Hullet under Bure (Nakkerud)
Hullet under Nakkerud | |
---|---|
Plassene Hullet og Bakken i 1956. Til venstre i bildet ligger Bakken bnr. 10 (Øvre Hullet). Midt i bildet nærmest, så vidt synlig over trærne ligger Grøndal bnr. 5 (Nedre Hullet), som trolig er der den opprinnelige Hullet-plassen lå. Rett ovenfor Grøndal ligger Solheim bnr. 23 (Bakken). De mørke husene til høyre i bildet er den søndre delen av Bakken, en plass som også ble kalt Hullet.[1]. | |
Sted: | Nakkerud |
Fylke: | Buskerud |
Kommune: | Ringerike |
Hullet under Bure, Nakkerud i Ringerike kommune, er navnet på to tidligere husmannsplasser som hørte til gården Bure.
Lokal uttale av navnet er hø´le. Navnet Hullet har også blitt brukt om naboplassene Bakken og Nedre Ringen, og denne bruken av navnene om hverandre gjør gransking av plassene og folka som bodde der vanskelig. Også Bakken-navnet har blitt brukt om hverandre på flere av plassene.
Det sies at Hullet har fått navnet sitt etter «Høla-Høl'n», som var den store kulpen der elva gjør en sving på seg nedenfor bnr. 5 (Grøndal).[3] Det var navn på alle kulpene oppover elva (ift hvor kyrne oppholdt seg), men disse har gått i glemmeboka («Vesle-Høl'n» osv). 50-60 meter ovenfor delet (der bekken Stikkerud fra Olsegår'n går ut i elva), var det en populær badeplass. Ovenfor der igjen skal det i gamle dager ha vært en danseplass med oppsatt treplatting.[4]
En gammel plass
Hullet er en svært gammel plass. I ministerialboka for Hole er Reier Kieldsøn Hølen nevnt flere ganger i 1717 og 1718. I 1762[5] er det trolig Erik Olsen som bor på plassen. Han hadde giftet seg i 1720 med enka etter Reidar Kjellsen, nevnt over. Sammen med Erik bor sønnen Ole og kona, som innerster (leieboere). Ole døde i 1787 og er da kalt Ole Erichsen Hølen.
I 1786 fikk Peder Høeg Smith tinglyst en erklæring[6] om at han hadde revet ned sine to Fjellsager og at det under disse sager, helt fra Arrids Tiid, have været henlagt 3de Pladser, Bachen, Staalhovde og Hølen, hvis beboere og huusmænd have været til Saugenes Tjeneste. Disse plassene skulle nå tilfalle Henrik Bure på Bure.
Kort etter 1800 kom Kristoffer Hansen fra Rud på Drolsum til Hullet. Han døde allerede i 1808, men enka Kirsti Andersdatter ser ut til å ha blitt boende her. Etter hvert tok sønnen Anders Kristoffersen over og han fikk kjøpt både Hullet og en del av Bakken i 1829[7]
I 1842 ble eiendommen delt opp ved at Anders skjøtet over Nedre Hullet til broren Kristoffer, Øvre Hullet til en annen bror, Hans, og det som ble kalt «søndre del av Bakken» til Lars Sørensen.[8]
Anders sørget også for mora ved å legge inn i skjøtet at Min Moder Chirsti Andersdatters Brug af Pladsen Nordre Hulet vedvarer fremdelse som hidtil uden Afgift'.' Av dette kan det slås fast at det da var etablert to plasser som ble kalt Hullet. Dette bekreftes også av kartet fra 1846 (se bilde). Men som det går fram av kartet, beliggenheten av plassene var annerledes enn i dag. Bebyggelsen på de to Hullet-plassene lå mye nærmere hverandre enn slik bebyggelsen på bnr. 5 og bnr. 10 gjør i dag.
Anders Kristoffersen kom seinere til Nakkerudtangen.
Grøndal (Nedre Hullet), nåværende bnr. 5
Hullet ble sjøleid bruk allerede i 1829, da Anders Kristoffersen fikk kjøpt Hullet med en del av Bakken fra Bure (bnr. 4), den gården som lå sør for nåværende bnr. 1. I 1842 overtok broren til Anders, Kristoffer Kristoffersen, denne delen. Kristoffer og kona Karen døde barnløse og eiendommen hadde flere forskjellige eiere fram til 1926, da Sigurd Danielsen kjøpte stedet. Han endret navnet på stedet til «Grøndal» i 1936.
De gamle husene er borte. Våningshuset, nå ombygd og påbygd, skal være fra 1923. Det er også sagt at våningshuset i Hullet opprinnelig sto nærmere elva. Om dette huset ble fjernet eller flyttet opp dit husene står nå, er uvisst.
Koordinatene øverst til høyre i denne artikkelen viser til plasseringen av bnr. 5, som ser ut til å ligge der den opprinnelig Hullet-plassen lå.
Bakken (Øvre Hullet), nåværende bnr. 10
Denne delen ble også sjøleid bruk i 1829, da Anders Kristoffersen fikk kjøpt Hullet med en del av Bakken fra Bure (bnr. 4). I 1842 skjøtet Anders denne delen over til broren Hans Kristoffersen. Opprinnelig lå husene tettere ved husene i det som i dag er bnr. 5 (Grøndal), men nytt tun ble seinere etablert der det ligger i dag. Det kan se ut som om flyttingen har skjedd i tidsrommet mellom 1875, da plassen er nevnt som Hullet i folketellinga det året, og 1886, da navnet Bakken (Hullet) i den nye matrikkelen som kom da.
Flyttingen av gårdstunet skjedde i så fall mens Ole Nilsen var eier. Han overtok i 1867 og var her til sin død i 1910. Trolig er det etter han at navnet «Olsegår’n» gjerne blir brukt om plassen.
Se også
Referanser
- ↑ Fra Nasjonalbibliotekets samling av bilder: Widerøe Flyveselskaps flyfoto fra Modum kommune : Hellum, Drolsum (1956).
- ↑ Kart fra 1846. Kartverkets historiske kart.
- ↑ Muntlige opplysninger gitt i 2024 av Arnfinn Danielsen f. 1971.
- ↑ Muntlige opplysninger gitt i 2024 av Frank Danielsen f. 1950.
- ↑ Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Fogderegnskap, RA/EA-4092/R23/L1565: Ekstraskatten Ringerike og Hallingdal, 1762-1763, s. 264
- ↑ Pantebok nr. 14, 1780-1788, s. 449, Ringerike og Hallingdal sorenskriveri, AV/SAKO-A-81/G/Ga/Gaa/L0014
- ↑ Pantebok nr. 21, 1828-1835, s. 71, Ringerike sorenskriveri, AV/SAKO-A-105/G/Ga/Gaa/L0021
- ↑ tl20080104010520 Pantebok nr. 23, 1841-1845, s. 35, Ringerike sorenskriveri, AV/SAKO-A-105/G/Ga/Gaa/L0023
- ↑ Norske Gardsbruk Buskerud - bd II (1948), s. 1597. Forlaget Norske gardsbruk.
- ↑ Fjellanger Widerøe / Buskerud Fylkesfotoarkiv. Fra digitaltmuseum.no.