Islandshest
Islandshesten stammer opprinnelig fra Norge og vikingetiden. Det er en ponnytype med flere fargevarianter og som kjennetegnes for sin særegne gangart tølt, som er nesten like rask som galopp. Hestene som ble funnet i Osebergskipsgraven er svært like islandshesten. (ref. prof. Arne Emil Christensen) Siden middelalderen har islendingene hegnet om denne hesterasen og dens urgener. Ingen andre hesteraser er lovlige på Island. Den er svært hardfør og veldig populær i USA og Europa. Den vinner mange distanseritt i konkurranse med andre hesteraser. Hester som kommer fra Island kan bli plaget med eksem fordi deres immunsystem ikke er tilpasset insektslivet på kontinentet. Det er en uskrevet regel om at hestene får islandske navn, det syndes endel mot dette, også på Island. Hestene utenfor Island blir ofte avlet frem med større mankehøyde enn på Sagaøya. Det norrøne folket foretrakk islandshesten til ridning og fjordingen som kløv/kjøre og trekkhest. På Island finnes det ca 80 000 hester.
Rasen stammer fra tidlig vikingtid og er en av de eldste i verden. Over flere tusen år har rasen utviklet seg til å bli svært hardfør og kan klare seg i svært kaldt klima. Genetisk hvite islandshester forekommer svært sjelden. Islandshesten måler vanligvis mellom 120 og 150 cm i mankehøyde, men kan bli høyere. Av gemytt er de fleste rolige og følsomme, og lette å håndtere. Raseeksemplarer kan oppnå særdeles høy alder, og kan ofte ris i en alder av oppimot 30 år. De egner seg godt til fulltids utegang i Norge, grunnet sin svært tykke vinterpels. Grunnet hardt klima på Island er de svært hardføre og lettforede. Islandshesten nedstammer altså hovedsakelig fra en norsk hestrase, og rasen har siden holdt seg ren ettersom Island som øya er isolert fra resten av Europa.
Islandshestens forfedre er fjernt den mongolske Przewalski-hesten, og nært de norske fjording og Nordlandshest/Lyngshest. Det er delte meninger om hvorvidt Shetlandsponni har bidratt til rasen for tusen år siden. Det var nettopp på grunn av de vanskelige levevilkårene at denne hesten utviklet seg til å bli så hardfør. Naturkatastrofer har i århundrer nesten klart å ta knekken på bestanden, og i 1780 var det et stort vulkanutbrudd på øya. Bare 8400 hester overlevde, men allerede i 1804 hadde bestanden tatt seg opp til 26 000 hester igjen. Antagelig skjedde ikke import av hester til Island etter 1200-tallet. Det eneste unntaket er et isolert og mislykket eksperiment på begynnelsen av 1900-tallet av en norsk fjording. Det er en oppfatning om at islendingene vedtok ved lov et forbud av import av hester, antagelig en gang på 1200-tallet, men det finnes intet dokument som beviser dette. Den eneste loven som kan bevises på forbud av import går tilbake til 1882. Grunnen var å bevare rasen ren og fri for sykdommer. Denne loven eksisterer fremdeles, og islandshester som blir eksportert fra Island, kan aldri vende tilbake. Det vil si at de som deltar i konkurranser i utlandet, for eksempel EM og VM, aldri kan ta med hesten sin tilbake til Island.
Kilder og litteratur
Eksterne ressurser
- Film om en islandshest av Jorn Svendsen på YouTube.