Kjønnsnøytral bunad

Kjønnsnøytral bunad er et fenomen starta tidlig på 2020-tallet. For hva gjør man om en ikke føler seg hjemme i de gamle bunadene som er sterkt kjønnssegregerte, men gjerne vil ha en bunad allikevel? Flere syr nå det de kaller kjønnsnøytrale bunader.

Embla Bunader har lagd en kjønnsnøytral bunad til dem som vil ha en unisex versjon. Daglig leder Marianne Lambersøy mener at folk må få kunne bestemme hvordan deres bunad skal se ut selv. Embla har kommet med et forslag og forhåpentligvis åpna noen dører for folk, mener hun. – Selv om vi jobber med noe historisk, må bunaden kunne tilpasses moderne mennesker, sa Camilla Rossing leder for Norsk institutt for bunad og folkedrakt. Hun mener at den kjønnsnøytrale bunaden kan kalles en bunad, hvis folk bruker den som en bunad. Men ikke alle er enige i hennes tilnærming. Hilde Øya er daglig leder i Heimen Husflid. Hun anbefaler at man heller kaller den kjønnsnøytrale bunaden for en festdrakt.

Utstillingsprosjektet Skakke bunader

I utstillingsprosjektet «Skakke folkedrakter» har de seks kunstnerne, Christian Blandhoel, Harald Beharie, Håvard Kranstad, Lin Wang, Márjá Karlsen og Rafiki, blitt invitert til å utforske og utfordre draktskikker, identitet og håndverkstradisjoner.

Prosjektet er initiert av Nasjonalmuseet og er utvikla i samarbeid med blant andre Norsk institutt for bunad og folkedrakt, Valdresmusea, Randsfjordmuseet, Museum Stavanger og Bodø kulturhovedstad 2024. Vandreutstillinga starta på Valdres Folkemuseum 18. juni 2023 og blir vist på sju andre steder over hele landet: Kautokeino bygdetun, Sunnfjord museum, Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Bymuseet i Bodø, Bomuldsfabriken, Hordaland Kunstsenter og Hadeland Folkemuseum.

Kunstnerne

Christian Blandhoel

Blandhoel sitt todelte verk Subnasjonal folkedrakt / Ny folkemusikk består av ei outsider-folkedrakt og et instrument som publikum kan spille på. Sentralt i arbeidet er å tilgjengeliggjøre tradisjoner og kunst for alle, uansett bakgrunn og forkunnskaper.

Verket refererer til element fra Blandhoels eget liv, i 1405 Langhus i Nordre Follo kommune: utenforskapet, folkedrakta han aldri fikk, fellesskapet han fant i subkulturer. Detaljer med lokal forankring, blant annet supporter-hettegenser, ei outsider-folkedrakt som gir beskyttelse for minoriteter, stømusikk og langeleik blir kryssa og danner en slags vegviser for å kunne navigere i kjente og ukjente tradisjoner.

Harald Beharie

Med et skeivt og kritisk perspektiv undersøker koreograf og samtidsdanser Harald Beharie hvem som har tilgang og eierskap til kulturarv. I arbeidet «Leik» bryter han opp elementer fra flere kulturer og utforsker hvor grensene for kulturuttrykk går.

Han har blant annet henta inspirasjon fra leikarring, den gamle tradisjonen om å «skaute seg til», for å vise om man er gift eller ikke, og hodetørkleet durag, som gjennom flere generasjoner har blitt brukt av personer med afro for å beskytte og holde håret på plass.

Beharie har også henta inspirasjon fra den norske kulturforskeren Klara Sembs bok «Norske folkedanser», som i detalj beskriver trinn og takter. I verket følger en stødig, trampende takt Haralds sensuelle og intense utforskning av den sosiale folkedansen, mens en ny leikarring skapes.

Håvard Kranstad

Med hvilket bakteppe tolker vi historiske motiver og hendelser? Håvard Kranstads verk «Koll-Krone» kretser rundt paradokser og motsetninger i bunadstradisjoner.

Den tematiske utforskinga speiler seg i Kranstads eget håndverk: digital jaquardvev. «Koll-Krone» består av fire store bildetepper i ull og glitter. Verket er fylt av historiske referanser og skeive assosiasjoner.

«Koll-Krone» formidler fortellinger fra folkedrakttradisjoner som ikke har fått plass i de nasjonalromantiske historiene – om noe av det man kunne ha sett, men kanskje ikke så.

Lin Wang

Det delvis selvbiografiske verket «Bunad Tattoo Shop» tematiserer identitet i endring. Med globalisering som tematisk bakteppe, viser Lin Wang det poetiske, sårbare, morsomme og vanskelige i møtet mellom ulike kulturer. I verket understrekes også det universelle for mennesker i alle kulturer: det grunnleggende behovet for trygghet.

I «Bunad Tattoo Shop» krysses historier og eventyr fra flere kontinenter. Det har silkefrynser inspirert av samiske folkedrakter, referanser til skandinaviske folkeeventyr og sjømenn som historiske kulturbærere mellom land, og tatoveringer som en metafor for valgfrihet: «Du velger hvilken tatovering du vil ha fra en meny, men motivene du kan velge mellom er allerede bestemt for deg.»

Márjá Karlsen

Til tross for sitt sjøsamiske opphav, ble ikke Márjá Karlsen kjent med samisk kultur før hun var voksen. Da familien for flere generasjoner siden flytta fra Sverige til Norge, la de fra seg alle spor av samisk identitet. De tok i bruk norske etternavn, lærte seg å skrive og snakke norsk, og slutta å bære sine samiske kofter (gákti) med mønstre og ornamentikk som forteller hvem man er og hvor man kommer fra.

I prosjektet «Láigečála» (samisk for «garnskrift») viser Karlsen prosessen med å ta tilbake tapt kulturarv. Hun har gjort et dypdykk i hvordan man lager bånd og mønstre til det samiske fottøyet kommag, og tilegna seg kunnskap for å kunne fortelle sin egen historie. Gjennom det tradisjonelle samiske håndverket duodji, aktivisme og kunst, vever hun sammen den personlige og den politiske kampen for retten til eierskap over egen kultur.

Rafiki

Med tekstil, perler og fotografi utforsker Rafiki stereotypiske skildringer av kulturer og folkedrakter. For henne er arbeidsprosessen en viktig del av verket, og en arena for helbredelse, refleksjon og fellesskap.

Med «Alene sammen, som perler på en snor» tar hun utgangspunkt i den estetiske og filosofiske kunnskapen om folkedrakttradisjoner i Sápmi, Norge og hos lubafolket i Kongo. Verket handler om å forstå hva kulturer har felles, og hvordan vi som samfunn og individer er satt sammen av ulike kulturelle elementer som er i bevegelse og stadig danner nye helheter.

Film om utstillingsprosjektet

I filmen om utstillingsprosjektet får vi oppleve hvordan kunstnernes møte med tradisjonen, der uttrykk for gruppetilhørighet er overordna individuell identitet, skaper spenninger. Spørsmål om utenforskap, inkludering og hvilken plass man har i tradisjonen blir viktige i kunstnernes arbeid. Hvordan forholder vi oss til tradisjonsdraktene, når de ikke rommer alle menneskene i Norge og Sapmi i dag? Filmen om Skakke folkedrakter antyder at det ikke finnes ett rett svar, men også et skeivt. Filmen er produsert av HACIENDA i samarbeid med Nasjonalmuseet.

Kilder og litteratur

• Khorami, Aida: Disse bunadene er kjønnsnøytrale. Flere lager nå kjønnsnøytrale bunader. Det skaper debatt. NRK, 30.04.2022. Besøkt 23.03.2026.
• Misje, Trine Svanholm: Her er Noregs første kjønnsnøytrale bunad. Tiril Skår (24) var blant dei som sakna eit kjønnsnøytralt antrekk på 17. mai. No kjem eit etterlengta alternativ. TV2.no, 28.04.2022. Besøkt 23.03.2026.
• Nasjonalmuseet: Skakke bunader.
• Nasjonalmuseet: Skakke bunader : en film om en hyllest og et opprør. 06.12.2024. Besøkt 23.03.2026.

• https://www.tv2.no/video/nyheter/slik-ser-den-nye-bunaden-ut/1WjFTni1YM-20090725