Kamkveke i Østfold
| Kamkveke | |
|---|---|
| Agropyron cristatum (L.)Gaertn. | |
| Gressfamilien | |
| Kart og graf oppdatert: | 05.11.2023 |
| |
| 1 av 228 5x5 km-ruter | |
| |
| 1 av 4680 km-ruter | |
| av 445009 0,1 km-ruter | |
| Først funnet: | 1926 |
| Sist funnet: | 1926 |
Kamkveke Agropyron cristatum hører hjemme i Øst-Europa og Asia. I Østfold er den funnet en gang.
Hyppighet og utbredelse
Det er bare gjort ett funn av kamkveke i Østfold, og det er derfor usikkert om den noen gang kan sies å ha hatt noen populasjon her.
Økologi
Kamkveke er i Norge funnet et fåtall ganger på ruderatmark. Den tåler tørke og liker mye lys.
Oppdagelseshistorikk
Kamkveke ble samlet av Jens Holmboe i nåværende Sarpsborg kommune: "Greaker fort (Vetaaasen). Ved hovedbatteriet sammen med Bromus inermis". Innsamlingen er fordelt på to herbarieark, ett i Bergen (BG[1]) og ett i Oslo (O[2]). Bromus inermis er bladfaks som nå heter Bromopsis inermis. Greåker fort var i 1926 fullt bemannet. Sannsynligvis har frø av kamkveke kommet inn sammen med varer, forsyninger eller lignende.
Forvaltningsstatus
Kamkveke er vurdert å ha lav økologisk risiko (LO)[3]. Den regnes som en dørstokkart fordi kamkveke tolererer kanske kjølig klima og burde ut fra dette ha mulight for å etablere seg i Norge[3]. Østfold var det neppe noen gang etablert noen populasjon på den eneste kjente lkaliteten, og kamkveke kan derfor anses som utdødd i tillegg til å ha lav økologisk risiko.