Hulløy (Hamarøy gnr. 247)
| Tømmervik (lulesamisk: Ulli) | |
|---|---|
| Fylke: | Nordland (lulesamisk: Nordlánnda) |
| Kommune: | Hamarøy (lulesamisk: Hábmer) |
| Gnr.: | 247 |
Gnr. 247 Hulløy ligger på Hulløya, omtrent midt i Tysfjorden, ved Hellemofjordens, Grunnfjordens, Mannfjordens og den Indre Tysfjordens utløp. Hulløy ligger på øyas østre side, og grenser mot Borg i sørvest og Sommerset i nordvest. På den andre sida av fjorden i øst ligger gårdene Storå og Tørnes.
Gårdens navn lar seg ikke uten videre utrede. Oluf Rygh skrev i 1905 at gårdens gamle navn Wlfføen eller Ulvøen må være uriktig. ”Hulløy” kommer trolig av en avlyd fra ordet ”hellir”, som vi finner igjen i navn som Helland og Hellemofjorden. På bakgrunn av denne avlyden av navnet Hull antok Rygh at navnet stammet fra den første perioden av vår tidsregning.
Jordsmonnet på Hulløy består av mineraljord fra isavleiringer på tidligere havbunn, og med innslag av organisk materiale og forvitringsjord fra øyas egen fjellgrunn. Boniteten regnes derfor å være middels til høy.
Hulløy i de eldste tider
Med sin lokalisering midt i Tysfjorden har Hulløy vært en svært sentral gård bakover i tida. Vi har ingen nøyaktige tall på når de første samiske bosetterne kom hit, men det er gjort arkeologiske funn på gården fra 800-tallet. Under en ekskursjon til Tysfjord i 1910 fant professor Schreiner et skjelett i ura over Risvika. Den samiske levningen skal ha vært innsydd i never og lagt på en trenaglet pulk. Den samiske kulturen med på å påvike øya i århundrene som fulgte, men på grunn av et sviktende kilde-grunnlag er det vanskelig å kartlegge den førreformatoriske perioden nærmere.
1600-tallet
Eiendomsforholdene for Hulløy i det 17. århundret er svært spesielle, hvor det bare finnes noen få tilsvarende tilfeller i Nord-Norge. I denne perioden, og fram mot 1800-tallet, eksisterte det to former for eiendomsrett. Den ene ble administrert gjennom statsforvaltningen, mens den andre ble administrert av samene selv. Den samiske eiendomsfordelingen går i dag under navnet finneodelen. Rettighetene innebar at samiske gårder, som i utgangspunktet ikke var i noens private eie, kunne hendes videre til andre samer, uten statens innblanding. Kontrasten er det dansk-norske statlige leilendingssystemet der gårder ble bygslet til enkeltpersoner for en bestemt periode. Om denne gikk bort i løpet av kontraktstida ville den gjenværende familien kunne bli tvunget til å flytte fra gården.
Fra midten av 1600-tallet ble det utøvet et stadig sterkere press fra København om å avskaffe de samiske rettighetene. Prosessen, som tiltok på 1660-tallet gikk inn i sin siste fase rundt 1759, men først i 1780 var alle gårdene i Tysfjord regnet for å være statens eiendom. Det statlige eieransvaret ble innført i det gården var bosatt av nordmenn, og disse betalte skatt til kongen. Det som skiller Hulløys historie fra de fleste andre samiske gårdsbruk i Nord-Norge, er at gården er blant de få som har fått tilbakeført finne-odelrettighetene etter først å ha mistet dem til kongen. Fra å være regnet som kongens eiendom i 1661, ble gården i 1667-matrikkelen tilbakeført til finneodel-systemet. Dette finner vi kun igjen på gårdene Kjøpsvik, Rørvik og Tømmervik her i Tysfjord. Fra skattelister og manntall ser vi for øvrig at Hulløy gjorde dette statusskiftet to ganger. I 1671 ble gården solgt som en del av kong Fredrik III avtale med Joachim Irgens, og var i årene 1671 til 1678 regnet for hans eiendom. Oversikten over treårstake for 1687 til 1689 forteller at Hulløy var kongelig matrikulert gods. Matrikkelen for 1723 forteller så at gården igjen var å regne som en finnerydning. Denne statusen ble beholdt fram til 3. juni 1761, da gården, etter Kammerkollegiets Ordre av 31. mars 1759, fikk besøk av en befaringskommisjon som nedtegnet kriter-iene for skyldsettinga.
En medvirkende årsak til at gården skiftet status fra kongelig matrikulert eiendom til finnerydning kan være at Hulløy lå øde i store deler av perioden 1660-1690. Da gården igjen ble bosatt rundt 1700, var det av samisk befolkning. Fraværet av bumenn kan ha vært med på å tillate ei videreføring av finneodelen.
De første brukerne
Av det vi finner av kildemateriale blir Laurids Lauredzen oppført som leilending på Hulløy i 1652. Dette året betalte han ½ pund og 5 skilling i avgift for å drive gården, som nå var å regne for kongens eiendom. Til tross for gårdens status var Laurids same. Landkommisjonen for 1661 fant også at Lauridz Laursen var bosatt her. Han hadde nå tatt hele gården i bruk, som totalt var skyldsatt for 1 pund.
Jordeboka for 1664 og 1665 oppfører Suend Poulsen som eneste bruker av Hulløy, som fremdeles var regnet for å være krongods. Han var trolig ikke bosatt på eiendommen, men brukte den til gressleie. Hvorfor Hulløy i denne perioden blir benevnt med ”Wlfføen kaldes och Kiøbsnes”, kan ha en sammenheng med at Suend Poulsen Var bosatt på Kjøpsnes, og at Hulløy, eller deler bruket, dermed var å regne for et underbruk av denne gården.
Matrikkelen for 1667 oppgir Suend Poulsen, Morten Nielsen og Lauritz Gundersen som brukere av finnejorden og rydningen Hulløy. Matrikuleringskommi-sjonens anslag over stedets beskaffenheter oppførte at gården kunne så 3 tønner korn. Husdyrholdet ble satt til 8 kyr, 28 sauer, 12 geiter og 1 hest. Derfor ble gården skyld satt til 4 pund. At gårdens verdi ble firedoblet på over en periode på 5-6 år, forteller oss at de tre brukerne Suend, Morten og Lauritz må ha utbedret gården betraktelig.
Til tross for gårdens antatte pot-ensial ser det ut til at Hulløy i flere peri-oder ble forlatt av brukerne. I manntallet for 1671 blir eiendommen oppført som en ødegård. Fra 1673 til 1678 var gården igjen drevet av Suend Poulsen, men vi kan anta at bruken ikke strakk seg lenger enn til gressleie. Jordebøkene fra 1682 til 1688 forteller at gården igjen lå øde.
På 1690-tallet får vi gjennom sjøfinneskattemanntallet opplysninger om at den samiske befolkningen nå var vendt tilbake til gården. I 1691 var Olle Olsen og Joen Sifuertsen bosatt her. Dette året betalte de to ½ riksdaler hver seg i skatt. Seks år senere, i 1697, finner vi at Joen fremdeles drev gårdsbruk på Hulløy, nå sammen med Niels Ericksen og Guttorm. De tre ble samme år avkrevd for 6 riksdaler og 1 skilling hver seg. Gjennom en leiermålssak fra 1889 vet vi også at Pouell Suendsøn, Suend Poulsens sønn, var gift og bosatt på gården. Etter å ha giftet seg med Tone Erlandsdatter samme år, slapp paret unna videre straffefor-følgelse med til sammen 3 riksdaler, 1 ort og 12 skilling i bot.
I sjøfinneskattemanntallet for 1714 er Olle Stephensen og Anders Olsen registrert som gårdens to brukere. I 1717 var de to borte, og gården ble drevet av Arent larsen. Den stadige utvekslingen blant brukermassen kan være tegn på flere ting, men vi kan anta at dette hovedsakelig har å gjøre med gårdens manglende ressurser og at 1600-tallets sjøsamiske bosetning var mindre bofast enn hva vi finner blant de senere ”fiskerbøndene”.
1700-tallet
Den første store registreringa av Hulløy på 1700-tallet kom gjennom matrikkelen i 1723. Finnerydninga var nå bosatt av Olle Stephensen, Joen Ericksen og Arent Larsen, som hver betalte 18 skilling i skatt. Arent f. ca 1690, giftet seg i 1720 med Marit Joensdatter f. ca 1695. Etter 1735 fikk de barna Lars, Siri f. 1732, Gullic f. 1735, Joen f. 1737 og Erik 1739. Etter Marits død giftet Arent seg på ny i 1740 med Ragnhild Arnsdatter. Hulløy ble disse årene drevet med 5 kyr og 23 sauer. Det var i tillegg mulig å høste korn tilsvarende 3 tønner og 1 skjeppe. Av naturlig rikdom ga skogen det som trengtes av brensel, og fisket i fjorden gjorde det mulig å sette mat på bordet. I 1723 ble gården ansett for å ha gode solforhold, men at jorda var temmelig våt og tunglendt. Den ble derfor sett for å være bedre egnet til beitemark enn til korndyrking. Herav ble Hulløy taksert til 2 pund og 6 skilling.
Underslag?
Jacob Olsen f. 1724, var gift og bosatt i Hulløy med Ane Paulsdtr f. 1726. I årene på gården fikk familien ni barn, hvorav fire gikk bort i tidlig alder. Jacob var i årene 1760 og 1761 ansatt som oppebørselmann for den svenske lappeskatten i Tysfjord. Ved sommertinget 1763 ble han innstevnet av skatteinnkreveren fra Hamarøy for underslag og utroskap. Blant annet skal det ha blitt krevd inn et kobberkjede i pant, som senere ble byttet mot et reinkalvskinn til en verdi av 10 skilling og en reinmelksost til 4 skilling. Da skatte-nnkreveren fra Hamarøy, Jacob Andersen, kom til Kjøpsnes i 1762, og ville kreve skatt av Thore Andersen Banna, ble det forklart at denne allerede var betalt til Jacob Olsen på Hulløy. Da sistnevnte nektet for å ha mottatt denne endte det med rettssak. Hvordan Jacob Olsen stilte seg til skyldspørsmålet får vi aldri vite. Saken ble henlagt sommeren 1764 etter at Jacob gikk av med døden 11. juni samme år, 40 år gammel.
Saken er kanskje mindre viktig i seg selv, men nedtegnelsene i tingboka er med på å kaste lys over skatteinn-krevingen. Hvordan foregikk innkrevingen, og hva ble betalt? Vi ser ut fra denne saken at betalingen foregikk ved at skatteinn-kreveren reiste rundt på de ulike gårdene. Ettersom tilgangen var svært dårlig, ble ikke skatten betalt med penger, men med de verdisakene man måtte ha for hånden.
Leilendingetid
9. mai 1766 mottok Peder Aanesen f. 1732, bygselbrev på 1 pund og 6 mark i Hulløy, som nå var for kongelig eiendom å regne. Peder bodde i Ofoten fram han flyttet til Hulløy i 1765. Her var han i 1753 gift med Inger Erlandsdtr f. 1730. Da familien flyttet til Tysfjord hadde de alt fått barna Aane f. 1757, Ane f. 1759, og Kirsten 1761. Etter at de bosatte seg på Hulløy kom også Erland f. 1766, Mildrid f. 1770 og Ole f. 1772. I tillegg til gårdsdrifta sto fisket sentralt i husholdningen. Fra vårtinget i 1785 vet vi at Peder skal ha erklært at han skal ha trengt en liten robåt for fire mann, som han ville benytte under Lofotfisket. Nedtegnelsen ble gjort i forbindelse med fogdens oversikt over tømmerforbruket i fjorden. Da byggematerialer var en mangelvare, var det viktig at disse ble benyttet hensiktsmessig. Peder Aanesens båt ble bygget av tømmer fra skogen i Hellemofjorden.
30. september 1782 mottog Arent Larsen fogd Heydes bygsel på Hulløy for 18 mark. Dette var en gjenværende part av gården som Peder Aanesen ikke tok med i sin bygsel i i 1766. Denne parsellen utgjør i dag bnr. 4 Hulløy søndre. Arent f. 1758, var gift med Ane Jacobsdatter f. 1753. Mellom 1785 og 1791 fikk paret de fire barna Jacob, Ane, Sigrie og Lars. Ane Jacobsdatter gikk bort etter fødselen av sønnen Lars. I 1794 giftet Arent seg derfor på ny. Denne gang var den utkårede Inger Andersdatter f. 1768. Arent og Inger fikk døtrene Ingeor Maria i 1801 og Ane i 1809. Utover dette mangler vi kilder fra leilendingefamiliens tid på gården.
Hulløy delvis solgt
Ved sommertinget 27. mai 1796 ble om lag 2/3 av Hulløy solgt til sogneprest Jacob Schytte. Gården var nå taksert til 1 pund og 6 mark. Kjøpesummen ble satt til 36 riksdaler og 48 skilling. 5. oktober samme år ble 1 pund av gården bygslet videre til Erland Pedersen. Erland f. 1766, drev gården sammen med kona Ingbor Gullicsdatter f. 1766. De to fikk døtrene Inger f. 1795 og Elen f. 1797. Som en del av bygselskontrakten i 1796 måtte Erland Pedersen fø ei ku og så tilsvarende en vog korn for tidligere leilending Peder Aanesen. Kåret sa at Erland måtte hjelpe Peder både med såinga og høstinga.
1800-tallet
Ved inngangen til det 19. århundret befant det seg tre husstander på Hulløy, som alle var av samisk slekt. Mens nå enke Ingebor Gullicsdatter drev prestens gårdpart som leilending, ble statens eierandel i Hulløy drevet av Arent Larsen og kona Inger Andersdatter. Niels Gullicsen og kona Guren Svendsdatter livnærte seg på en husmannsplass eid av Jacob Schytte.
Ved sommertinget 13. juni 1803 ble avdøde Erland Pedersens bygslede part, som i noen år hadde vært drevet av enka, videreført til Paul Paulsen. Dette kom i stand gjennom at Paul giftet seg med Erland Pedersens enke, Ingebor Gullicsdatter. Erland og Inger fikk sønnene Gullic f. 1802 og Paul f. 1804 sammen. Familien bodde på gården fram til 1806, da Niels Christensen 29. desember mottok pastor Schyttes bygsel på 1 pund og 6 mark i Hulløy. Niels f. 1768, drev gården sammen med kona Sara Abrahamsdatter f. 1780, gjennom 1800-tallets første tiår.
I forhandlingsprotokollen for 1818 blir gården fremdeles oppført å ha to brukere. Dette var nevnte Niels på pastorens del, og Erik Hansen på statens del. I 1818 ble gårdens utsæd antatt til ½ tønne rug og 2 ½ tønne bygg, som ga henholdsvis 3 og 4 fold. Av husdyr holdt Niels og Erik i denne perioden 1 hest, 6 kyr, 2 kalver og 24 sauer. Selv om jordbunnen var tørr ble den ansett til å være velegnet for korndyrking. For-handlingsprotokollen forteller videre at utmarksbeitet var dårlig, og at skogen ikke var tilstrekkelig til å holde brensel og nødvendig tømmer. Ettersom fiskeriene i fjorden var alminnelige, fikk gården pro-porsjonstallet 10, hvor forholdet mellom Niels Christensens og Erik Hansens bruk ble satt til 6 ¼ mot 3 ¾.
Etter pastor Jacob Schyttes død i 1819 ble eiendommene hans lagt ut for salg 4. september samme år. Handelsmann Rasmus Christensen fikk tilslaget på samtlige gårder for til sammen 1940 spesidaler. Herunder kom også Hulløy, som fremdeles var oppført med 1 pund og 6 mark i skyld.
Gårdshistorie for Hulløyhavn
Gnr. 47 bnr. 1 Hulløyhavn ble overdratt til pastor Jakob Schytte 9. september 1795 for 36 riksdaler og 48 skilling. Som vi har sett ble gården drevet av samiske leilendinger fram til 1819, da gården ble solgt til handelsmann Rasmus Christensen på Sandtorgholmen i Lødingen. Etter hans død ble gården 27. desember 1845 utlagt til sønnen Simon Kildal Christensen for 75 spesidaler. Simon bygslet gården videre i seks år før skjøtet, 5. juli 1851, ble solgt til lensmann Kjelsberg for 60 spesidaler. Hulløy var bare ett av mange oppkjøp som lensmannen foretok seg dette året. Senere samme høst solgte Kjelsberg gården videre til Hans Olsen med 20 spesidaler i fortjeneste.
Hans Olsen f. ca 1825, var vokst opp i Skjærstad i Salten. Hans var ugift, og hadde derfor arbeidsfolk boende hos seg på gården. I 1865 bodde Kristian Veding og Petrine Røberg på gården sammen med pleiedatteren deres Josefine Jensdatter. Familien var langveisfarende til Tysfjord, for Kristian kom fra Lyster mens Petrine kom fra Fosen. De to husholdningene holdt til sammen 1 hest, 6 kuer, 10 sauer og 1 gris. I tillegg til å så litt korn ble det satt hele 6 tønner poteter i 1865.
Fiskersamfunnet vokser fram
I løpet av 1860-tallet utviklet Hulløyhavn seg til å bli et knutepunkt for fiskeri i fjorden, slik vi for eksempel også ser det lenger nord på Haukøy. I 1865 bodde det hele fire husmannsfamilier under Hans Olsens bnr. 1. Av de fire var det én hus-mannsfamilie uten jord, Paul Bannetsen f. ca 1835, og kona Kirsten Johnsdatter f. 1839. Det var også én familie der husfaren ble oppført å være losjerende fiskere. Dette var Anders Amundsen f. 1828, og kona Karen Eddisdatter f. 1843. Karen Knutsdatter f. 1815 ble registrert som losjerende på gården. Til å livnære seg hadde hun kun en eneste sau. Den siste husmannsfamilien i Hulløyhavn var Johan Johnsen f. 1815 og kona Maria Johnsdatter f. 1820. Paret hadde fem barn sammen, og livnærte seg av jordbruk og fiske. På gården holdt familien 3 kyr og 10 sauer. Som de fleste andre fiskebønder ble kostholdet allsidiggjort ved at det ble sådd 1/8 tønne bygg og satt ½ tønne poteter.
Fiskersamfunnet på Hulløy utviklet seg videre fram mot 1875, hvor lnr. 212 og Hans Olsen hadde hele seks husmanns-plasser. Et klart utviklingstrekk fra 1865 var at husmennene i større grad også dyrket jorda. Av de seks husmanns-familiene var fire av dem husmenn med jord. Selv med endret driftsstatus var gårdsdriften begrenset. Av folketellingen for 1875 finner vi at også de to siste husmannsfamiliene holdt omtrent like mange husdyr som familiene med jord. I snitt kan vi si at husmennene på Hulløy hadde ei ku hver og noen sauer. Det forsiktige husdyrholdet forteller oss at fiskeriene fremdeles var det viktigste næringsgrunnlaget på gården. Spesifikt om arbeidsoppgaver finner vi blant annet fra 1875 Kristoffer Edvard Eriksen f. 1848, som ble oppført som notdriver.
Nye krefter tar over
I 1875 hadde Kristian Veding og Petrine Røberg flyttet fra gården. Folketellingen dette året viser at Hans Benjamin Olsen levde her sammen med tjenestejentene Lydia Kristiansdatter f. 1856, og Ingeborg Anna Arntsdatter f. 1850. Husdyrholdet bar nå preg av nedgangstider. For 1875 var dette begrenset til 2 kyr og 2 sauer. Uten Kristian Veding var det vanskelig å holde produktiviteten oppe.
2. juni 1877 ble lnr. 212 delt i to. Det nye lnr. 212 b, senere bnr. 2, ble skilt ut med 2 ort og 16 skilling i skyld, og fikk navnet Hulløy midtre. I 1879 ble skjøtet for bnr. 2 overtatt av O. Wallin og Christine Eriksen for 1700 kr.
Hans Olsen drev gårdsbruket i Hulløyhavn fram til 22. mai 1880 da eiendommen ble solgt til Jens Davidsen for til sammen 5000,- kr. Jens f. 1848, kom til Tysfjord fra Bodin. Han var gift med Benedikte f. 1851, som var vokst opp i Trondenes. I 1881 fikk paret adoptiv-datteren Signe. Ti år etter kom sønnen Olaf Mikkel. Folketellingen for 1900 viser noe av den utviklingen Jens Davidsen brakte med seg. Jens og Benedikte drev nå landhandel på Hulløy i tillegg til gårds-driften. Denne hadde også utviklet seg betraktelig siden familien tok over, for i tillegg til dyrking av korn og poteter, og det tradisjonelle husdyrholdet, holdt gården nå fjærkre. Vi ser også fra folketellingen at kjøkkenhagen og frukthagen deres var uvanlig kost i Tysfjorden.
I år 1900 hadde Davidsen-familien fire husmannsfamilier på kontrakt. Av disse var de fleste mannfolkene sysselsatt i fiskeriene. En fellesnevner for dem var at de kom til Hulløy fra andre kanter av landet. I 1900 finner vi blant annet dagarbeideren Ole Paulsen f. 1836 fra Flakstad, fiskeren Johan Hansen f. 1868 fra Kolvereid og fiskeren Nils Andersen fra Hamarøy.
Handelsstedet selges
Jens og Benedikte Davidsen drev handelsstedet på Hulløy fram til i 1908, da boet etter Jens ble framstilt for konkursbehandling. Ved auksjon 3. februar 1910 overtok Hilda Kasbara Kristoffersen gården for 4900,- kr. Hilda f. 1874 fra Vågan, var gift med Marelius Pedersen f. 1868 fra Steigen. Før familien flyttet til Hulløy hadde de vært bosatt i Ankenes, hvor de også hadde fått sønnene Karl Andreas f. 1900 og Artur Kristoffer f. 1902.
Samme år som gården ble overdratt, ble bnr. 5 Kongsnes den 12. september skilt ut med 0,12 mark i skyld. Den utskilte eiendommen ble 1. november 1910 kjøpt av Peder Bernhard Olsen for 1800,- kr.
19. juni 1919 ble gården videre oppdelt, da bnr. 11 Nyheim ble skilt ut fra bnr. 1 med 0,10 mark i skyld. Den nye eieren her ble Anton Olsen.
Nøyaktig hvor lenge Hilda Kasbara og Marelius drev handelsstedet på Hulløy vet vi ikke, men like inn på 1920-tallet ble eiendommen solgt til Pareli Angell Pedersen Winters. Pareli f. 1877 var gift med Joakime Erntsen f. 1877. De to fikk barna Gunnhild f. 1898, Sverre Jørgenius f. 1900, Anna f. 1903, Hilda f. 1906, f. Josefine f. 1909, Bjarne Kristian Peter f. 1912, Edith f. 1915, Charles f. 1917, og Ruth f. 1919. Før familien slo seg ned på Hulløy hadde de alt to opphold i Amerika bak seg.
24. oktober 1923 festet familien Winters bort en tomt i Hulløyhavn til Jens Pedersen og kona for deres levetid. Bruken av tomta, samt rett til einer, annen avfallsved og jord til potetåker kom på en årlig av 1,- kr.
8. juli 1946 ble bnr. 19 Holmgård skilt ut fra bnr. 1 med 0,05 mark i skyld. Eier av den utskilte eiendommen ble Pareli og Joakimes sønn Charles Winters. 18. november samme år overtok Bjarne Winters skjøtet på bnr. 1 og bnr. 9 fra sine foreldre for 2750,- kr. Bjarne giftet seg i 1942 med Anny Birgitte Lauritsen f. 1922 fra Bodin. I 1945 fikk de sønnen Gudmund Steinar.
Siden 1990 har Ingar Winters i Aremark, Svein Winters i Hakadal, Joakim Winters på Skedsmokorset og Eli Winters, nå bosatt i Oslo vært eiere av gnr. 47, bnr. 1 Hulløy på Hulløya.
Gnr. 47 bnr. 2 Hulløy midtre ble skilt ut fra bnr. 1 under en skylddelingsforretning avholdt 2. juni 1877. Eieren av gården, Hans B. Olsen, solgte den utskilte eiendommen til Oluf Wallin og Christine Eriksen den 26. mai 1879 for 1700,- kr. Ved gjennomføringen av salget hadde kjøperne alt vært bosatt på eiendommen i en tid. Dette vet vi fordi kjøpekontrakten påpeker at det på bnr. 2 var oppført en stuebygning, og at denne var eid av Christine Eriksen. Ettersom den ikke var eid av Hans Olsen skulle den derfor også undras i salget av gården. 12. oktober 1881 delte Christine og Oluf bnr. 2 i to like deler. Bnr. 3 ”Hulløy nordre” ble skilt ut med 1 ort og 8 skilling i skyld. 30. november 1894 ble den resterende parten av bnr. 2 solgt til skolelærer Joh. L. Karlsen for 1200,- kr. Christine og Oluf ble da boende på det nye bnr. 3 Hulløy nordre.
Skolelærer Karlsen drev trolig aldri gården på Hulløy selv. Ansvaret med dyrene var vanskelig å kombinere med det omreisende arbeidet som læreryrket var den gangen. I 1900 finner vi derfor at Hulløy midtre ble drevet av brødrene Harald og Ole Ingebrigtsen og deres familier. Harald f. 1874, giftet seg i 1898 med Oletta Kristoffersdatter f. 1879, som kom til Tysfjord fra Bø i Flakstad. Paret fikk til sammen 11 barn; Ida Joakime Teodora f. 1897, Selma Konstance f. 1899, Emmy Johanna Olea f. 1901, Jacob Hagbart f. 1903, Kristofa Karine Josefine f. 1906, Ella Joakime f. 1908, Ingjald Olai Angel f. 1910, Oddleif Haakon Kato f. 1913, Konstanse Berny f. 1919, Milly Marie f. 1922 og Laila Bergljot f. 1925. I tillegg til å drive gårdsbruk på bnr. 2 livnærte Harald seg som fisker. Fiskeryrket praktiserte han sammen med tvillingbroren Ole f. 1874. Ole var gift med Amalie Mathilde Martinusdatter f. 1875, som var oppvokst på Tørnes. Også hos Ole og Amalie skulle familieforøkelsen bli stor under tida på Hulløy. I alt fikk familien 8 barn; Kima Bergitte f. 1899, Agathe Mathilde f. 1900, Olaf Ingolf Leif f. 1902, Margit Marie f. 1905, Hildur f. 1907, Karoline Lovise f. 1910, Martinius Ingemann f. 1915 og Jarl Marcelius f. 1920.
Folketellingen for 1910 forteller at Harald, Ole og deres familier fremdeles drev gården på Hulløy i kombinasjon med lokale fiskerier og sesongfiskerier i Lofoten.
Videre oppdelinger
Skolelærer Joh. L. Karlsen sto som eier av bnr. 2 Hulløy midtre i om lag 20 år før han 8. september 1915 solgte den videre til Harald Ingebrigtsen for 1000,- kr. Tre dager etter overtakelsen, 11. september 1915, ble bnr. 2 delt slik at bnr. 8 Vesterli ble skilt ut med 0,28 mark i skyld. Brukeren av den nye gårdparten var Ole Ingebrigtsen. Med dette ble Harald eneste eier av bnr. 2, med 0,35 mark i skyld. Han og familien drev gården videre på tradisjonelt vis til ut på 1930-tallet, da sønnen Jacob Ingebrigtsen overtok som eier. Overtakelsen skjedde i forbindelse med at bnr. 17 den 3. oktober 1936 ble utskilt fra bnr. 2 med 0,03 mark i skyld. Eier av den utskilte eiendommen ble Jacobs yngre bror, Oddleif Ingebrigtsen, som mottok skjøtet på bnr. 17 Vindheim den 11. september 1937 for 500,- kr.
19. oktober 1946 ble bnr. 21 Solhaug III skilt ut fra bnr. 2 med 0,04 mark i skyld, og ny eier Bjarne Solhaug.
I matrikkelutkastet for 1950 finner vi at Jacob Ingebrigtsen fremdeles satt som eier av bnr. 2. Siden 1996 har Harriet B. Sandbakk på Storjord vært eier av Hulløy midtre på Hulløya.
Etter at Christine Eriksen og Oluf Wallin hadde solgt halvparten av det gamle bnr. 2 til skolelærer Karlsen i 1894, ble de selv sittende igjen som eiere av det utskilte bnr. 3 Hulløy nordre. Det virker lite trolig at de to har drevet gården selv i noen utstrakt grad, for vi finner blant annet fra folketellingen for 1900 at gården var drevet av leilendingene Peder Jensen f. 1872 og kona Emilie Pedersdatter f. 1875. I tillegg til Peder og Emilie besto familien etter hvert av de 10 barna; Aslaug Vilhelma Peroline f. 1896, Jenny Petrikke f. 1898, Signe f. 1900, Jens Kristian f. 1901, Vally Johanna Kornelia f. 1903, Peder Andreas f. 1905, Borghild Gerharda f. 1906, Asbjørn Bergiton f. 1909, Solveig Elise f. 1911, Hagny Karoline Marie f. 1916 og Kitty Borgny Kristine f. 1920. Familien drev gårdsbruket på Hulløy med en kombinasjon av kornproduksjon, potetdyrking og hysdyr- hold. I tillegg var Peder Jensen registrert å tjene til livets opphold som fisker.
I 1900 finner vi i tillegg til Peder Jensen og Emilie Pedersdatter en husmannsfamilie under bnr. 3. Dette var Hans Andreas Nilsen f. 1825, og kona Anne Malene Nilsdatter f. 1826. Hos dem bodde også sønnen Kristian Hansen f. 1861, som livnærte seg som fisker. Vi finner også Kristains datter, Agnes på Hulløya. I 1900 var også Amanda Kjeldsdatter tjenestepike hos Hans Nilsen og Anne Nilsdatter.
Hans og Anne hadde tidligere vært bosatt på andre deler av Hulløygården. I 1865 finner vi dem blant annet som forpaktere av en del av Hans Olsens gård på lnr. 212.
Fra leilendinger til selveiere
Etter å ha drevet gården som leilendinger i om lag et tiår, ble Peder Jensen og familien eiere av bnr. 3 Hulløy midtre den 10. mars 1906, da de overtok skjøtet på gården for 1450,- kr. Peder og Emilie drev gården fram til Emilies død i 1943. Etter dette ble drifta gradvis tatt over av datteren Hagny Jensen, som 31. mai 1947 giftet seg med Jakob Kristiansen. Halvannen måned etter bryllupet, 9. juli 1947, solgte Peder Jensen Hulløy midtre til svigersønnen for 5000,- kr. Hagny og Jakob fikk med tida barna Aud Eli Oleanna f. 1947, Ulrik Asbjørn Peder f. 1948, Harriet Brit f. 1950, Kirsti Emilie Anna f. 1952 og Solveig Jenny f. 1954.
Siden 1996 har Jakob og Hagnys sønn, Ulrik Asbjørn Peder Kristiansen, som i dag er bosatt i Kjøpsvik, vært eier av bnr. 3 Hulløy midtre på Hulløya.
Bnr. 4 Hulløy søndre var den siste statseide delen av Hulløygården, som ble i kongens hender etter salget av lnr. 212 til pastor Jakob Schytte i 1796. Gården ble drevet av leilendinger til slutten av 1850-tallet. 22. oktober 1855 ble kongeskjøtet på lnr. 212 overdratt til lensmann Kjelsberg for 72 spesidaler. Kjelsberg, som hadde vært eier av den andre parten av Hulløy i noen måneder i 1851, bygslet i 1855 bort Hulløy søndre til Peder Olsen. Peder f. 1806, kom til Tysfjord fra Vossevangen i Hordaland. Med seg til Hulløy hadde han kona Inger Kjellsdatter f. 1808 og sønnen Kjell f. 1835. Etter at familien slo seg ned i Tysfjord kom også sønnene Herman Olai f. 1846, Lars Severin f. 1848, Bendikt Zetman f. 1851 og Ole Martin f. 1856.
Lensmann Kjelsberg selger gården
Etter å ha vært leilendinger under lensmannen i om lag fire år, kjøpte familien fra Voss gården på Hulløy den 7. mai 1859. Kjøpesummen kom på 96 spesidaler. Til tross for at Peder Olsen startet opp gårdsdriften på Hulløy var det sønnen Kjell Pedersen som ble oppført som eier av gården. Folketellingen for 1865 viser at både far og sønn hadde status som selveiere. Peder Olsen hadde dette året 2 kyr og 6 sauer på bås, og sådde ¼ tønne bygg og satte 3 tønner poteter.
Etter å ha tilbrakt deler av barndommen sin på Hulløy, møtte Kjell Pedersen Katrine Marie Larsdatter fra Hulløynes. De to giftet seg i 1862, og fikk etter hvert barna Johan Andreas Bernhard f. 1863, Peder Olai Ingemann f. 1867, Lovise Bergithe Joachime f. 1870, Oluf Joachim Heiberg f. 1872, Mathilde Elise Bergithe f. 1875, Amanda Josefine f. 1877, Elenora f. 1880 og Peder Olai Ingemann f. 1883. I 1865 ble det registrert 2 kyr og 4 sauer hos Kjell og Katrine. I likhet med farens husholdning ble det her sådd ¼ tønne bygg og satt 3 tønner poteter.
Ti år senere besto fremdeles lnr. 213, bnr 4, av to husstander. I den første bodde Kjell og Katrine Marie sammen med barna. Gården holdt nå 2 kyr og 9 sauer. Det ble sådd ½ tønne bygg og satt hele 5 tønner poteter. For å spe på inntektene fra gårdsdrifta var Kjell ansatt som postfører i Tysfjord. I den andre husstanden bodde i 1875 Peder Olsen og Inger Kjelsdatter. Husdyrholdet var omtrent som ti år tidligere, med 2 kyr og 5 sauer, men korn og potetproduksjonen var nå helt og holdent overtatt av sønnen Kjell. I tillegg til gårdsbruket arbeidet Peder nå som tømmermann. Til å hjelpe seg hadde han sønnene Lars Severin, Ole Martin og Herman Olai. Sistnevnte var nå gift med Ingemette Henriksdatter f. 1851. Herman og Ingemette flyttet senere på en egen parsell av bnr. 4. Her fikk de barna Henrik Angell f. 1873, Parelius Ingemand f. 1874, Elise Sofie f. 1876, og Thrine Heiberg f. 1879. Like etter Thrines død gikk Herman Olai bort. Ingemette satt dermed igjen som enke på Hulløy. For å brødfø familien arbeidet hun derfor i det kommende årene som privat sykepleierske.
Nye brukere
Kjell Pedersen gikk bort 24. mars 1900. Bnr. 4 ble etter dette drevet av enka Katrine Larsdatter og sønnene Johan og Peder Kjeldsen. Folketellingen dette året oppgir at Johan og Peder livnærte seg som fiskere i tillegg til husdyrholdet og kornproduksjonen. Til å hjelpe seg i huset og fjøset hadde Katrine døtrene Mathilde og Nora. Familien hadde også fått ansvaret for den to år gamle jenta Antone Ovesdatter f. 1898. Siste beboer på bnr. 4 i 1900 var fiskeren Ole Pedersen f. 1851.
På gårdparten Laplæger, som i 1900 fremdeles var et underlagt bruk av Hulløy søndre, bodde Ivar Aanesen f. 1872 og kona Anne Johansdatter f. 1862. Ivar kom til Hulløya fra Hellemofjorden, og livnærte seg som fisker. Kona Anne var født og oppvokst i Sande i Romsdalen. Paret fikk sønnen Alfred i 1898.
12. september 1910 ble bnr. 6 Solhaug skilt ut fra bnr. 4 med 0,08 mark i skyld. Eier av det nye bruksnummeret ble Hans Eger Kristian Olsen, som tidligere hadde drevet et av flere bruk under Hulløy søndre.
23, oktober 1911 overtok Peder og Johan Kjeldsen skjøtet på gården etter foreldrene sine. For dette betalte de til sammen 600,- kr. Driften fortsatte på samme tradisjonelle måte fram til 13. juli 1915, da bnr. 7 Kongsnesvik ble skilt ut fra bnr. 4 med 0,02 mark i skyld. Hovedbruket lå da igjen med 1,20 mark i skyld. Skjøtet på bnr. 7 ble gitt til Peder Olsen f. 1872 for 85,- kr.
Sameie mellom brødrene Johan og Peder Kjeldsen varte fram til 30. mai 1916, da Johan Kjeldsen solgte sin ½ del av gården til Peder for 700,- kr. Johans hus på Hulløya var inkludert i salget. Salget kom i stand etter at Johan i 1911 hadde giftet seg med Karoline Rebekka Lund fra Ness, og ikke lenger var bosatt på gården. To uker etter overtagelsen, 10. juni 1916, ble bnr. 9 Vasja skilt ut fra bnr. 4 med 0,11 mark i skyld. Kjøperen av eiendommen var Pareli Winters, som noen år senere også skulle komme til å kjøpe bnr. 1 Hulløy.
Over de neste tre årene skulle Hulløy søndre oppleve to nye skyld-delinger. 20. juni 1917 ble bnr. 10 Strand utskilt med 0,12 mark i skyld, og 19. juni 1919 ble bnr. 12 Urstad skilt ut med 0,08 mark i skyld. Eier av Strand ble Peder Nilsen, mens Nils Paulsen og Hilmar Kristiansen ble de nye eierne av Urstad.
Den omfattende oppdelingen av bnr. 4 Hulløy søndre startet, som vi har sett, på 1860-tallet, og fortsatte til godt ut i mellomkrigstida. Denne utviklinga var en del av en større prosess, der Hulløy utviklet seg til et fiskersamfunn, med mange fellestrekk med de vi finner i Lofoten. Der gårdene inne i fjordene kunne ekspandere opp mot fjellet, ble brukene på Hulløya stadig mindre, og fokuset i større grad rettet mot fiskeriene.
Etter 1930
4. juni 1931 skilte Peder Kjeldsen ut bnr. 15 Fredvang, med 0,15 mark i skyld fra bnr. 4. Peder og familien ble boende på det nye bnr. 15, mens de resterende delene av bnr. 4 ble solgt til Lars Nilsen den 11. juni 1931 for 1550,- kr. Lars Andreas Nilsen f. 1882, giftet seg i 1915 med Aslaug Kristiansen f. 1892. Før familien overtok gården hadde de fått barna; Reidun Amalie Marie f. 1916, Peder f. 1920, Nikolay Jentoft f. 1918 og Haldis Henrikke f. 1923. Mellomkrigstida ble en økonomisk tung periode for mange av familiene på Hulløy. Lars Andreas og familien var ikke noe unntak. 23. mars 1936 ble han tvunget til å la gården gå under hammeren på tvangsauksjon. Etter at tidene bedret seg i det påfølgende året var familien i stand til å kjøpe tilbake gården fra banken året etter, 4. mai 1937.
Lars Nilsen og sønnen Peder Nilsen drev gården på Hulløya gjennom krigsårene 1940-1945. 19. oktober 1946 ble så bnr. 20 Solhaug II skilt ut med 0,04 mark i skyld. Ny eier var Bjarne Solhaug. Sju år senere, 20. mai 1953 ble også bnr. 22 Haugen skilt ut fra bnr. 4. Den nye eiendommen fikk 0,20 mark i skyld. Med dette lå bnr. 4 Hulløy søndre igjen med 0,50 mark i skyld.
Siden 1983 har Olaf Andersen, som i dag er bosatt på Drag, vært eier av bnr. 4 Hulløy søndre på Hulløya.
Bnr. 5 Kongsnes ble fraskilt bnr. 1 Hulløy ved en skylddelingsforretning avholdt 12. september 1910. 10. oktober samme år ble eiendommen overdratt fra tidligere eier Hilda Pedersen til Peder Bernhard Olsen for 1800,- kr. I folketellingen for 1910 blir Peder f. 1872, oppført som gårdbruker og stuert. Arbeidet på båt kan ha vært en medvirkende årsak til at han møtte sin kone Kathinka Helene Helgesen f. 1886, som var oppvokst i Årstad utenfor Bergen. I 1908 fikk de sønnen Kjell Bjørn, som ble født i Fana. Etter at familien slo seg ned på Hulløya kom også døtrene Hilda Margrethe f. 1914, Ovedie Alice f. 1918 og Birgit Kathinka f. 1924. Peder Bernhard Olsen og Kathinka Helene Helgesen drev gården fram til 15. april 1938, da skjøtet på bnr. 5 Kongsnes ble overdratt til sønnen Kjell Bjørn Kongsnes for 2000,- kr. Det er usikkert i hvilken grad Kjell Bjørn Kongsnes selv drev bnr. 5. Matrikkelutkastet for 1950 forteller at gården dette året ble drevet av Eivind Pettersen f. 1892. Kjell Bjørn solgte gården til samme Eivind Johan Pettersen den 16. februar 1953 for 4200,- kr.
Eivind drev gården til et stykke ut i etterkrigstida sammen med kona Laura Lovis Olsdatter. I 1985 ble Alf-Karstein Iversen eier av deler av gården. Siden 1996 har han og Marie Eline Iversen stått oppført som eiere av bnr. 5 Kongsnes.
12. september 1910 ble bnr. 6 Solhaug skilt ut fra bnr. 4 med 0,08 mark i skyld. Eier av det nye bruksnummeret ble Hans Eger Kristian Olsen, som tidligere hadde drevet et av flere bruk under Hulløy søndre. Hans f. 1877, giftet seg i 1906 med Anne Kristine Lauritsdatter, og fikk med tiden barna; Bjarne Marelius Torleif f. 1906, Sigrun Marie f. 1908, Aagot Olianna f. 1910, Nora Magdalena f. 1912, Reidar f. 1914, Herbjørg Alice f. 1918, Birger Jens f. 1920, Lilly Ingeborg f. 1921, og Agnes Elvine f. 1924. Familien levde av gårdsbruket og fiske. Etter at Hans gikk bort den 15. september 1937 drev Anne Olsen gården sammen med de eldste barna. Matrikkelutkastet for 1950 oppgir Anne som eier også dette året. I perioden 1994 til 1998 tok Anne-Grethe Skårvik, Britt Tove Melkersen, Sonja Lindstrøm og Hans A. Solhaug over som eier av gnr. 47 bnr. 6 Solhaug på Hulløya.
[[Image:]]
Solhaug i våre dager. Foto: Isak K.Hassel.
Bnr. 7 Kongsnesvik ble utskilt fra bnr. 4 den 13. juli 1915. 16. juli samme solgte Johan og Peder Kjeldsen eiendommen til Peder Bernhard Olsen for 85,- kr. Peder, som noen år tidligere hadde kjøpt bnr. 5 Kongsnes, drev gården sammen med familien fram til 18. september 1946, dat skjøtet ble overdratt til datteren Birgit Kongsnes for 500,- kr. Året etter giftet Birgit seg med Leif Nilssen fra Risøyhamn. Pr. 2009 står Birgit Nilssen fremdeles oppført som eier av bnr. 7 Kongsnesvik på Hulløya.
Bnr. 8 Vesterlid ble skilt ut fra bnr. 2 med 0,28 mark i skyld den 11. september 1915. Eieren av bnr. 2 var Harald Ingebrigtsen. 25. juni 1919 solgte Harald bnr. 8 til broren Ole Andreas Ingebrigsten f. 1874, for 386,- kr. Ole hadde i 1898 giftet seg med Amalie Mathilde Martinusdtr f. 1875 fra Tørnes. Paret fikk barna; Kima Bergitte f. 1899, Agathe Mathilde f. 1900, Olaf Ingolf Leif f. 1902, Margit Marie f. 1905, Hildur f. 1907, Karoline Lovise f. 1910, Martinius Ingemann f. 1915 og Jarl Marcelius f. 1920. Ole Andreas og Amalie tjente på Hulløya til livets opphold gjennom et forsiktig husdyrhold og fiske. Hvorfor vet vi ikke, men 26. februar 1943 ble eiendommen beslaglagt av politi-mesteren i Narvik. Etter 2. Verdenskrig var gården igjen tilbake i familiens eie. 3. mars 1949 overdro Amalie Ingebrigtsen skjøtet på gården til sønnen Olaf Westerlid for 2000,- kr.
Siden 1992 har Inga M. Andersen, i dag bosatt på Drag, vært eier av gnr. 47 bnr. 8 Vesterlid på Hulløya.
Bnr. 9 Vasja ble skilt ut fra bnr. 4 den 10. juni 1910. Gårdens eier Peder Kjeldsen solgte eiendommen videre den 7. november 1916 til Pareli Winters for 234,- kr. Gården ble delvis bygslet vekk og drevet av Winters selv fram til 18. november 1946, da Pareli Winters sønn Bjarne Winters overtok skjøtet på bnr. 9 Vasja for 2750,- kr.
Siden 1990 har Ingar Winters i Aremark, Svein Winters i Hakadal, Joakim Winters på Skedsmokorset og Eli Winters, nå bosatt i Oslo vært eiere av gnr. 47, bnr. 9 Vasja på Hulløya
Bnr. 10 Strand ble skilt ut fra bnr. 4 den 20. juni 1917. Eieren Peder Kjeldsen solgte eiendommen til Peder Nilsen for 300,- kr den 10. november 1920. Peder f. 1877, som i 1903 giftet seg med Thrine Hermannsdatter f. 1879, levde av fiskeri og et mindre husdyrhold. Peder og Thrine ble etter hvert foreldre til Jacob Antonius f. 1904, Ingolf Hermann Parelius f. 1908, Anna f. 1910, Solveig Agnethe f. 1911, Kornelie f. 1913 og Gunvor Marie Herlaug f. 1925. Familien drev gården fram til august 1951, da skjøtet ble overdratt til Reidar Solhaug, Hans Eger Olsens sønn, for 4000,- kr. Siden 1987 har Ansgar Nilsen Dahl, i dag bosatt i Kjøpsvik, vært eier av gnr. 47, bnr. 10 Strand på Hulløya.
Bnr. 11 Nyheim ble skilt ut fra bnr. 1 den 19. juni 1919, med Anton Olsen som ny eier. Anton f. 1881, giftet seg i 1908 med Emma Rønning f. 1886. Emma og Anton fikk barna; Martha Berny Jacobine f. 1914, Olea Aminda Johanna f. 1917, Idar Arthur Norleif f. 1920, og Kaare Kristian f. 1922.
7. oktober 1936 ble bnr. 16 Solbakken skilt ut fra bnr. 11 med 0,03 mark i skyld. Eier av det utskilte gårdparten ble Martin Knutsen
Matrikkelutkastet for 1950 forteller oss at Alfred Iversen nå var eier av Nyheim. Pr. 2009 står Synnøve Louise Løfdahl, Tommy T. Holmquist og Inga-Lill Holmquist oppført som eiere av gnr. 47, bnr 11 Nyheim på Hulløy.
Bnr. 12 Urstad ble utskilt fra bnr. 4 den 19. juni 1919, med Nils Paulsen og Hilmar Kristiansen som nye eiere. Gården ble drevet i kombinasjon med fiske fram til 1. november 1938, da den ble delt i to like store deler. Bnr. 18 Urheim ble denne datoen skilt ut fra bnr. 12 med 0,04 mark i skyld. Ny eier av Urheim ble Knut Andersen.
I 1950 var Nils Paulsen eneste bruker av Urstad. Siden 1987 har Egil Borg, i dag bosatt i Kjøpsvik, vært eier av gnr. 47, bnr. 12 Urstad på Hulløy.
Videre oppdelinger
Bnr. 13 Lyngmo ble skilt ut fra bnr. 2 i 1924, med 0,05 mark i skyld. I 1950 var Olaus Olsen oppført som eier. Pr. 2009 er Elida Haugen eier av bnr. 13. Lyngmo.
Bnr. 14 ble skilt ut fra bnr. 2 i 1929, med 0,01 mark i skyld. Skolehuset på Hulløy ble i sin tid reist på denne eiendommen. I 1950 var Tysfjord kommune eier av bnr. 14. Skjøtet er pr. 2009 oppført i Harald Ingebrigtsens navn.
Bnr. 15 Fredvang ble skilt ut fra bnr. 4, med 0,15 mark i skyld, i 1931. Eier den gang var Peder Kjeldsen. Siden 1992 har Solveig K. Nilsen vært eier av bnr. 15 Fredvang.
Bnr. 16 Solbakken ble skilt ut fra bnr. 11, med 0,03 mark i skyld, i 1935. I 1950 var Martin Knutsen innehaver av skjøtet. Siden 1993 har bnr. 16 vært oppført på Bodil Blix Fredriksen, i dag bosatt i Hammerfest.
Bnr. 17 Vindheim ble skilt ut fra bnr. 2, med 0,03 mark i skyld, i 1937. Siden den gang har Oddleif, og senere Hedvik Ingebrigtsen vært eiere av eiendommen.
Bnr. 18 Urheim ble skilt ut fra bnr. 12 i 1938, med 0,04 mark i skyld. Knut Andersen var den gang eier. Fritz Andersen har siden 1987 vært eier av bnr. 18.
Bnr. 19 Holmgård ble skilt ut fra bnr. 8, med 0,05 mark i skyld, i 1946. Eier den gang var Charles Winters. Siden 1990 har Ingar Winters i Aremark, Svein Winters i Hakadal, Joakim Winters på Skedsmokorset og Eli Winters, nå bosatt i Oslo vært eiere av gnr. 47, bnr. 19 Holmgård på Hulløya.
Bnr. 20 Solhaug II ble skilt ut fra bnr. 4, med 0,04 mark i skyld, i 1946. Eier var den gang Bjarne Solhaug. Siden 1994 har Anne-Grethe Skårvik, Britt Tove Melkers, Sonja Lindstrøm og Hans A. Solhaug vært eiere av gnr. 47, bnr. 20.
Bnr. 21 Solhaug III ble skilt ut fra bnr. 2, med 0,04 mark i skyld, i 1946. Eier var den gang Bjarne Solhaug. Siden 1998 har Hans Albert Solhaug vært eier av bnr. 21.
Bnr. 22 Haug ble skilt ut fra bnr. 4, med 0,20 mark i skyld, i 1953.
Bnr. 23 Knausen ble skilt ut fra bnr. 5, med 0,01 mark i skyld i 1958. Siden 1984 har Kåre Bjørn Kongsnes vært eier av eiendommen.
Bnr. 24 Westre ble skilt ut fra bnr. 8, med 0,03 mark i skyld, i 1960. Siden 1962 har Oddbjørn Vesterlid vært eier av bnr. 24.
Bnr. 25 Furulund Ble skilt ut fra bnr. 2, med 0,01 mark i skyld i 1963. Siden 1989 har Kristoffer Haugen vært eier av bnr. 25.
Bnr. 26 Skogly ble skilt ut fra bnr. 3 i 1964, med 0,01 mark i skyld. Siden 1981 har Erna Julie Hilding vært eier av bnr. 26.
Bnr. 27 Kransen ble skilt ut fra bnr. 3 i 1973, med 0,01 mark i skyld. Eier den gang var Jakob Kristiansen, og pr. 2009 er det hans arvinger som i dag eier bnr. 27.
Bnr. 28 Berglund ble skilt ut fra bnr. 4 i 1979, med 0,01 mark i skyld. Siden den gang har Sonja Karlsen vært eier av eiendommen.
Bnr. 29 Sjølund Ble skilt ut fra bnr. 4 i 1978, med 0,01 mark i skyld og Erna Moen som eier.
Bnr. 30 Kleiva ble skilt ut fra bnr. 4 i 1978, med 0,01 mark i skyld. Siden 1980 har Magnar Andersen vært eier av eiendommen.
Bnr. 31 Høgtun ble skilt ut fra bnr. 4 1979, med 0,01 mark i skyld. Eier den gang var Einar Andersen. Det er i dag hans arvinger som står som eiere av bnr. 31.
Bnr. 32 Nordås ble skilt ut fra bnr. 3 i 1980, med 0,01 mark i skyld. Siden 1982 har Aud Kristiansen vært eier av bnr. 32.
|
Hulløy (Hamarøy gnr. 247) er basert på en artikkel i Tysfjords gårds- og slektshistorie av Isak Kjerpeseth Hassel, og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Den digitale utgaven av boka er lagt ut av ansatte i Hamarøy kommune, i samarbeid med Norsk lokalhistorisk institutt. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen |