Jonas R. Wangberg (1872–1946)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Jonas Rasmussen Wangberg (født 8. juni 1872 i Trondheim, død 4. februar 1946 i Oakland, California) var en norsk-amerikansk maskinarbeider og fagforeningsorganisator som spilte en sentral rolle i arbeiderbevegelsen langs jernbanene i USA.

Liv og virke

Tidlig liv og familie

Jonas Rasmussen Wangberg ble født 8. juni 1872 i Trondhjem, som det yngste av åtte søsken i familien til bakermester Jonas Christian Wangberg og husmor Arnolda Wangberg. Han vokste opp i Fjordgade 1 i Trondheim.[1]

Emigrasjon og ekteskap

I 1884 emigrerte Wangberg sammen med foreldrene og søsknene til USA, hvor familien slo seg ned i Omaha, Nebraska. I 1894 giftet han seg med Emma May Reber; mellom 1895 og 1914 fikk de åtte barn sammen.[2]

Yrkesliv og fagforeningsarbeid

Wangberg utdannet seg til maskinarbeider og engasjerte seg tidlig i arbeiderbevegelsen. Han arbeidet for Central Labor Union, hvor han reiste rundt i landet for å organisere og fremme fagforeninger. I 1919 bidro han til å etablere Southern Pacific Federation, et forbund av lokale fagforeninger langs Union Pacific og Southern Pacific Jernbanene.[2]

Avisyrket og senere virksomhet

Fra 1924 til 1928 var Wangberg ansatt i avisen Omaha Bee som sjefsmekaniker og innkjøpsansvarlig. I 1928 gikk han over til Post-Enquirer i Oakland, California, og flyttet familien vestover, der de levde resten av livet.

Idrett og fritid

Ved siden av fagforeningsarbeidet var Wangberg engasjert i lokal idrett som manager for «Merchants of North Twenty-fourth Street», et amatør‐klasse B baseball-lag i Omaha. Laget, som opprinnelig ble stiftet i 1911 og senere deltok i City League, oppnådde flere seirer under hans ledelse.

Død og ettermæle

Jonas Rasmussen Wangberg døde 4. februar 1946 i Oakland, California, 73 år gammel. Hans etterlatte papirer – blant annet håndskrevne publikasjoner som The Labor Temple Ferret og The Blast, samt hans egen erindring The Cradle – oppbevares nå hos Nebraska State Historical Society, hvor de vitner om hans innsats for fagorganisering og arbeiderrettigheter i Amerika.[2]

Referanser

Kilder og litteratur