Kiellandsstien 17 (Stavanger)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
{{{navn}}}

Kiellandsstien 17 ligger i Stavanger. Gustav Nicolai Sigurd Steensland (1888-1953) kjøpte eiendommen i 1932 og bygde en fritidsbolig på den. I tillegg er det et naust og båtstø, men det er foreløpig usikkert når naustet ble bygget.

Eiendommen, gnr. 38 bnr. 201, ble skilt ut fra gnr. 38 bnr. 34, et av gårdsbrukene på Madla.[1] Registrering av grunnen ble tinglyst 12. april 1932. Den 10. mai 1932 ble to heftelser tinglyst på bnr. 34, nemlig bestemmelse om veg og om båt/bryggeplass for bnr. 201 (jfr. Statens kartverk, grunnboksinformasjon for 1103/38/34). Samme dato ble det også tinglyst en heftelse på bnr. 201, nemlig rett til nausttomt for eiendom 1103/38/37 (jfr. Statens kartverk, grunnboksinformasjon for 1103/38/201).

Gustav Nicolai Sigurd Steensland ble født i Vikedal i Ryfylke 16. mai 1888. Foreldrene var skipstømmermann Ole Thomassen Stensland (1851-1930) og hustru Mari f. Larsdatter Nes (1853-1935). De flyttet til Stavanger kort tid etter år 1900 med sju av sine åtte barn. Der ble Ole og Mari boende resten av sitt liv. Deres eldste sønn, Gabriel Theodor Steensland (f. 1875), utvandret nemlig til USA i 1893. I notater fra familien sies det at "han døde ung av sykdom", uten angivelse av tid og sted. Foreldrene hadde gjort forsøk på å oppspore ham, blant annet med hjelp fra Frelsesarmeen, men uten resultat.

I 1920 giftet Gustav Nicolai Sigurd seg med Anna Hansine Johnsen (1890-1922) fra Utsola. De fikk sønnen Olaf Magnus i 1921, og før han var ett år gammel døde altså hans mor. Olaf Magnus Steensland (1921-2003) giftet seg med Astri Elisabeth Henriksen (f. 1927) i 1952. Deres tre barn er Gustav Steensland (f. 1953), Anne Steensland og Olaf Steensland.

Olaf Magnus med sykkel på Malde, antakelig i 1937.

Etter noen år som maskinist etablerte Gustav Nicolai Sigurd forretningen Steensland sport i 1924. Han engasjerte en husholderske, Tomine Espedal (1906-1971) fra Øvre Espedal i Forsand. De giftet seg i 1927, og de fikk følgende barn: Hildur (1928-2016), Kari Signe (1929-2005), Odd (1931-2011), Grete Tone og Tor Kristian.

Da Tomine døde i 1971, ble det holdt skifte. Hun hadde stått som eier av Løkkeveien 38, som både var bolig og næringseiendom. I tillegg til sportsforretningen var det også utleie av lokaler i 2. etasje, bl.a. i noen år til fotograf Haavardsholm. Olaf Magnus fikk avtale med sine halvsøsken om å overta hele denne eiendommen til takst. For å kjøpe ut sine halvsøskens andeler, innløste han inn sin andel av fritidseiendommen på Madla. Da denne ble taksert, ble verdien påvirket av at den var utskilt fra et gårdsbruk. Taksten ble omkring kr. 110.000.

Fritidsboligen på Madla ble benyttet i varierende grad av de fem søsknene, og to av dem innløste etter hvert sine andeler. På vegne av to søsken og seg selv sto Tor Kristian for salget av eiendommen i 2006. På dette tidspunkt var eiendommens status endret, og den var blitt fritt omsettelig. Den ble solgt for kr. 5.050.000, og salget ble tinglyst 28. april 2006 (jfr. Statens kartverk, grunnboksinformasjon for 1103/38/201).

Gustav Steensland (f. 1953) har flere minner om eiendommen, og han forteller:

"Farfar døde da jeg var omtrent tre måneder gammel, så jeg har jo ingen minner om ham. Men i oppveksten ble jeg fort klar over at han må ha kjent på glede og trivsel med å ha en fritidseiendom ved sjøen. Min far kjente det nok på samme vis, for vi hadde mange turer til Malde. I naustet var det både robåt og kajakk. Flere ganger rodde far og jeg til det smale sundet ved Tanangerbroen (nå kalt Hafrsfjord bro). Jeg var antakelig 10 til 12 år gammel. Der fisket vi med hodde, og blant annet fikk vi flyndrer. Hodde er et redskap med et blylodd og en tversgående stang av messing. I hver ende av stangen er det snøre eller sen med krok for agn. En kunne senke redskapet til bunns og la det ligge eller dra det langs bunnen.

Etter det jeg kan huske, var det bare onkel Odd som brukte kajakken. Den var den spinkelt bygd, og etter alt å dømme var det en seildukskajakk.

I hagen var det frukttrær, og på plenen spilte vi ofte krokket. Det var også veldig kjekt å fiske strandkrabbe i sjøkanten ved båtstøen."

Referanser

  1. Refheim, Sigurd. Gard og ætt i Madla. Utg. Kommunen. 1981:108-110. Digital versjonNettbiblioteket