Iver Hansen (d. 1693)

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Iver Hansen (lagmann)»)
Hopp til navigering Hopp til søk

Iver Hansen (født omkr. 1645, død 1693) var lagmann i Skien fra 1679 til 1693.

Embetskarriere

Iver Hansen var viselagmann fra 1669[1] til 1679, da han overtok lagmannsembetet etter svigerfaren Claus Andersen. Han ble da også assessor i Overhoffretten.[2]

Den 12. april 1682 fikk han bevilling til å ha samme rang son landsdommerne i Danmark.[3]

Lagmann

I 1683 fikk stattholderen befaling om å finne en annen dommer enn lagmannen til å behandle en sak mellom Gert Hansen og Peder Børting fordi Hansen var bror av lagmannen.[4]

Kommissær

I 1680 ble Iver Hansen og kommissær Nils Mechlenburg oppnevnt som kommissærer i en tvist som gjaldt garanti stilt til Didrich Adam Køhler for forvaltningen hans som toller i Østre Risør.[5]

I 1680 ble Iver Hansen og president Marcus Barnholt i Skien oppnevnt til kommissærer i en sak som gjaldt Christoffer Hansens brev og dokumenter. De to var Hansens kommissærer i saken.[6]

Den 26. oktober 1680 ble Iver Hansen og kommissær Nils Mecklenburg oppnevnt som kommissærer i en sak mellom Maren, enke etter Gjert Isaksen, og kommerskommissær Bertel Scheving i Skien. I 1682 fikk de befaling om å avslutte saken.[7]

I 1683 ble Iver Hansen oppnevnt som kommissær i en sak som gjaldt kommisjonskommissær Bertel Schevings bo.[8] Iver Hansen og Marcus Barnholt fikk kongens befaling om å selge Bertel Schevings gods i Telemark og Bamble fogderier for å dekke hans gjeld.[9]

Den 12. september 1685 fikk stattholderen ordre om å oppnevne Iver Hansen og Nils Mechlenburg som kommissærer i en sak mellom Andreas Nilsen Moss på Bragernes og tre av hans medborgere om uavklarte regnskapsforhold.[10]

Den 29. 1687 april fikk stattholderen ordre om å oppnevne lagmann Iver Hansen og Halvor Sørensen Børte i Skien som kommissærer i en sak mellom Isak Jørgensen Coldevey og Kirsten, enke etter Oluf Coldevey. Det var tidligere etter søknad fra Isak Jørgensen oppnevnt to kommissærer fra Tønsberg, én av dem var lagmann Søren Nielsen Adeler.[11]

Den 30. juli 1687 forelå det konfirmasjon av auksjonsskjøte utstedt av Iver Hansen og assessor Marcus Barnholt vedrørende auksjon av gården Bolvik i Solum. De hadde som kommissærer behandlet en tvist om panterett i godset.[12]

Økonomi

Iver Hansen overtok etter svigerfaren mange gårder og sagbruk med en skurd på 40500 bord årlig samt en prektig bygård i Skien. I innboet var bl.a. 30 gyldenlærstoler.[13] Iver Hansen skattet av 42 eiendommer i 1680.

Til sammen eide skiensborgerne 489 gårder og gårdparter. Hovedårsaken var at de mange privilegerte sagbrukseiere hadde kapital til investeringer i jordeiendom. Amtmannen i Bratsberg gav i 1703 uttrykk for bekymring for denne utviklingen der bøndene kom i avhengighetsforhold til brukseierne.[14] Først i 1795 ble de siste sagbruksprivilegiene opphevet.

I 1677 fikk viselagmann Iver Hansen og Andreas Cornish i skien bevilling til å bygge to sager på egen grunn i Skien.[15]

I 1683 søkte Iver Hansen om tillatelse til å utføre master og annen trelast fra Vrådal og Nissedal i Telemark. Søknad var vedlagt erklæringer og vurderinger.[16]

Den 10. mars 1688 fikk stattholderen befaling om å foreta et makeskifte mellom lagmann Iver Hansen og Kirsten, enke etter Henrik Justsen, av en gård Fjell i Telemark som tilhørte lagstolen, og to andre gårder i Mælum, Aspum og Erikstad.[17] Makeskiftet ble stadfestet den 31. mars 1688.[18]

Familie

Iver Hansen ble født ca. 1645, døde i 1693 og ble gravlagt 27. juli s.å. Faren Hans Ivarsen, f. 1617, d. 1668, var en rik trelasthandler i Skien. Da han døde i 1668 var han en av de største eiendomsbesittere i denne del av landet. Hans Iversen var gift 1. m. Pernille Halvorsdatter, f. ca. 1624, d. 1659, datter av Halvor Nielsen, som var en velstående trelasthandler. Hans Iversen ble i 1660 g. 2. m. Magdalene Jessesdatter, datter av prost i Skien Jesse Madsen og hans første kone Elisabeth Boesen, datter av Ole Boesen, biskop i Oslo. Hans Iversens far Iver Christensen var gift med Margrethe Jørgensdatter, søster til Karen Jørgensdatter som var gift med lagmann Engel Jensen.

Iver Hansen ble gift i Gjerpen i 1673 med Maren Clausdatter (1659–1716), datter av forgjengeren lagmann Claus Andersen. Maren ble g. 2. 1699 med bergråd Nils Mechlenburg, en av de fremste sagbrukseierne i Drammensvassdraget. Barn:

a. Pernille Iversdatter, dpt. 24. august 1673, d. 1698; g.m. rådmann i Skien Thomas Sommer.
b. Hans Iversen, f. 1674, grl. 14.januar 1675.
c. Anne Iversdatter, f. 1675, d. 1676.
d. Dorthe Iversdatter, dpt. 11. april 1679, levde 1693.

Som enke kom Maren Clausdatter i store økonomiske vanskeligheter trass i mannens store formue i eiendom og kapital. Hun måtte oppgi hele boet til skifteretten.

1693 ble stattholderen befalt å oppnevne Filip Adolf Pauli som fullmektig for Iver Hansens enke og døtrene ved åpningen av boet og ved avregning mot kreditorene og taksering av midlene. Boet ble forseglet på grunn av mange gjeldsposter og fordringer.[19]

Iver Hansen bror, Gerhard (Gjert) Hansen, f. 1652, d. 1733, var rådmann i Skien og en drev omfattende næringsvirksomhet basert på trelasthandel og sagbruk. Han ble beskikket til rådmann i 1684. Han fikk avskjed etter egen anmodning i 1690, men ble tilsatt som rådmann igjen i 1692. Han ble i 1681 gift med Mechtele Mathiesen, f. 1660, d. 1720. Hun var datter av handelsmann Henrik Mathiesen og Maria Klouman.[20] Da Henrik Mathiesen døde i 1668, giftet hun seg med amtmann Niels Sørensen Adeler. Hennes datter Vendele Mathiesen – Mechteles søster – ble utsatt for utilbørlige overgrep fra Maria Kloumanns stesønn, lagmann Søren Nielsen Adeler i Tønsberg. Dette førte til en omfattende rettssak som ble pådømt først av Overhoffretten og deretter i Høyesterett. Lagmann Søren Nielsen Adeler ble fradømt embetet og forvist.

Bosted

Iver Hansen bodde for det meste i Skien.

Referanser

  1. ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1669:42 og stadfestelse 20. september 1670 i Norske kongebrev, bd. II, sak 1670:414.
  2. ↑ Norske kongebrev, bd. II, sak 1680:16.
  3. ↑ Norske kongebrev, bd. III, sak 1682:90. Fr. Aug. Wessel Berg: Kongelige Rescripter, Resolutioner og Collegial-Breve for Norge i Tidsrummet 1660-1813, bd. 1, Christiania 1841, s. 108.
  4. ↑ Norske kongebrev, bd. III, sak 1683:101.
  5. ↑ Norske kongebrev, bd. II, sak 1680:143.
  6. ↑ Norske kongebrev, bd. II, sak 1680:151.
  7. ↑ Norske kongebrev, bd. III, sak 1682:95.
  8. ↑ Norske kongebrev, bd. III, sak 1683:199.
  9. ↑ Norske kongebrev, bd. III, sak 1683:250.
  10. ↑ Norske kongebrev, bd. III, sak 1685:289.
  11. ↑ Norske kongebrev, bd. IV, sak 1687:149.
  12. ↑ Norske kongebrev, bd. IV, sak 1687:249.
  13. ↑ S. H. Finne-Grønn: «Jørgen v. Ansbach, Engel Jensen og slegten Klouman», i Norsk Tidsskrift for Genealogi, bd. I (1910), s. 359ff.
  14. ↑ Fr. Aug. Wessel Berg: Kongelige Rescripter, Resolutioner og Collegial-Breve for Norge i Tidsrummet 1660-1813, bd. 1, Christiania 1841, s. 306, reskript av 8. desember 1703.
  15. ↑ Norske kongebrev, bd. II, sak 1677:56.
  16. ↑ Norske kongebrev, bd. III, sak 1683:268.
  17. ↑ Norske kongebrev, bd. IV, sak 1688:68.
  18. ↑ Norske kongebrev, bd. IV, sak 1688:96.
  19. ↑ Norske kongebrev, bd. V, sak 1693:129.
  20. ↑ S. H. Finne-Grønn: «Jørgen v. Ansbach, Engel Jensen og slegten Klouman», i Norsk Tidsskrift for Genealogi, bd. I (1910), s. 363.


Fiat-justitia medium.jpg Iver Hansen (d. 1693) er en del av prosjektet Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797. Den er basert på materiale som ble innsamla da Hans Eyvind Næss skrev boka Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797 (Riksarkivet 2014), og er lagt ut på Lokalhistoriewiki under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Iver_Hansen_(d._1693)&oldid=1962661»