Husmannsordningen i Nor krets (Brandval østside)
Nor krets er området øst for Glomma fra grensen mot Grue i nord, til og med garden Store Fjøser sør, og i tillegg området nordøst for Nuguren i gamle Brandval sogn og kommune. Gardene med gardsnummer 24 – 32 og 61 – 62 (nå gnr. 97 – 105 og 134 – 135) tilhørte Nor krets, også benevnt krets 4 i 1900.
Organisering og bosetning i Nor krets
Foruten skolekrets har Nor også vært valgkrets og folketellingskrets. Kretsgrensene ble noe endret da man fra 1894 fikk nye og færre skolekretser i hele landet, Etter innføring av fastskoleordningen i 1862 lå områdets skole på Tveter noe øst for Nor skole, samtidig som enkelte elever lengst i sør benyttet skolen på kirkestedet Brandvold.
Nor krets besto av 11 garder: Skyberg, Strømsnes, Våler, Nordre Nor, Søndre Nor, Stolsnor, Snapholt, Lille Fjøser, Store Fjøser, samt Hanestad og Nordre Sjøli, De sørligste plassene under Fjøser sognet imidlertid til Myrer, mens den sørøstligste plassen under Hanestad sognet til Hokkåsen. I tillegg sognet de nordligste boplassene under Østre Viker til Nor.
Av hovedgårdene i denne kretsen hadde noen sæter- og skogsparseller på Brandval Finnskog som resulterte i husmannsplasser og fast bosetning der. Her nevnes Gressberget og Ormberget, Barskjulet og Skadsdammen under Søndre Nor, Skybergsæter under Skyberg, Nedre Stampetorpet under Stollsnor og Buberget og Hanestadsætra under Hanestad.
Utviklingen
I 1801 hadde dette området gardene Schyeberg, Strømsnæs, Waaler, Nord Nordre, Hokerud, Nord Søndre,Stolsnord, Snapholdt, Fjøser, Hannestad, Siøllie Nordre og Siøllie Søndre. Dette året var det 29 gardbrukere fordelt på disse 12 gardene. Samtidig var det 12 husmenn med jord fordelt på 11 husmannsplasser.
I 1801 bodde 244 personer her noe som utgjorde 12,3 prosent av alle i Brandval sogn. I 1865 bodde 331 personer i samme område, og det tilsvarte 8,4 prosent. I år 1900 var det 320 bosatte i Nor krets, og utgjorde da 8,1 prosent av kommunens innbyggere.
Mens Brandval sogn som helhet hadde 99 prosent økning i folketallet fra 1801 til 1900, hadde Nor krets kun hatt en prosentvis økning på 31,1 prosent. Det er vanskelig å finne en enkel forklaring, men i denne perioden hadde spesielt Finnskogen og Hokkåsen kretser stor befolkningsøkning.
Husmenn på 16- og 1700-tallet
Husmannsordningen hadde sin store utbredelse på 1800-tallet, men Brandval, som distriktet for øvrig, hadde husmenn også på 16- og 1700-tallet. Opplysningene om disse er imidlertid nokså mangelfulle. Dessuten var det ikke alltid egne rydningsplasser, men husmennene kunne holde til på gardpartene og drifte disse som leilendinger for gardeiere som kanskje ikke selv bodde i bygda.
Innen Nor krets nevnes Hanestadmoen og en plass under Skyberg alt i 1611 og under Strømsnes i 1627. Snapholt var husmannsplass under Fossheim i 1664 og Bjørkerot under Nordre Sjøli i 1670. Søndre Nor hadde en plass i nærområdet i 1723, i tillegg til tre på Brandval Finnskog. Hanestadmoen, Bjerkerot og Snapholt ble selveierbruk på 1700-tallet og har ikke fått egne artikkel.
Husmannsplassene
Kretsen har gjennom tidene hatt vel 25 husmannsplasser, de fleste gardene med bare en plass, mens noen av de store hadde flere. Enkelte av plassene nevnt under kunne ha flere husmenn samtidig.
| Gardsnr. | Gardsnavn
(matrikkelnavn) |
Antall
plasser |
Navn på plassene
(alfabetisk innen hver gard) | |
| Gl. | Nytt | |||
| 24 | 97 | Skyberg | 4 | Rapstad, Skybergsteppa, Skybergsbråten, Taraldsrud |
| 25 | 98 | Strømsnes | 1 | Føttabråten |
| 26 | 99 | Våler | 1 | Vålerbråten |
| 27 | 100 | Nor, nordre | 5 | Billit, Damtjernslia, Hetta, Nilsrud, Norsbråten |
| 28 | 101 | Nor, søndre | 4 | Norskoia, Pinn, Tveter, Vålbakken |
| 29 | 102 | Stollsnor | 1 | Stollsnorberget |
| 32 | 105 | Fjøser, store | 1 | Fjøserberget (Også to plasser i Myrer krets) |
| 44 | 117 | Viker, østre | 3 | Vikerbråten, Vikerhagen, Vikerkøien (Hovedgarden tilhørte Myrer krets) |
| 61 | 134 | Hanestad | 6 | Bjørkerothagen, Damtjernsholen, Haneborg, Hanestadhaugen (no.),
Hanestadhaugen (sø.), Setil (Også en plass i Hokkåsen krets) |
| 62 | 135 | Sjøli, nordre | 1 | Hansrud |
NB. Nye gardsnummer kom ved kommunesammenslåingen i 1964.
Kilde og litteratur
- Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten som bakgrunnsstoff til artiklene om de enkelte husmannsplassene i Nor krets på Brandval østside.
- Johan Seglsten: Fremad til lys og liv – skolehistorien for Kongsvinger, Vinger og Brandval. Utg. 2014 Historielagene i Kongsvinger på eget forlag.