Ingvold Pedersen (1733–1798)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Ingvold Pedersen, også omtalt som Engvold Pedersøn, ble døpt 13. søndag efter trefoldighet i 1733.[1] Fadrene var Inger Andersdatter; Marie [?] Dop; Ove Hansen; Christen Skoller [?]; og Ole Callundan.

Foreldrene var Peder Willumsen og Maren eller Mari Enevoldsdatter, de hadde giftet seg 9. desember 1723[2] og de hadde kan hende barn fra før – de er bare ikke funnet ennå. Efter Ingevold ble lillebroren Bilo – Bylov – født i Sandefjord 9. april 1742, gutten ble døpt tre dager senere, den 12.[3]

Faren, Peder Willumsen, døde 47 år gammel den 5. mai 1746 og ble begravet 8. samme måned.[4]

Ingvold ble konfirmert 18 søndag efter trefoldighet i 1749.[5] Han er ført opp som den tredje av de tyve guttene i kullet – medregnet de to-og-tyve pikene var de til sammen to-og-firti ungdommer for presten denne høsten.

Moren og de to brødrene bodde i 1762 fremdeles sammen i hus nummer 35 i Sandefjord, der de også ser ut til å ha hatt en tjenestepike, Anne Olsdatter.[6]

Monsieur Engvold Pedersøn fra Sandefjord giftet 1771 seg med Mademoiselle Elen Maria Christensdatter Havnen. De ble «Copulerede i Huuset den 17: October uden foregaaende Trolovelse eller Lysning efter dertil erholdte Kongelige allernaadigste [XX]».[7] Kausjonister var Monsieur Søren Pedersen fra Sandefjord og Christen Hermanssøn fra Tangen. Man kan vel gjerne nevne at Havnen var et annet navn på Oslebakke på Veierland, der moren Mari døde, 3 desember 1772. Hun ble begravet 10. samme måned.[8]

Samme år overtok Ingvold de bygningene som senere er blitt til Hotel Kong Carl, det sier Kong Carl om sin historie: «I 1741 kjøper Paul C. Bøckman bygningen for 500 riksdaler, men kommer i pengeknipe og må overlate stedet til skipsbygger Engvold Pedersen for 201 riksdaler på auksjon i 1771. Pedersens enke holdt «losji for reisende og bevertning» i bygningen og fikk bevilgning [sic] til å drive slik virksomhet i 1780.»[9]

Paret bosatte seg i Sandefjord, der de fikk sønnen Peder 16. januar 1774. Han ble døpt 21. samme måned og fikk fadrene Mad Cathrine-Marie, Msr Willum Hvidts; Madê Inger Maria Sørensdatter; Msr Carl-Jacob Werner; Ole Jensen Holch; og Hêr Xsten Weyer – alle fra Sandefjord.[10]

Noen flere barn ser det ikke ut til å ha vært i dette ekteskapet.

Ingvold Pedersen ble begravet 1, mai 1798, knappe 65 år gammel.[11]

Konen førte vertshuset videre og i 1801 finner man henne i hus nummer 16 i Vestre Gate der hun «Hærbærgerer fremmede reysende samt værtshuus»; sammen med henne bor niesen Anne Maria Weyer, som er 13 år gammel, og tjenestepiken Anne Marie Amundsdatter, som var 46.[12] Sønnen Peder som var blitt gift men også var den eneste fraskilte i byen, var skipper og bodde som leieboer hos Petter Johannesen Gressberg i nummer 29 i samme gate.[13]

Når Elen Maria døde er ukjent. Kong Carl i sin historie nevner at eiendom i 1813 ble «... solgt til skipper og skipsreder Anders Christiansen Goen for 333 1/3 av de nye riksdalerne, samt med en forpliktelse for kjøperen til å bygge et hus for enken og forsyne henne med forskjellige jordbruksprodukter og annet for resten av hennes liv .» Hvor det huset lå er ikke kjent.

Referanser

Litteratur og kilder


Byvaapen 1929 - Sandefjord.jpg Ingvold Pedersen (1733–1798) er basert på en artikkel skrevet av Tore Svenning og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Artikkelen inngår i prosjektet Sandefjords befolkning 1701–1845, der den er registrert som 1733-10 Ingevold Pedersen.