Johan Thaasen
Johan Edvard Thaasen (født 16. oktober 1825 i Larvik, død 17. februar 1865 i Christiania) var filolog. Foreldrene var garvermester Søren Haagensen Thaasen (1787–1843) og Marthe Marie, f. Haslum (1800–41). Han giftet seg aldri.
Farsslekten var fra gården Søndre Tåsen i Aker. Moren var søsteren til eidsvollsmannen Hans Haslum fra Bærum og søskenbarnet til Marthe Moe (moren til Jørgen Moe). Da Johan ble født, var faren garver i Larvik. Familien flyttet snart til Christiania, men skilte lag kort tid etter. Med den ett år gamle Johan tok moren opphold hos Hans Haslum i Ås, der hun arbeidet som jordmor. Moren flyttet siden sammen med sønnen tilbake til trange forhold i Christiania, og Johan fikk begynne på katedralskolen der i 1838. Etter at moren døde tre år senere tok en tante på farssiden og hennes ektemann hånd om Johan.
Han avla examen artium i 1844 og filologisk embetseksamen i 1851. Thaasen hadde sterkest interesser for de to oldtidsspråkene gresk og latin samt den norrøne litteraturen. Han fattet dessuten en stor interesse for tremenningen Jørgen Moes eventyrinnsamling, og han hjalp senere P. Chr. Asbjørnsen med revisjonen av 2. utgave av Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn. Thaasen var 1852–1858 ansatt som adjunkt ved Christiania katedralskole, der han underviste i latin i de to øverste klassene. I denne stillingen ble han høyt respektert både for sine kunnskaper og for sine personlige egenskaper. Thaasens evne til å vise det vesentlige ved oldtidens tekster ble særskilt framhevet. I samtidens skoledebatt, hvor de klassiske fagene var under beleiring, lanserte han i 1858 tanken om en linjedeling som først ble realisert langt senere, men da uten den sterke klassisk-språklige linjen som Thaasen hadde tenkt seg.
I disse årene publiserte Thaasen sitt viktigste arbeid, en vel 100 siders avhandling om Yggdrasilmyten. Han gikk imot P. A. Munchs tese om at myten var et fremmedelement av kristen opprinnelse i den norrøne mytologi, og Sophus Bugge gav ham sin støtte mot Munch. Bjørnson ytte dette arbeidet en høystemt tributt i sitt minnedikt over vennen. I tillegg til lærergjerningen og forskningen var Thaasen også et engasjert medlem av Det norske Studentersamfund og var formann der i tre kvartaler 1856–1857.
Thaasen ble i 1858 oppfordret til å søke lektoratet i gresk ved universitetet (ledig etter Johan Friis), som det manglet søkere til. Han fikk deretter et utdannelsesstipend som gjorde det mulig for ham å foreta videre studier i Berlin, Wien og München, der han også ønsket å fordype seg i gresk kunst via de rike samlingene som fantes i disse byene. I Berlin fulgte han den ledende autoriteten, professor F. W. E. Gerhards forelesninger og omvisninger. I filologien var han påvirket av Karl Lachmanns teori om at Iliaden var en sammensetning av selvstendige rapsodier.
Thaasen ble først konstituert som lektor i gresk i 1860 og ble året etter utnevnt i samme stilling. Her underviste han i gresk lyrikk og arkeologi. På denne tiden ble Thaasens helse hans stadig svekket. Sommeren 1864 foretok han en reise til kurbadet i Franzensbad, uten å bli bedre, og måtte etter hjemkomsten søke fritak fra undervisningen. I 1865 døde Thaasen av tuberkulose, bare 39 år gammel
Kilder
- «Thaasen, Johan Edvard», i Norsk Forfatter-Lexikon 1814–1880 V (1901).
- Egil Kraggerud om Johan Thaasen i Norsk biografisk leksikon