Johannes Eckhoff (1919–2007)
Johannes Nicolay Eckhoff (født 26. april 1919 i Kristiania, død 26. oktober 2007 i Spania) var skuespiller med et bredt virke, men var kanskje mest kjent for sitt arbeid med radioprogrammer for barn og for sin oppsøkende kulturvirksomhet i fengsler, skoler og sykehus.
Familie
Johannes Eckhoff var sønn av direktør Johannes Nicolay Eckhoff (1878-1919) og Hilda Birgitte Thurn-Basberg (1886-1946), og ble gift i 1947 med Bodil Voigt (1921-2005).
Liv og virke
Eckhoffs far døde like etter at sønnen ble født, og familien ble oppløst. Han vokste opp dels i Tyskland, hos nonner, dels i Lillehammer, hos jernvarehandler Borgen. Etter middelskolen gikk han på teaterskole i Frankfurt.
Eckhoff debuterte i 1939 på Trøndelag Teater. Under krigen var han motstandsmann, samtidig som han var ansatt på Centralteatret. 1945-1969 var han ved Det Nye Teater, deretter ved Riksteatret 1976–1985 og senere også ved Seniorteatret, ellers arbeidet han frilans.
Som skuespiller ble Eckhoff kanskje særlig kjent for sin komediekunst. Han spilte blant annet tittelrollen i Peter Ustinovs komedie Mannen i regnfrakken (1951) og Vladimir i Becketts Mens vi venter på Godot (1955). Han spilte også Lommetyven i Edmond Rostands Cyrano de Bergerac (1956). Han hadde dessuten en rekke roller innen barnekomedier. Av andre roller kan nevnes fyrst Bolkonskij i Erwin Piscators versjon av Tolstojs Krig og fred (1977), Thiers i Nordahl Griegs Nederlaget (1978) og Lindkvist i Riksteaterets oppsetting av Strindbergs Påske.
På film debuterte Johannes Eckhoff i 1942 i Toralf Sandøs Jeg drepte –! Han spilte i Englandsfarere (1946) og hadde rollen som Knut Haugland i Kampen om tungtvannet (1948). Han hadde senere en rekke biroller i norske filmer.
Eckhoff gjorde seg særlig bemerket for sin oppsøkende virksomhet for barn på ulike spesialskoler og helseinstitusjoner og for fengselsinnsatte. Han ble også godt kjent fra NRKs barneprogrammer i radio, som han var tilknyttet fra 1948, blant annet Barnetimen, Barnetimen for de minste og Stompa-hørespillene. I barne-TV spilte han på 1990-tallet butikkeier Hagen i en rekke episoder av serien Lillys butikk.
Eckhoff fikk Kongens fortjenstmedalje i gull 1994 og Teskjekjerringprisen 1982.
Ettermæle
I Aftenposten 1. november 2007 sto det to nekrologer på trykk over Johannes Eckhoff. Teatersjef Ellen Horn skrev blant annet i sin nekrolog:
| Gjennom et langt liv har Eckhoff vært en av teater-Norges virkelige tro tjenere. ... Johannes Eckhoff hadde et helt spesielt hjerte for publikum. Han elsket å møte barn og voksne etter forestilling. De som fikk treffe ham ble en opplevelse rikere; han var en PR-mann for teatret lenge før begrepet ble lansert. I hans tid på Riksteatret gjorde han en fantastisk jobb med å oppsøke alle dem som ikke kunne komme til teatersalen. Vi kommer ikke til å glemme hans helt spesielle stemme og personlighet. | ||
I sin nekrolog i samme avis beskrev Kari-Ann Grønsund og Knut Andersen ham slik (utdrag):
| Johannes Eckhoff debuterte i 1939 på Trøndelag Teater, og fikk et langt kunstnerliv i norsk teater, film, radio og fjernsyn, hvor han med klokskap og frodige lune laget fine karakterer. Straks voksne hører stemmen til Johannes, vil alle huske ham med glede fra radioens velmaktsdager. ... Han var til å bli glad i for alle som fikk oppleve ham som skuespiller og som medmenneske. | ||
Johannes Eckhoff er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.
Kilder
- Lyche, Lise: "Johannes Eckhoff" i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 16. august 2023
- Aftenposten [morgen] 2007.11.01. To nekrologer over Eckhoff. Digital versjon på Nettbiblioteket.