Skjærdalen (Ringerike gnr. 244)
| Skjærdalen (Tyristrand) | |
|---|---|
| |
| Skjærdalens Brug på 1950-tallet | |
| Sted: | Tyristrand |
| Fylke: | Buskerud |
| Kommune: | Ringerike |
| Type: | Matrikkelgård |
Skjærdalen er en matrikkelgård (gnr. 244) i Ringerike kommune. Før Tyristrand ble en del av Ringerike kommune i 1964 hadde Skjærdalen gnr. 66.
Under Skjærdalen lå det mange husmannsplasser. Dette skyldtes at det var mye aktivitet på eiendommen, med møller og sagbruk, i tillegg til at husmannsplassene under Fegri fulgte med da eierne av Skjærdalen kjøpte den gården.
I Norske Gaardnavne tolkes gårdsnavnet Skjærdalen som å komme av navnet på elva fra Skjærsjøen, som oprindelig hedt Skerfa, en Afledning af skarv n. "nøgen Fjeldgrund" (med Betydningen: Elv, som løber over Klippegrund). Samme stedsnavn finnes flere steder. Lokal uttale er sjæ`rdæł'n.
Husmannsplasser
| Navn på plass | Gnr. | Bnr. | Kartkoordinater | Bilde |
|---|---|---|---|---|
| Bakken | 244 | 49 | 60.0887147° N 10.10769532° Ø | 
|
| Bakken (Fegribakken) | 244 | 53 | 60.090139° N 10.107542° Ø | 
|
| Engen | 244 | 477 | 60.0972067° N 10.1198579° Ø | 
|
| Finnerud | 244 | 413 | 60.08606° N 10.1139549° Ø | 
|
| Johannesplassen | 
| |||
| Lurhøl | 244 | 400 | 60.0879329° N 10.1176358° Ø | 
|
| Moen | 244 | 58 | 60.085038° N 10.096876° Ø | 
|
| Slottet | 244 | 60 | 60.087606° N 10.1059406° Ø | 
|
| Snaketangen | 244 | 20 | 60.0940621° N 10.1272666° Ø | 
|
| Støa | 244 | 2 | 60.0960684° N 10.1159868° Ø | 
|
| Støa (nordre) | 244 | 48 | 60.0906543° N 10.1184892° Ø | 
|
| Støa (søndre) | 244 | 139 | 60.0901864° N 10.1167625° Ø | 
|
| Støa ("Anne Støas plass") | 
| |||
| Tangen (Skjærdalstangen) | 244 | 476 | 60.083626° N 10.11142° Ø | 
|
I 1865 er plassene Slottet, Moen, Bakken, Lurhøl, Tangen, Finnerud, to Støaplasser og en plass på Fegri bebodd av «husmenn med jord». I tillegg er to personer nevnt som Husmand uden Jord. Disse to bodde på Stor-Fegri, den gården som lå midt på Fegrisletta, og personene framstår mer som leieboere enn som husmenn i tradisjonell forstand og er ikke tatt med her.
Det var mange plasser som lå under gården Skjærdalen. Årsaken var ikke bare at det var mye aktivitet i Skjærdalen med møller og sagbruk, men også det faktum at da eierne av Skjærdalen kjøpte gården Fegri, så fulgte husmannsplassene der med. Dette kommer fram i en større sak på 1830-tallet, der det ble vitnet på tinget om at tre Støa-plasser, så vel som Engen, Finnerud og Tangebråten opprinnelig hadde hørt Fegri til.[1] Det ble også framholdt at plassen Moen fra gammelt av hadde tilhørt gården Kind.
Husmannsplasser før 1865
I matrikkelforarbeidet som ble gjort i 1723, er det bare nevnt én husmann under Skjærdalen.[2] Fegri er der nevnt som husmannsplass under Gomnes.
I Ekstraskattmatrikkelen av 1762 er det ført opp at det er 4 husmenn under Skjærdalen. [3] Ingen er nevnt med plassnavn i matrikkelen, men fra andre kilder veit vi at i hvertfall Slottet og Moen er blant de fire. Under Fegri var det 2 husmenn i 1762.[4] Anders Hansen, som er nevnt i matrikkelen, er i andre kilder nevnt som Anders Hansen Støen.
I 1801 er Skjærdalen og Fegri nevnt under ett.[5] Der regnes det opp 6 personer som er omtalt som husmenn, i tillegg til 3 strandsittere og 1 som bruger Plads. Det skinner tydelig gjennom at aktiviteten i Skjærdalen har blitt større.
I folketellingen for 1835 er hele 11 husmenn med jord nevnt under Skjærdalen, i tillegg til 5 som er nevnt som «daglønner/jordløs husmann».[6] Ingen navn er nevnt, hverken på plass eller personer.
I en høyesterettsdom gjengitt i Morgenbladet 12. februar 1841, heter det at til Øvre Skjærdalen hørte der tilliggende Pladse, Moer, Slaattene, Haagenstuen, Johannespladsen, Linnerud, begge Støa-pladserne, Skaug med Skaugmoen samt tilhørende Saug- og Møllebruge. [7] Her har det gått litt for fort seg, de førstnevnte plassene skal nok være Moen, Slottet (i flertall), Stampestuen, Johannesplassen og Finnerud.
Plassen som ble kalt Stampestua har det vært umulig å stedfeste. På gamle kart er det tegnet inn ei stampe både ved dammen, tvers overfor plassen Slottet, og likedan ei stampe i nærheten av det som ble kalt Johannesplassen, men dette betyr ikke nødvendigvis at boplassen lå akkurat der. Det kan også hende at boplassen lå lenger oppover elva. Eldre folk husker hoppbakken som lå i Stampenga på nordsida av elva. Det er ikke utenkelig at boplassen lå i nærheten av den.
I folketellingen for 1845 er det nevnt at det er 6 husmenn med jord under Skjærdalen.[8]
Se også
Referanser
- ↑ Ringerike sorenskriveri, SAKO/A-105/F/Fc/Fca/L0005: Ekstrarettsprotokoll, 1833-1836, s. 120b-121a i Digitalarkivet
- ↑ Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, RA/EA-4070/N/Nb/Nbf/L0109: Ringerike og Hallingdal eksaminasjonsprotokoll, 1723, s. 7b-8a
- ↑ Reviderte regnskaper, Fogderegnskap, RA/EA-4092/R23/L1565: Ekstraskatten Ringerike og Hallingdal, 1762-1763, s. 265
- ↑ Reviderte regnskaper, Fogderegnskap, RA/EA-4092/R23/L1565: Ekstraskatten Ringerike og Hallingdal, 1762-1763, s. 245
- ↑ RA, Folketelling 1801 for 0612P Hole prestegjeld, 1801, s. 4b-5a
- ↑ RA, Folketellingen 1835, bind 4: Buskerud amt og Jarlsberg og Larvik amt, 1835, s. 6
- ↑ Morgenbladet 1841.02.12. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ RA, Folketelling 1845 for 0612P Hole prestegjeld, 1845, s. 7