Jens Larsen (1910-2000)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Herlaugsbakken 1, Madla

Jens Larsen født 22. april 1910 i Sømmesmauet 1 i Stavanger, død 14 mars 2000.

Sønn av Musiker, kunstmaler og fotograf Jens Andreas Larsen (1856-1925) og hustru Gina Petrine Henriksen (1875-1954)

Gift 5 juli 1941 på Madla, med

Tordis Husebø født 21 juni 1912 på Husabø på Hundvåg, død 26 juli 1979.

Datter av gårdbruker, Jakonb Knutsen Husebø (1868-1939) og hustru Valborg Severine Olava Tormodsdatter Sømme (1878-1853)

Jens vokste opp på "Straen" i Stavanger og forble alltid en ekte "strandagutt".  Etter fullført skolegang på St. Svithun skole, reiste han til Amerika, der han for det meste bodde hos sin søster Jessie og mannen Ole Torkildsen i 19. North Larke street i Albany, N.Y.  Her fikk han satt opp et svingstang apparat i bakgården, som han trente på. Han livnærte seg med maling og musikk, felt som senere kom til å prege livet hans.

Etter 3 år kom han hjem og utdannet seg til dekorasjonsmaler og skiltmaler.  Han tok senere svennebrev som maler og startet egen forretning, der han på det meste hadde 20 ansatte.  Han avsluttet sin yrkeskarriere i begynnelsen av 1980-tallet.  Han var en dyktig fagmann og hadde også flere verv i malermesterforeningen.

Jens hadde en utpreget kunstnernatur, noe som ga seg utslag i kunstmaling, men kanskje aller mest i aktiviteter innen musikk.  I barndomshjemmet ble han tidlig eksponert for det profesjonelle musiker-miljøet i Stavanger gjennom faren, med samme navn, som på den tiden var en kjent kunstmaler og musiker.

I dette miljøet ble det stilt strenge krav til kvalitet, og Jens fikk en utdannelse som var få forunt på den tiden.  Han lærte å spille piano, cello, fløyte og trekkspill, og behersket både klassisk, jass og dansemusikk.

Etter å ha gjennomført studier i harmonilære, begynte han å komponere.  Han skrev marsjer, viser og mer slagerpregede melodier, alt like velskrevet med en fremtredende grad av musikalitet.  Han hadde "The best head of the hole bunch", som broren Leif uttrykte det.

Flere av hans verk ble brukt i teatersammenheng, og ble også spilt av det den gang så populære "Stavangerensemblet".  Gardens musikkorps har i mange år hatt hans "Parademarsj" i sitt faste repertoar.  Av tilskudd til det lokale musikkmiljøet kan nevnes stavangervisen "Det e' noge a' ent det".

I 1941 vant Jens en konkurranse om gjennomgangsmelodien til en av de tidlige norske lydfilmene "Hansen og Hansen".  Han vant i konkurranse med flere av de mest kjente komponistene på den tiden.  Vinnermelodien, tangoen "Te quiero" ble sunget av Kari Diesen i filmen.

Helt til det siste trakterte Jens pianoet, til stor glede for beboerne på Slåtthaug sykehjem, og alltid med samme harmoniske eleganse.  Gjennom sin musikk ga han mye til omgivelsene, ikke minst til den nære familien.  

Han vil bli savnet av mange, men musikken hans vil leve videre etter ham.  Han vil også bli husket for sine vittige kommentarer, som var karakteristisk for ham helt til det siste. ( Fritt fra nekrolog i Stavanger Aftenblad, onsdag 22. mars 2000)

Jens fortalte at han hadde også hadde vært "donkeymann" på båter som gikk langs kysten av Amerika.

Som enkemann bodde han en tid på Tjensvolltorget 22 i Stavanger.

De hadde barna:

  1. Gunlaug Larsen (f. 1942)
  2. Valborg Larsen (f. 1945)
  3. Sissel Kirsten Larsen (f. 1949)

Litteratur og kilder:

  • Ministerialbok, Stavanger prestegjeld, Domkirken sokn, 1903-1915. Digitalarkivet
  • Ministerialbok, Hetland/Frue, 1904 -1918. Digitalarkivet
  • Klokkerbok, Hetland/Frue prestegjeld, 1910-1921. Digitalarkivet
  • Skjema utfyllt av Jens Larsen, okt. 1993
  • Muntlig fortalt av Jens Larsen, til Åse Husebø, 20. aug. 1996
  • Muntlig fortalt av Jens Larsen til Arne Kennet Husebø da han var på Slotthaug sykehjem
  • Stavanger Aftenblad, 18.03.2000, Dødsfall
  • Stavanger Aftenblad, 22.03.2000. Nekrolog
  • Gravminner, Slektogdata.no