Husmannsordningen i Bånerud krets (Brandval vestside)
Bånerud krets er området sørvest i gamle Brandval sogn og kommune. Gardene med gardsnummer 17 – 23 (nå gnr 90 – 96) tilhørte kretsen. Noen av plassene under Bjørnstad ble til tider betjent av Bånerud krets men er oppført under Tørmoen krets slik at gardene omtales samlet.
Organisering og bosetning i Bånerud krets
Foruten skolekrets har Bånerud også vært valgkrets og folketellingskrets. Grensene til nabokretsene har vært nokså stabile med Glomma i øst, men etter vegutbygging og kjøremuligheter fikk barn fra søndre del av Tørmoen krets skole på Bånerud. Kretsens grense i sør mot Vinger/Kongsvinger har også ligget fast, men nærhet har skapt mange familiære bånd, spesielt til Sæter-plassene ved elva Leira.
Etter innføring av fastskoleordningen i 1862 var det to skoler i dette området; den ene på garden Brauter, den andre på Søndre Gjølstad. Fra 1894 ble disse lagt ned og erstattet av en ny skole på Bånerud, og Bånerud skole ga også kretsen sitt navn.
Typisk for dette området er at gardene har hatt sammenhengende eiendomsparseller – med dyrket mark i øst ved/nær Glomma, og skog med seter i høyden mot vest. Med unntak av gardene Lie og Furderud, har de andre gardene «strandlinje» til Glomma.
I 1801 hadde dette området gardene Brøtter, Lie, Furderud, Unumb, Gjølstad nordre, Gjølstad søndre og Rolstad. Dette året var det 13 gardbrukere fordelt på disse 7 gardene. Samtidig var det 22 husmenn med jord, fordelt på rundt 20 husmannsplasser.
Utviklingen
I 1801 bodde 213 personer her noe som utgjorde 10,7 prosent av alle i Brandval sogn. I 1865 bodde 412 personer i Bånerud krets, og det tilsvarte 10,4 prosent. I år 1900 var det 244 bosatte i kretsen, og dette året bodde 7,3 prosent av kommunens innbyggere her.
Bånerud krets har altså hatt 14,6 prosent økning i folketallet fra 1801 til 1900, noe som er langt mindre enn for sognet for øvrig som hadde 68 prosent økning. Nominelt er det en markant nedgang i kretsen etter 1865. Dette kan forklares med fraflytting fra flere husmannsplasser, «til skogs», men også med noe lekkasje til Kongsvinger hvor det kom byutvikling fra 1854.
Det har ikke vært vesentlige organisasjonsendringer i gardsmønsteret etter 1801. Det var de samme gardene som framsto etter at man gikk fra matrikkelnummer og løpenummer for inndeling av eiendommer, til at man i gardsmatrikkelen fra 1886 fikk gardsnummer og bruksnummer. Området fortsatte med 8 garder med ulikt antall gardparter og bruk.
Det har naturlig nok vært noe endring i eierstruktur, men selv om noen eiendommer er slått sammen, er matrikkelinndelingen beholdt. På enkelte plasser har husmenn hatt kontrakt med ulike gardeiere, noe som kan forklares med at disponerte utmarksareal i fellesskap før man fikk nedtegnet faste eiendomsgrenser.
Husmenn på 16- og 1700-tallet
Husmannsordningen hadde sin store utbredelse på 1800-tallet, men Brandval, som distriktet for øvrig, hadde husmenn også på 16- og 1700-tallet. Opplysningene om disse er imidlertid nokså mangelfulle. Dessuten var det ikke alltid egne rydningsplasser, men husmennene kunne holde til på gardpartene og drifte disse som leilendinger for gardeiere som kanskje ikke selv bodde i bygda.
Innen Bånerud krets nevnes Gjeslerud under Unum i 1611 og Bånerud under Nordre Gjølstad i 1614. I 1723 hadde det også kommet husmenn på Hagen under Furderud, Pellerud under Unum og Petterud under Søndre Gjølstad. Pellerud ble selveierbruk på 1700-tallet og har ikke fått egen artikkel.
Husmannsplassene
Kretsen har gjennom tidene hatt rundt 50 husmannsplasser, og nokså likt fordelt på de sju gardene. Enkelte av plassene nevnt under kunne ha flere husmenn samtidig.
| Gardsnr. | Gardsnavn
(matrikkelnavn) |
Antall
plasser |
Navn på plassene
(alfabetisk innen hver gard) | |
| Gl. | Nytt | |||
| 17 | 90 | Brauter | 6 | Brauter øvre, Brauterbråten, Brauterhagen, Brauterhøyden, Kongsbråten, Mellem |
| 18 | 91 | Lie | 9 | Bratli, Lie, Lirum, Lisdammen med Haaberud, Sagerud og Kvernbakken, Sletholen nordre og Sletholen søndre |
| 19 | 92 | Furderud | 7 | Dambråten, Dueåsen, Furderudhagen, Furderudhaugen, Furderudsbråten, Larshaugen, Lure |
| 20 | 93 | Unum | 8 | Gjeslerud, Kvernhaugen, Sandbakken, Slåtten, Storhaugen med Brattbakken, Unumsberget, Unumsbråten, Åserud |
| 21 | 94 | Gjølstad nordre | 6 | Bånerud, Bånerudgrinden med Spinnerbråten, Lervadet, Sletholen søndre, Sletholen midtre, Sletholen nordre med nordre og søndre Koia |
| 22 | 95 | Gjølstad søndre | 9 | Bratberget nordre og søndre, Linnerud, Petterud (2), Snekkerhaugen, Stormoen, Sæterbakken, Vestaberg |
| 23 | 96 | Rolstad | 9 | Benterud nordre og søndre, Greja, Hansrud, Rolstadbråten, Rolstadsagen (2) Sagbråten, Sagholtet |
NB. Nye gardsnummer kom ved kommunesammenslåingen i 1964.
De eldste husmannsplassene er fra 1600-tallet. Det finnes 7-8 plasser nevnt i kildene fra den tiden, men det er ikke like enkelt å finne opplysninger om bosetningen. På slutten av 1700-tallet kom flere nye plasser, og utover hele 1800-tallet kom stadig nye. Enkelte grunneiere valgte å skille ut og selge, mens andre lenge beholdt mulighetene for å leie gjennom bygsel eller husmannskontrakter. For garden Bjørnstad synes som eksempel alle husmenn i 1872 å ha fått tilbud om å bli selveiere, mens det var motsatt situasjon under garden Søndre Gjølstad. Her ble samtlige husmannsplasser avviklet uten at et eneste småbruk oppsto. Kanskje var ikke beliggenheten attraktiv nok for den nye tidens krav til tilgjengelighet?
Flere husmenn i området var skogsarbeidere i tillegg til å ha husdyr og dyrking av egen plass, og mye av pliktarbeidet i husmannskontrakten besto nok av arbeid i skogen til gardeierne. Fra starten på det 20. århundre ble mange av de siste husmannsplassene utskilt som egne bruk – eller fraflyttet, men det finnes oppsittere som først ble selveiere rundt 1950. En ny jordlov som kom i 1928 var ment å styrke husmenns rett til å bli selveiere, og den vektla brukerrettigheter knyttet til opparbeidelse av plassen og drift over flere generasjoner.
20 husmannsplasser ble selveierbruk før år 1900, 20 ble utskilt som egne bruk senere, mens rundt 20 av husmannsplassene i kretsen ble nedlagt uten å bli utskilt som egne bruk.
Kilde og litteratur
- Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten som bakgrunnsstoff til artiklene om de enkelte husmannsplassene i Bånerud krets på Brandval vestside.
- Johan Seglsten: Fremad til lys og liv – skolehistorien for Kongsvinger, Vinger og Brandval. Utg. 2014 Historielagene i Kongsvinger på eget forlag