Jon Bratt Otnes

Jon Bratt Otnes, født John Jakob Otnes (født 12. juli 1919 i Kristiania, død 26. oktober 2004 samme sted) var operasanger, kontorleder ved Handelsdepartementet og generalkonsul. Han er kjent for sine påstander om at han gjennom slekta Bratt kunne føre ei direkte anerekke tilbake til Norges og Sveriges middelalderkonger, og at han derfor var disse landenes rettmessige konge. Disse påstandene ble tilbakevist av flere genealoger, da de baserer seg på et falsk slektstre.

Slekt

De vi faktisk ved om hans slekt er at han var sønn av småbruker Ole Otnes (1876–1923). Farfaren Lars Olsen Otnesbukta (1849–1936) var husmann på Otnesbukta i Aure, og ble selveier der i 1898. Hans tippoldefar, som er det lengste en kan følge slekta bakover, var Ole Toressen (d. 1833), og det var han som førte slekta til Otnesbukta i 1800.

Liv og virke

Otnes vokste opp i Kristiania, der han sang i Olavsguttene. Hans første plateinnspilling kom i 1937, sammen med Columbia Danseorkester under Øivind Berghs ledelse. Han kom så med ti plater som ble slagere i løpet at et års tid. I 1942 debuterte han som lyrisk tenor. Fordi han deltok på kulturtilstelninger arrangert av Nasjonal Samling ble det få tilskuere. Han ble også medlem av NS, og ble bøtelagt for dette under rettsoppgjøret. Fram til 1957 opptrådte han utenlands; det var et vanskelig klima i Norge for en sanger som var straffa for landssvik.

Etter hvert svikta stemmen, og Otnes begynte å jobbe for Norges Varemesse. Han ble så ansatt av FN som handelsrådgiver i Indonesia. Da han kom tilbake til Norge igjen ble han ansatt som leder for Handelsdepartementets veiledningskontor for utviklingsland. Han var generalkonsul for Albania.

Otnes er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.

«Pater familias Bratt»

14. oktober 2004, en leiegård i Professor Dahls gate på Frogner: En gammel mann går frem og tilbake over gulvteppet i leiligheten sin og knytter nevene. – Dette er min big break! mumler han til seg selv og katten Eivind (12), som sover i vinduskarmen. Babloidene har nettopp kunngjort at kong Olav ikke var H7s sønn, og spurt kjendiser hvilke følger dette får for Den Kongelige Norske Arvefølge. To dager senere er den gamle mannen død.

– Kjell Ove Hattrem, Calcuttagutta, 13. mai 2006

I 1969 eller 1970 tok han Bratt som mellomnavn, og han førte det til på forfedrenes navn i sitt slektstre. Han begynte å omtale seg selv som «pater familias Bratt», og i 1972 publiserte han ei slektstavle som fikk tilbake til de norske og svenske middelalderkongene. Han koblet sin egen slekt til slekta Bratt fra Gudbrandsdalen, og skjøtet så på flere personer mellom denne og kongene. Som følge av dette mente han å være Norges og Sveriges rettmessige konge; rett nok uten å direkte kreve tronen. Både norske og svenske genealoger tok tak i slektstavla, og dokumenterte at flere av personene i den aldri har eksistert, og at det ikke er noe kjent bånd mellom slekta fra Otnesbukta og slekt Bratt. I Norge tok blant annet Tore Vigerust for seg saken. I 1986 publiserte Store norske leksikon informasjon fra Otnes i sin artikkel om slekta Bratt. Jon Bratt Otnes hadde forøvrig en eldre bror, som strengt tatt ville være både pater familias og tronarving dersom det hele stemte. Det har ikke blitt klart om slektstavla er falsk i den forstand at det er en bevisst forfalskning, eller om det dreier seg om mer uskyldig ønsketenkning og overdreven entusiasme fra Otnes' side. Vigerust skrev i et innlegg i Dagbladet i 1989 at «det hele er en bevisst svindel». Året etter gikk Vigerust grundig gjennom Otnes' virkelige slekt. «Under ledelse av 'Pater familias Otnesbukta' hadde landets mest berømte husmannsætt i år kunnet feire sitt 200-års-jubileum» konkluderte Vigerust i en ironisk «festartikkel» med tittelen «Husmannsætten Otnesbukta 200 år» i 1990.

Diskusjoner omkring slektstavla dukker til tider opp, og i senere år har den blant annet spredd seg gjennom slektsnettsider der personer ukritisk har lagt inn informasjon, trolig uvitende om debatten boka fra 1972 utløste. I 2000 trykte Aftenposten en artikkel med tittelen «Han er vårt egentlige kongsemne», der de ukritisk gjenga Otnes' informasjon.

Litteratur og kilder

• Jon Bratt Otnes på Wikipedia på bokmål og riksmål.
• Pedersen, Dag: «Han er vårt egentlige kongsemne» i Aftenposten 2000-10-24.
• Vigerust, Tore H.: «Svindel med Ynglinge-ætten», publisert i Dagbladet 1989-12-21.
• Vigerust, Tore H.: «Husmannsætten Otnesbukta 200 år», utrykt avisinnlegg.
• Jon Bratt Otnes i Historisk befolkningsregister.