Husmannsordningen i Nor krets (Brandval østside)

Setil øst for Nuguren er en gammel husmannsplass fra 1760-tallet som ble selveierbruk i 1922. Widerøes Flyveselskap/Kongsvinger kommune.

Nor krets er området øst for Glomma fra grensen mot Grue i nord, til og med garden Store Fjøser sør, og i tillegg området nordøst for Nuguren i gamle Brandval sogn og kommune. Gardene med gardsnummer 24 – 32 og 61 – 62 (nå gnr 97 – 105 og 134 – 135) tilhørte Nor krets, også benevnt krets 4 i 1900.

Organisering og bosetning i Nor krets

Foruten skolekrets har Nor også vært valgkrets og folketellingskrets. Kretsgrensene ble noe endret da man fra 1894 fikk nye og færre skolekretser i hele landet, Etter innføring av fastskoleordningen i 1862 lå områdets skole på Tveter noe øst for Nor skole, samtidig som enkelte elever lengst i sør benyttet skolen på kirkestedet Brandvold.  

Taraldsrud under Skyberg er en husmannsplass fra 1700-tallet som ble eget bruk alt i 1831. Widerøes Flyveselskap/Kongsvinger kommune.

Nor krets besto av 11 garder: Skyberg, Strømsnes, Våler, Nordre Nor, Søndre Nor, Stolsnor, Snapholt, Lille Fjøser, Store Fjøser, samt Hanestad og Nordre Sjøli, De sørligste plassene under Fjøser sognet imidlertid til Myrer, mens den sørøstligste plassen under Hanestad sognet til Hokkåsen. I tillegg sognet de nordligste boplassene under Østre Viker til Nor.

Av hovedgårdene i denne kretsen hadde noen sæter- og skogsparseller på Brandval Finnskog som resulterte i husmannsplasser og fast bosetning der. Her nevnes Gressberget og Ormberget, Barskjulet og Skadsdammen under Søndre Nor, Skybergsæter under Skyberg, Nedre Stampetorpet under Stollsnor og Buberget og Hanestadsætra under Hanestad.

Utviklingen

Husmannsplassen Pinn under Søndre Nor er nevnt i kildene fra 1745 og ble eget bruk fra 1927. Widerøes Flyveselskap/Kongsvinger kommune.

I 1801 hadde dette området gardene Schyeberg, Strømsnæs, Waaler, Nord Nordre, Hokerud, Nord Søndre,Stolsnord, Snapholdt, Fjøser, Hannestad, Siøllie Nordre og Siøllie Søndre. Dette året var det 29 gardbrukere fordelt på disse 12 gardene. Samtidig var det 12 husmenn med jord fordelt på 11 husmannsplasser.

I 1801 bodde 244 personer her noe som utgjorde 12,3 prosent av alle i Brandval sogn. I 1865 bodde 331 personer i samme område, og det tilsvarte 8,4 prosent. I år 1900 var det 320 bosatte i Nor krets, og utgjorde da 8,1 prosent av kommunens innbyggere.

Mens Brandval sogn som helhet hadde 99 prosent økning i folketallet fra 1801 til 1900, hadde Nor krets kun hatt en prosentvis økning på 31,1 prosent. Det er vanskelig å finne en enkel forklaring, men i denne perioden hadde spesielt Finnskogen og Hokkåsen kretser stor befolkningsøkning.

Husmenn på 16- og 1700-tallet

Husmannsordningen hadde sin store utbredelse på 1800-tallet, men Brandval, som distriktet for øvrig, hadde husmenn også på 16- og 1700-tallet. Opplysningene om disse er imidlertid nokså mangelfulle. Dessuten var det ikke alltid egne rydningsplasser, men husmennene kunne holde til på gardpartene og drifte disse som leilendinger for gardeiere som kanskje ikke selv bodde i bygda.

Innen Nor krets nevnes Hanestadmoen og en plass under Skyberg alt i 1611 og under Strømsnes i 1627. Snapholt var husmannsplass under Fossheim i 1664 og Bjørkerot under Nordre Sjøli i 1670. Søndre Nor hadde en plass i nærområdet i 1723, i tillegg til tre på Brandval Finnskog. Hanestadmoen, Bjerkerot og Snapholt ble selveierbruk på 1700-tallet og har ikke fått egne artikkel.

Kildene beretter om tre husmannsplasser nord for garden Viker. Kart fra 1883 hjelper til å lokalisere Vikerhagen i sør, Vikerbråten i nordøst – og Vikerkøien merket rødt i nordvest. Kartverkets historiske arkiv.

Husmannsplassene

Kretsen har gjennom tidene hatt vel 25 husmannsplasser, de fleste gardene med bare en plass, mens noen av de store hadde flere. Enkelte av plassene nevnt under kunne ha flere husmenn samtidig.

Gardsnr.		Gardsnavn (matrikkelnavn)	Antall plasser	Navn på plassene (alfabetisk innen hver gard)
Gl.	Nytt
24	97	Skyberg	4	Rapstad, Skybergsteppa, Skybergsbråten, Taraldsrud
25	98	Strømsnes	1	Føttabråten
26	99	Våler	1	Vålerbråten
27	100	Nor, nordre	5	Billit, Damtjernslia, Hetta, Nilsrud, Norsbråten
28	101	Nor, søndre	4	Norskoia, Pinn, Tveter, Vålbakken
29	102	Stollsnor	1	Stollsnorberget
32	105	Fjøser, store	1	Fjøserberget (Også to plasser i Myrer krets)
44	117	Viker, østre	3	Vikerbråten, Vikerhagen, Vikerkøien (Hovedgarden tilhørte Myrer krets)
61	134	Hanestad	6	Bjørkerothagen, Damtjernsholen, Haneborg, Hanestadhaugen (no.), Hanestadhaugen (sø.), Setil (Også en plass i Hokkåsen krets)
62	135	Sjøli, nordre	1	Hansrud

NB. Nye gardsnummer kom ved kommunesammenslåingen i 1964.

Kilde og litteratur

• Artikkelen skrevet av Johan Seglsten som bakgrunnsstoff til artiklene om de enkelte husmannsplassene i Nor krets på Brandval østside.
• Johan Seglsten: Fremad til lys og liv – skolehistorien for Kongsvinger, Vinger og Brandval. Utg. 2014 Historielagene i Kongsvinger på eget forlag.