Julebonde
Julebonde, også kalt såkake, plogkake, vårkake, julebrød m.m. er et bakverk som har vært del av vår- og juletradisjonene i Norge og Sverige.
Skildring
Fellestrekk som ofte gjengis er at kaka skulle bakes av det siste kornet som ble skåret om høsten eller av den siste deigen i trauet. Den ble dekorert med ulike evighets- eller fruktbarhetssymboler, som valknuter, kranser, fletter, egg og høner. Den sto gjerne framme som skuebrød under julefeiringa og ble deretter oppbevart i kornbingen til det var tid for å spise den.
Mange steder ble den spist ved det siste julemåltidet, enten det var nyttårsaften, 13. dag jul, 20. dag jul eller kyndelsmesse. I Østfold ble den gjerne spart til det var tid for våronn. Da ble kaka enten delt mellom alle i huset, pløyd ned i bakken for å gi lykke med kornet eller spist av han som pløyde. Å spise såkake under våronna stemmer overens med skikken i Bohuslän.[1]
Nevninger
I Hans Jacob Willes Beskrivelse over Sillejords Præstegield fra 1786 står det for Kyndelsmesse at:
Da gik jomfru Mari til Kirke igien, og opspiste man da en hellig Kage, som var baget om Juleaften, kaldet Folebonden (sic!) eller Hælhesten.[2]
Trykkfeilen hvor "Jolebonden" er skrevet "Folebonden" har gått igjen i flere tekster som har brukt Wille som kilde, og har ført til at Folebonden feilaktig er oppgitt som navn på kaka.
Hobøl
Til jul blev der bakt bla.a. en stor vørterkake – juleboône – denne lagdes paa et underlag av flere mindre kaker og laa paa bordet hele julen. Efter jul blev den gravet ned i en havrebinge, hvor den laa, til vaaraannen begyndte. Den blev da delt op, og samtlige folk og kanske hester med, fik hver en smakebidt. Brødet var da selvfølgelig noksaa haardt, saa nutidens kunstige tænder neppe vilde klare det.[3]
Idd og Enningdalen:
I Idd bakte man kakene "Kørse og bone", en type rugkaker. Kørsen var en rund kake "hvori blev stukket ut 4 store hull så den fikk form av et kors. bonen var rund, blev nøpet kantene rundt, så den blev tagget før stekingen. Julekvelden blev en haug av hver sort lagt op på bordet, hvor de lå helgen ut."[4]
Julebonde har også vært et navn som ble brukt på okser. Trolig da plogokser, og trolig med tanke på å bringe lykke med kornavlinga.[5]
Julebonde, julebror, juleokse, julegubbe, julegeit, gudlabrød, skinabrød, julbrød, julekake.
I Sverige har den blitt kalt: Julebon, Julgalt, juloxe, såkaka, plogkaka, vårlev.
Kilder og litteratur
- Grønvik, Ottar. Fra Ågedal til Setre. Utg. Universitetsforlaget. 1987. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Birkeli, Emil. Huskult og hinsidighetstro. Utg. I kommisjon hos Dybwad. 1944. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Joleband og vegetasjonsguddom. Utg. Dybwad. 1928. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Referanser
- ↑ Norsk mat. Utg. Cappelen. 1965. Side 29. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Wille, Hans Jacob. Beskrivelse over Sillejords Præstegield i Øvre Tellemarken i Norge tilligemed et geographisk Chart over samme. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Schøning, C., Hobøl herred 1814-1914 : bidrag til en bygdebeskrivelse, 1914. Side 80 Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Andersson, Bodil. Norskemjöl och svenskekake. Utg. Hushållningssällskapet Göteborg och Bohuslän. 1999. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Eksempler: Horgen, Jan E.. Bosteds- og slektshistorie. Utg. Holtedahl. 1993. Digital versjon på Nettbiblioteket, Åsen, Jon. Hægelands-boka. Utg. [s.n.]. xx. 1951. Digital versjon på Nettbiblioteket.