Kalkgrønnaks i Østfold
| Kalkgrønnaks | |
|---|---|
| Brachypodium pinnatum (L.) P.Beauv. | |
| Grasfamilien | |
| |
| 20 av 228 5x5 km-ruter | |
| |
| 50 av 4682 km-ruter | |
| 81 av 445009 0,1 km-ruter | |
| Først funnet: | 1930 |
| Sist funnet: | 2025 |
Kalkgrønnaks er en hjemlig art i skog på baserik grunn i Østfold.
Hyppighet og utbredelse
Kalkgrønnaks er en hjemlig art som er sjelden i 5x5 km-skalaen og spredt i 1x1 km-skalaen med nordøstlig tyngepunkt[1]. Arten finnes hovedsakelig øst i Rakkestad, Aremark og Marker, samt nord på Jeløya med funn både under og over marin grense[2]. De største og mest livskraftige populasjonene finnes på de subfossile skjellsandbankene omkring Kolbjørnsviksjøen.
Økologi
I Østfold finnes arten hovedsakelig på subfossile skjellsandbanker, og ganske hyppig på bergarten Ørje-mylonitt, ellers på andre mer basiske småområder øst i Østfold.
Oppdagelseshistorikk
Kalkgrønnaks ble først samlet på skjellsandbanken ved Kolbjørnviken i Øymark (Marker) 3. juli 1930 av Karen Breien[3]. I litteraturen er arten først omtalt fra skjellsandbanker i Indre Østfold av Karen Breien i 1933[4].
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Kalkgrønnaks er funnet på mange nye steder etter år 2000, og noen tilbakegang er ikke observert. Det skyldes nok heller at aktuelle områder først er undersøkt etter 1990. Den trives neppe bestandsskogbruk med monokulturpregede granplantinger som er vanlig skogbruksform i Østfold. Arten omtales nasjonalt til tørrbakker og tørr, nokså åpen skog på baserik berggrunn og skjellsand-avsetninger, dvs. til naturtyper i tilbakegang. Funnfrekvensen etter 1990 er imidlertid høy, og det er liten dokumentasjon for pågående tilbakegang[5]. Det er ingen dokumentert endring i Bohuslän mellom 1950-åra og 2000-åra[6].
Forvaltningsstatus
Kalkgrønnaks er vurdert som livskraftig (LC) i Norge[5]. I 1992 ble arten i Østfold karakterisert som "sjelden"[7]. I Østfold vurderes den som livskraftig (LC), men dersom det skulle vise seg at bestandsskogbruk eller evt. fremtidige skogbruksformer virker negativt på kalkgrønnaks bør den få status som nær truet (NT). Ingen av de kjente lokalitetene har områdevern.
Kommentarer
Jan Ingar I. Båtvik har i 1992 en grundig status av kalkgrønnaks i Østfold[8]. Arten opptrer ofte i større sterile bestander. Sterile gras er ofte vanskelig å bestemme for mange og kan være oversett av den grunn.
Kilder og litteratur
- ↑ Stabbetorp, Odd. Kalkgrønnaks i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Artsdatabanken. Kalkgrønnaks i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart.
- ↑ Breien, Karen 1930. Herbarieark digitalt på GBIF.
- ↑ Breien, Karen 1933. Vegetasjonen på skjellsandbanker i indre Østfold. - Nyt Magazin for Naturvitenskaberne 72: 130-281. Oslo. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ 5,0 5,1 Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av kalkgrønnaks Brachypodium pinnatum for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.
- ↑ Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. Bohusläns Flora. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.
- ↑ Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992: 1-261. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992: 1-261. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Eksterne lenker
- Kalkgrønnaks hos Store norske leksikon
- Kalkgrønnaks hos Artsdatabanken