Østre Kjær (Hamarøy gnr. 240)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Kjær Østre (lulesamisk: Slihppe)
Fylke: Nordland (lulesamisk: Nordlánnda)
Kommune: Hamarøy (lulesamisk: Hábmer)
Gnr.: 240

Østre Kjær (Indre Kjær) er en matrikkelgård i Hamarøy kommune. Indre Kjær har trolig fått navnet med samme utgangspunkt som Tjårnes. Det samiske Corock er nok også her det opprinnelige ord som Kjær er utledet av.

Også Kjær er en gammel sjøsamisk boplass der vi i skriftlige kilder kan finne spor tilbake til 1600- tallet. I 1691 betalte Amund Andersen og Jacob Olsen ”Siøe- Finde Regimentschat” .

1700-tallet

Ved manntallet i 1701 bodde Jacob Olsen (50 år gammel) og Reijer Ellufsen /Olsen (20 år gammer) på Kjær. Sistnevnte er rolig samme mann som mange år senere giftet seg med Kirsten Poulsdtr. Når gjelder Amund Andersen kan det hende han bodde på Ytre Kjær; kildene er noe motsigende.

I 1714 betalte Joen Andersen og Joen Sifuersen leidangsskatt fra Indre Kjær. Samme skatt ble betalt av Joen Andersen og Olle Joensen i 1717. Joen Andersen og Olle Joensen var gift med henholdsvis Cari Pederstdr og Ingeborg Aanensdtr. Vi vet også at Joen og Cari fikk sønnen Anders. Utover dette er det ikke mulig å finne flere opplysninger. Mellom 1720 og den første bygselen i 1766 har vi få opplysninger.

Fra tidlig 1740- tall og i en 20- årsperiode framover bodde Amund Olsen og kona Ingeborg på Indre Kjær. Tre av i alt 10 barn vokste opp og fikk en betydelig etterslekt.

I 1766 ble Indre Kjær skyldsatt. Gården eller ”Finnplassen” ble verdisatt til et pund og 18 mark, og den første bygselen gikk til Anders Olsen. Det er sannsynlig at denne Anders Olsen var vedkommende som var gift med Brønnel Erlandsdatter og at paret bodde på Storå før og litt etter deres tid på Indre Kjær.

I 1779 fikk Ole Nielsen fra Kjøpsvik bygsel å Indre Kjær på 1 pund og 18 mark. Allerede i 1796 ble han sjøleier. Han kjøpte gården for 60 riksdaler. Indre Kjær fikk da matrikkelnr. 90.

Ole var gift to ganger. Første gang med Berit Andersdtr fra Haukøy. Fram til 1799 fikk paret 9 barn. Tre ble værende på Kjær. Ole ble enkemann i 1801, men giftet seg et par år etterpå med Ingbor Nilsdtr. De tre barna fra andre ekteskap nådde ikke voksen alder.

Pr. århundreskiftet 17-1800 bodde Ole og Berit og 6 barn på gården. De hadde også en pleiesønn, Niels Gullicsen. Paul Paulsen og Elen Pedersdtr var tjenestefolk.

Det var også et husmannspar med jord på gården; Anders Pedersen og Ingebor Joensdtr. Han var fra Brønnøy og hun fra Tjeldøya. Anders oppgis å være ”Nordmand”. Han er for så vidt et godt eksempel på den fornorskninga som nå er i startgropa. Dette barnløse paret setter ingen historiske spor, men det er tydelig at også relativt avsideliggende fjordstrøk nå begynner å bli interessante for den norske befolkningen. Hos Anders og Ingebor bodde den 53 år gamle enka Ane Ericsdtr.

1800-tallet

Ved fastsettelsen av jordavgiften i 1802 beskrives gården kun i generelle vendinger. Den har en oppsitter og ingen ”Herligheder” . Verdien settes til 58 riksdaler, altså noe under kjøpesummen.

Matrikkelkommisjonen i 1818 har en relativt detaljert beskrivelse av gårdens produksjonspotensial. Det ble gjennomsnittlig avlet ½ tønne rug og 2 ½ tønne bygg. Bruket hadde en hest, 4 kyr, 2 ungnaut og 39 småfe. Gressgangen var god og skog nok til brendsel og litt for salg. Fiskeri ” som sædvanlig”. Gården fikk proporsjonstallet 9.

Rundt 1820 var gården drevet av Ole Nielsen og sønnen Nils Olsen. Nils hadde giftet seg i 1816 med Siri Nielsdtr og utover 1820- tallet vokste familien betraktelig.

I henholdsvis 1834 og 1837 døde Ole Nielsen og sønnen Niels. Etter at både mann og svigerfar døde ser det ut til at Siri drev gården videre; hun var tross alt var bare i førtiårsalderen og hadde ennå forholdsvis små barn å forsørge. Det er grunn til å tro at Aron Olsen fra Hamarøy og hans kone etablerte seg som husmenn på Indre Kjær i 1840- åra. Etter at Siri døde i 1846 ble store deler av gården oppkjøpt av Jacob Lind og det foregikk en betydelig oppdeling. To år etter fikk Nils og Siri sin eldste sønn, Peder, skjøte på 21 mark i Indre Kjær. Dette var en del av skifteoppgjøret .

I 1850 kjøpte Hans Christensen, Tjårnes, en part (lpnr. 203) på Kjær av Lind som han noe senere bygslet videre til Christen Jensen (90/123/203). Skyld 21 mark. . Dette var før grensene mellom Tjårnes og Kjær var utskiftet.

I 1857 ble grensene midlertidig fastsatt etter at Nils Marstrand og Hans Christensen var blitt enige dette året. Parten som Christen Jensen hadde bygslet ble solgt samme år til Knut Ragnvaldsen (se Nesss) for 50 speciedaler. Knut bodde nok ikke på Kjær, men gårdparten ble nok drevet av brødrene Arnt og Ole Larsen som i 1864 fikk skjøte på den.

En del av løpenummer 204, eid av Peder Nielsen, ble bygslet til en Tobias Jørgensen et par år før Peder sin bror Nils fikk bygselen i 1860. Hvem Tobias var vet vi ikke. Han føyer seg inn i rekken av mennesker som i kortere eller lengre tid oppholdt seg i sognet.

1865

I 1865 bor det fire familier som på merkelig vis utgjør 5 hushold. Gården var delt i to bruk, med fire eiere. På løpenummer 203 bodde Arn Larsen med sin kone Mathea Sørensdtr fra Botn. Paret var nygift og fikk i 1865 datteren Anne Marie. Mathea hadde fra tidligere datteren Antonette som på dette tidspunkt var fire år. I husholdningen var det også to tjenestegutter, Nils Paulsen og Andreas Kristensen.

Arn eide bruk 203 sammen med broren Ole Larsen. Sistnevnte var ugift , men utgjorde et eget hushold sammen med tjeneste guttene Peer Olsen og Peer Jacobsen.

I 1865 utgjør disse to husholdene en enhet og sammenlagt hadde de en hest, 6 kyr, 26 småfe, 1 gris og de dyrket en tønne bygg og satte 10 tønner poteter.

Under bruk 203 var det også en husmannsfamilie bestående av Axel Josefsen og Jacobine Olsdtr. I samme hushold var Ingeborg Eriksdtr og hennes sønn Hans Kristensen. Axel og Jacobine flyttet til Drag etter 1875.

På bruk 204 finner vi også 2 familier med sterke forbindelser. Peer (Peder) Nielsen og kona Anne Marie Kristoffersdtr fra Helland. Peer var blitt enkemann i 1856, men giftet seg i 1864 med Anna Marie. Paret hadde en liten sønn, Anthon og omsorgen for Peers datter fra første ekteskap, Serine, som på dette tidspunkt var 10 år gammel. Anne Maries mor, Martha Jensdatter, var tidligere gift på Drag, men var blitt enke og giftet seg senere med Ole Andersen fra som var født i Trøndelag, men som hadde sine aner på Hedemarken. I 1865 var Marthas barn, Ingeborg og Kristoffer fra første ekteskap også i husholdet i tillegg til pleiebarna Jens Jacobsen og Julie Jensdtr. Ole og Martha hadde også datteren Anna sammen.

På dette bruket hadde de også hest, 6 kyr, 7 småfe, 1 gris. De sådde en tønne bygg og satte 4 tønner poteter.

1875

I november 1867 døde Ole Larsen i en drukningsulykke på Grunnfjorden sammen med Lars Andreas Kristoffersen fra Losvika. Hans part av bruk 203 ble overtatt av Peder Jørgen Larsen fra Alstadhaug og Berit Larsdtr. Sistnevnte kvinne er vi litt usikker på identiteten til, men hun kan være søster til Ole og Arn Larsen. Kildene er litt utydelige på dette punkt, men det oppgis at hun er født i Tysfjord, med noe varierende årstall. I 1875 hadde Peder og Berit fått fire barn. De drev sin del av gården med tre kyr , seks sauer og 1 gris. De sådde ¼ tønne bygg og satte 2 tønner poteter. På parten som Arn drev hadde de hest, seks kyr og 14 sauer og to griser. De sådde 1 ½ tønne bygg og satte 7 tønner poteter. Familien fikk til sammen 8 barn, men bare den yngste sønnen, Andreas, levde opp og fortsatte å bo på Kjær.

I huset til Arn og Mathea losjerte også et ektepar Ole Jensen og kona Guren. De hadde tidligere vært husmenn på Tjårnes hos Oles bror.

bruk 204 hadde det skjedd store forandringer. Begge familie som hadde bodd der ti år tidligere var flyttet. Peder Nilesen døde i 1969 og kona Anne blir borte fra kildene, men deres sønn Anton var i 1875 fosterbarn hos Ole Andresen og Martha Jensdtr som nå bodde i Tømmervika som føderådsfolk.

Det var Nicolai Andreas Olsen og kona Jonethe Andreasdtr som hadde overtatt bruk 204 på Indre Kjær omkring 1870. I 1875 hadde paret fått datteren Ovidia. Jonethes mor fra Namdalen bodde også i huset samt to pleiebarn, Oluf Martin og Jacobine. De drev gården med ei ku, 12 sauer og en gris. De eide også 3 reinsdyr i 1875.

Fra slutten av 1870- åra og fram mot århundreskiftet foregikk det der som i øvrige deler av kommunen en betydelig bruksdeling, og nye folk kom til mens andre forsvant eller flyttet.

Arnt Larsen solgte i 1879 en part av gården sin (Kjær østre) til Knud Jacobsen og Martha Johannesdtr. Paret kom fra Hosanger prestegjeld på Vestlandet, men hadde bodd i Skjellesvik siden 1850- åra. Av parets 6 barn skulle 3 av dem, Marie, Jensine og Johan, bli væende på Kjær. Arnt solgte brorparten av bruket, men beholdt det som skulle få bruksnavnet Kjærneset (bnr. 2), etter delings- og skyldsetningsforretningene på siste halvdel av 1880- tallet mellom de gamle løpenumrene 203 og 204.

Knud Jacobsens døtre Marie og Jensine giftet seg med henholdsvis Jens Kristensen og Andreas Davidsen. Jens fikk utskilt det lille bruket Berg, mens Andreas og svogeren Johan Knudsen overtok hovedbruket. Johan beholdt bruksnavnet Kjær østre (1 mark og 21 øre) , men Andreas og Jensines bruk fikk navnet Nordhus.

Rundt forrige århundreskifte

Ved folketellinga i 1900 er det relativt folksomt på Indre Kjær. Bruk 1 og 5 var i en samdrift med svogrene Andreas Davidsen og Johan Knutsen som eiere. Johan var ungkar livet gjennom, men i 1900 var han ikke i Tysfjorden, så bruket ble drevet av Andreas og Jensine. Paret hadde fått 3 barn på dette tidspunkt. Etter århundreskiftet skulle det komme tre til. Anna Kristiansdtr, 15 år gammel fra Tørnes,var tjenestetjente på gården. Knud Jacobsen bodde også i huset som kårkall.

bruk nr.2, Kjærneset bodde fortsatt Arn (Arnt) Larsen og Mathea Sørensdtr. I 1900 hadde de to voksne barn hjemme hos seg. Også to barn var til oppfostring: Olaf Olsen og Aslak Olsen. Fiskeren Kristoffer Kristiansen fra Buksnes bodde midlertidig hos familien. Under bruk 2 var det også en husmannsfamilie i 1900. Det var Peder Kristensen, bror til Jens Kristensen. Peder og kona Hansine hadde en stor barneflokk å forsørge, etter hvert åtte stykker. Den eldste datteren, Ingeborg, var barnepike i Bodø på dette tidspunkt. Enka Øllegaard Jacobsdtr var også en del av husholdet og livnærte seg av håndarbeide.

bruk nr. 3, Berg, bodde fortsatt Jens og Marie. Fram til 1898 hadde de fått 7 barn som alle levde opp. Dette viser også en betydningsfull endring i den demografiske utviklinga. De fleste i et barnekull kunne regne med å nå voksen alder, i motsetning til tidligere.

bruk nr. 4, Stranden, bodde Peder Larsen og kona Berit Larsdatter. I huset bodde den voksne sønnen Petter. Søsknene Berntine og Karl Manassesen fra Mannfjorden bodde også der som tjenestefolk. De hadde blitt farløse noen år tidligere.

På de hundre åra siden folketellinga i 1801 ser vi at de typiske endringene i grendene også hadde funnet sted på Indre Kjær; sterk folkeøkning og oppdeling av jorda.

Se også


1850 Tysfjord komm.png Østre Kjær (Hamarøy gnr. 240) er basert på en artikkel i Tysfjords gårds- og slektshistorie av Isak Kjerpeseth Hassel, og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Den digitale utgaven av boka er lagt ut av ansatte i Hamarøy kommune, i samarbeid med Norsk lokalhistorisk institutt. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen