Jens Jørgensen (1824–1908)
Jens Jørgensen (født 1824 i Sem Tønsberg, død 1908 i Drammen) var skipsbygger og medeier i skipsveftet Jørgensen & Knudsen på Holmen i Drammen fra 1855 fram til 1880, deretter skipsbygging i mindre skala på Holmen, og delvis på Tangen på fastlandet rett sør for Holmen. Han var medstifter av Drammen Arbeiderforening i 1868 og satt tre perioder i bystyret.
Jørgensen kom i 1847 som driftsleder på det verftet stadshauptmann Johan Fredrik Thorne (1801–1854) hadde på Holmen, i tillegg til en rekke andre virksomheter på Holmen. Da disse ble delt opp og solgt hver for seg i 1854, kjøpte Jørgensen skipsbyggeriet sammen med sin svigerfar, skipsreder Sven Knudsen, og etablerte Jørgensen & Knudsen skibsverft (også omtalt som J. Jørgensen, Drammen) i 1855.
Dette drev han drev fram til Drammens største i 1870-årene og et av de mest kjente verft i Norge, med bygging av mange kjente fartøyer, bl.a. noen av Norges sterkeste selfangstskuter. Totalt ble det her bygget rundt 150 fartøyer, med opptil seks samtidig.
Han har fått Skipsbygger Jørgensens vei som er en forbindelsesgate fra Solbakken til Løkkebergveien oppkalt etter seg i 1926, dog med fornavn som var feil. Dette ble rettet først i 1953 til dagens veinavn.
Sønnen Sven Jørgensen (1861–1940) var kunstmaler, i en årrekke bosatt på Slagen ved Tønsberg.
Kilder
- Per Otto Borgen: Jørgensen, Jens og Jørgensen & Knudsen skibsverft i Drammen byleksikon, 2004.
- Jens Jørgensen i Historisk befolkningsregister.