Hustad (Lødingen gnr. 13/1)
| Hustad | |
|---|---|
| |
| På Widerøe Flyveselskaps flyfoto fra 1961 ligger hovedbygningene skjult bak trærne. | |
| Alt. navn: | Hustad sett bakfra |
| Først nevnt: | 1402 |
| Rydda: | jernalder |
| Sted: | Lødingen / Lodegak |
| Fylke: | Nordland / Nordlánda |
| Gnr.: | 13 |
| Bnr: | 1 |
| Folketellinger: | 1801 1865 1875 1900 1910 1920 |
Hustad (gnr. 13/1) er en gård i Vestbygda; Lødingen vestbygd i Lødingen kommune. Den er en av de største gårdene i kommunen både i størrelse på hovedbygningen og i areal. Hustad er også en av de eldste gårdene, og har trolig vært bebodd kontinuerlig siden jernalderen. Gården ligger skjerma til, med til dels gode jordbruksmuligheter. Den omfatter også en rekke øyer, blant annet Gagnlausholman og Svinøya, hvor eierne historisk har hatt rettigheter til å samle egg og dun. Gårdsbygningen fikk sin nåværende størrelse i 1890 da den ble eid av Christian Ellingsen.[1] Hustad grenser i vest mot Anfinsletta, Naustvik og Husjord, og i øst mot Våje og Svensgam.
Første gang Hustad er nevnt i skriftlige kilder er i et diplom fra 1402, da gården ble eid av Fru Ingeborg af Hustadom. Gården har senere blant annet vært eid av erkebispestolen i Nidaros. På 1790-tallet flytta Christen Ellingsen (1734-1831) til gården. I begynnelsen bygsla han jord, men kjøpte gården i 1813. Siden har den vært i familien Ellingsens eie.[2]
Fornminner
På gården er det 67 graver fra jernalderen. De fleste er rundhauger, men det er også fem skipsforma hauger, hvor den lengste er hele 22 meter. Sommeren 1993 ble det gravd ut ei flatmarksgrav fra merovingertida (600-800 vt). Grava inneholdt et menneske og en hund, samt gravgods blant anna knytta til tekstile håndverk: kniver, teinlodd, vevsverd og linkammer.[3] I tillegg er det tufter av langhus fra jernalderen og naust med plas til et skip på 15-20 meter.[4]
Gårdsmuseum
Ett av husa på gården er innreda til privat gårdsmuseum der man kan se på redskaper som ble brukt i gårdsdrifta og husholdninga. I 1993 lagde bonden Gunnar Ellingsen en kulturminnesti på ca 1 km i 1993. Vandringsruta følger fornminnene i området.[5]
Kilder og litteratur
- Nielssen, Alf Ragnar. Fra steinalderen til 1700-tallet. Utg. Kommunen, Kulturkontoret. no. 1990. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Fjordholm, Vivian. Lødingen, Tjeldsund og Tysfjords historie. Utg. Kommunen, Kulturkontoret. no. 1987. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Referanser
- ↑ Årbok for Lødingen. no. 1984. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Årbok for Lødingen. 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket, Fjordholm, Vivian. Lødingen, Tjeldsund og Tysfjords historie. Utg. Kommunen, Kulturkontoret. no. 1987. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Årbok for Lødingen. 1994. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Årbok for Lødingen. 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ De Eldste sporene i jordbrukslandskapet. Utg. Norges bondelag. xx#. 1999. Digital versjon på Nettbiblioteket.