekeberg Camping.
På en tange nordvest for Hukodden er det naturiststrand.
Kilder og litteratur
- Oslofjorden.com: Huk naturiststrand, Bygdøy.
- Huk på Store norske leksikon
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Holden, Finn: Historien om Bygdøy, Oslo 2016.
- Holden, Finn. (2016). Historien om Bygdøy. Oslo: Dreyer s. 29, 31, 34, 35, 42
- Fra Ladegaardsøen til Bygdøy : utgitt til 75-årsjubileet av Selskapet for Bygdø vel (1947) s. 21
- FT 1801 for Aker prestegjeld: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058216001437
- Kittil Jacobsens død: Oslo fylke, Aker, Ministerialbok nr. 10 (1786-1809), Døde og begravede 1805, side 348, døde http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7683&idx_id=7683&uid=ny&idx_side=-345
- Jens Christensen Lilleøen overtar eiendommen - Pantebok for Aker nr. I 7, f. 172 https://www.digitalarkivet.no/tl20080929230750
- Lilleøen til Kinck: Pantebok for Aker nr. I 7, f. 172 http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21017&uid=ny&idx_side=-170
- Kinck til Gregersen: Pantebok for Aker nr. I 7, f. 514https://www.digitalarkivet.no/tl20080929231092
- Salg av del av eiendommen fra Gregersen til Michelsen: Kilde: Pantbok for Aker I 7, f. 520 1812 http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21017&uid=ny&idx_side=-522
- «Mandtalsliste for Søndre Westbygdens District» fra «Aar 1834».
- Matrikkel 1838 : https://rhd.uit.no/matrikkel/mtliste1838.aspx?knr=0218&nmnr=249
Følgende personer har bidratt til historien på 1800-tallet:
- Terje Forsberg
- Eivind Kinck