Jonsokkoll i Østfold
| Jonsokkoll | |
|---|---|
| Ajuga pyramidalis L. | |
| Leppeblomstfamilien | |
| Kart og graf oppdatert: | 05.11.2023 |
| |
| 196 av 228 5x5 km-ruter | |
| |
| 958 av 4680 km-ruter | |
| 981 av 445009 0,1 km-ruter | |
| Først funnet: | 1779 |
| Sist funnet: | 2023 |
Jonsokkoll Ajuga pyramidalis er faktisk, som det vitenskapelige navnet sier, ganske pyramidal selv om "pyramidene" sjelden blir mer enn 20 cm høye.
Hyppighet og utbredelse
Jonsokkoll er svært vanlig på 5x5 km-skalaen og meget vanlig på 1x1 km-skalaen. Tyngdepunktet for registreringer er noe forskjøvet sørøstover. Jonsokkoll er registrert i samtlige kommuner.
Økologi
Jonsokkoll vil ha mye lys og er noe kalkkrevende. Næringsinnholdet i jorda må være lavt, ellers vil den bli utkonkurrert av kraftigere arter. Jonsokkoll trives best i tørr/frisk jord. Wilse (1779)[1] plasserer jonsokkkoll i en gruppe arter som finnes "i Braater, hvis Rødder stikke under den brændte Jordskorpe": "Ajuga pyramidalis ... er meget tiilig fremme om Vaaren." På Wilses tid var det vanlig at karrige deler av jorda ble benyttet til å dyrke rug etter at vegetasjonen var svidd av. . Wilse skriver at jonsokkoll også vokser "PAA ENGEBAKKER (VOLDE) HVOR LUFTEN MED ALLE SINE AFVÆXLINGER VIRKER MEGET", og da særlig "paa sydlige og varme bakker"[1]
| T32-C-20 | svakt kalkrik eng med klart hevdpreg |
| T32-C-5 | svakt kalkrik eng med mindre hevdpreg |
Oppdagelseshistorikk
Wilse (1779)[1] omtaler jonsokkoll i to av sine voksestedstyper. Eldste herbariebelegg er samlet av Elling Ryan i 1874 (uten dato) i Onsø[2].
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Collett (1868) vurderte den som vanlig på Hvaler[3]. Kristian Andreassen (1963) anså arten for å være vanlig i Rakkestad[4]. Det samme gjelder for Onsøy (Øivind Johansen 1981[5]).
Observationer 1865, se Bibliografi:Østfoldflora. Observasjoner fra 1827 (M.N. Blytt), 1842 (H.C. Printz) og 1865 (Collett). Uklart når Schübeler var på Hvaler.
Pyramidal bugle is a western European plant, and the plants that grow in Finland are at the eastern limit of the species’ habitat. It has probably arrived during the colonisation that followed the Swedish crusades (c. 1050–1290 CE). Pyramidal bugle thrives best in light-filled forest margins, forest pastures and grazing land. The transferral of cattle to cultivated pasture or cow-sheds was the beginning of the species’ decline. It is low-growing and runnerless, and is therefore unable to hold its own for any length of time among dense grass.
Forvaltningsstatus
LC nasjonalt og i Østfold har nok gått litt tilbake
Kulturhistorie
Høeg (1976, s. 180)[6] nevner navnet "gjetergutt" fra Askim, Eidsberg, Rødenes og Spydeberg. Navnet var ganske vanlig videre nordover på Østlandet. I enebakk het det: "Når gjetergutten kommer om våren, er det tegn på at kuene kan slippes ut" (Høeg 1976 s. 179[6]). Wilse nevner at "Tilforn har man giort meget af denne Urt til at læge Saar, hvoraf det Danske Navn: Ædel Vund-Urt. Nu er den udelukt af Apotekerne". Formuleringen antyder vel at dette er kunnskap han har fått med seg fra andre steder. Han nevner også navnet "kiæingkruk", som han nok har fått med seg fra Danmark.
Kommentarer
Jonsokkoll kan danne hybrider med krypjonsokkoll Ajuga reptans, som ofte dyrkes i hager. Denne hybriden er funnet på 8 lokaliteter (i 8 ulike km-ruter) i Østfold.
Kilder og litteratur
- ↑ 1,0 1,1 1,2 Wilse, Jacob Nicolai 1779. Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Ryan, Elling, 1874. Herbarieark (TRH) digitalt på GBIF.
- ↑ Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15: 1-84. Christiania. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Andreassen, Kristian 1964. Planteliste fra Rakkestad. - Blyttia 22 (1): 1-24.
- ↑ Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - Østfold-Natur 11. 103 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ 6,0 6,1 Høeg, Ove Arbo 1976. Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973. - Universitetsforlaget, Oslo. 751 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Eksterne lenker
- Jonsokkoll hos Store norske leksikon
- Jonsokkoll hos Norsk Wikipedia (bruk permalenke i venstremenyen)
- Jonsokkoll hos Artsdatabanken
(slettes når det ikke finnes på aktuelt nettsted)