Kjaglia (gård i Bærum)
| Kjaglia | |
|---|---|
| |
Foto: Bærum bibliotek (1946).
| |
| Sted: | Kjaglidalen |
| Fylke: | Akershus |
| Kommune: | Bærum |
| Gnr.: | 70 |
| Ant. bruksnr.: | 3 |
| Type: | Matrikkelgård |
| Adresse: | Kjaglidalsveien |
| Postnummer: | 1340 Skui |
Kjaglia er en matrikkelgård i Bærum med gårdsnummer 70. Gården ligger på Isielvas østside, grensende mot Buskerud. Navnet kan komme av kjaga, som betyr anstrengende eller vedholdende arbeid, eller av den tette vegetasjonen av urteaktige planter som store bregnearter som ble kalt kjag eller tjag.
Dette var opprinnelig en plass i Kongens almenning, som ble skyldsatt i 1751, og oppsitteren den gang het Ole Mathisen. I 1828 fikk brukeren Jørgen Paulsen kgl. skjøte for 125 speciedaler og en årlig jordavgift.
Søndre Kjaglia gnr 70 bnr 1
Tunet på søndre Kjaglia ligger på en liten høyde langs vestbredden av Isielva, og er den sørligste av de tre bostedene som bærer Kjagli-navnet.
Johan Kristiansen Kjaglien (f. ca 1866) var sjølveier her tidlig på 1900-tallet, men solgte garden til skogeier Guthorm Andresen i 1915 og ble senere forpakter her.
I 1944 søkte fru Margit Jacobsen jordstyret i Bærum om tvungen avståelse av Kjaglia gnr 70 bnr 1 etter jordloven. Hun var forpakter Johan Kristiansen Kjagliens datter, og søkte om avståelse seg og sin mann, arbeider Marius Jacobsen. Gården hadde vært i familiens eie i fire generasjoner, da den i 1915 ble solgt til avdøde forstkandidat Guthorm Andresen. I Budstikkas referat het det at eiendommen bestod av 50 dekar jord, hvorav 15 var oppdyrket, og 250 dekar skog. 78 år gamle Johan Kjaglien hadde livsvarig brukskontrakt på eiendommen, skriftfestet 30. juli 1943. Dattera og mannen bodde hos Johan og drev bruket. Ordføreren gikk for tvungen avståelse med henvisning til at Guthorm Andresen aldri hadde bodd i bygda, mens varaordføreren, ingeniør Berg, var imot.
Nordre Kjaglia gnr 70 bnr 2
Nordre Kjaglia gnr 70 bnr 2 ligger langs østsiden av Isielva, ved åmøtet ved Holmevannsbekken.
Gården ble opprinnelig fradelt i 1843 som lnr 100b, og overdratt fra Jørgen Paulsen til broren Ole Paulsen og hans kone Marie Pedersdatter. 3 ort 17 sk var matrikkelskylda på eiendommen, senere 11 øre. Ved skiftet etter Marie i 1749 gikk gården til sønnen Tore Olsen, og Ole fikk føderåd av den vesle garden. Johan Pedersen Bjørumseie kjøpte stedet for 100 spd i 1850.
Senere gikk gården til Johan Pedersen Mathisplassen, og i 1899 ble den skjøtet til forstkandidat Guthorm Andresen (1868 - 1943). Han samarbeidet med Fearnley, og hadde i 1898 blant annet kjøpt Bjørum Sag nederst i dalen og større skogområder med avrenning dit, blant annet Holmevannsplassene, og den vesle gården betalte han 1500 kr for. Guthorm Andresen bygde ved århundreskiftet ut Bjørumdammen og la Isielva bedre til rette for tømmerfløting. Andresens virksomhet ser i begynnelsen ut til å ha vært selvfinansiert, men i 1931 ga han pant i denne gården med flere på 20 000 kr for et lån fra advokat Adolf Enger.
Antakelig var det denne plassen de bodde på i 1910, jordbruker og leilending Nils Martinsen (f. 1848), gift med Gunhild Martinsen (f. 1843). Gårdsdriften var det helst sønnen og hans familie som stod for, Kristian Nilsen (f. 1883), gift med Inga Nilsen (f. 1883). De hadde tre barn, og i tillegg var det et par skogsarbeidere i kosten.
Gårdens hus er senere blitt benyttet av spedere.
Kjaglienga gnr 71 bnr 14
Kjagli-navnet er også knyttet til et bruk fradelt Isi gnr 71. Kjaglienga gnr 71 bnr 14 ble fradelt Isi gnr 71 bnr 1 i 1916. Stedet ligger på østsiden av Isielva, mellom søndre og nordre Kjaglia.
Skog- og sagbrukseieren Guthorm Andresen sikret seg auksjonsskjøte på eiendommen i 25. januar 1917 for 9500 kr, og Gudbrand Røste fikk forpaktningskontrakt på stedet i 15 år for 100 kr i året. Kontrakten var i realiteten en husmannskontrakt, for det fulgte arbeidsplikt på Bjørumsaga med videre, «mot den i egnen til enhver tid gangbare betaling for sådant arbeide - dog ikke til tider, da arbeidet på nærv[ærende] bruk gjør Røstes nærvær dersteds uomgjængelig fornødent». Andresen hadde plikt til å holde husene i stand, og legge inn vannledning, og forpakteren hadde rett til å ta ut «ved til husbehov, gjerdefang og havn for så mange kreaturer som han fremføder på eiendommen». I 1939 het det at Gudbrand Røstes leilendingsbruk var på 50 dekar jordbruksareal, hvorav 20 dekar slåtteng og 20 dekar natureng. Det ble dyrket 2 dekar hvete, 4 dekar havre, 2 dekar poteter og 1 dekar fôrbete. Det var hest, kalv og kvige på plassen, fire kyr, to smågris, 28 høns og ni kyllinger. I hagen var det tre frukttrær og 20 bærbusker. Gudbrand var på stedet ennå i 1952, og det var angivelig den siste av Holmevannsplassene hvor det var drift.
Etter Guthorm Andresens død i 1942 arvet søstrene Julie Andresen (1870 - 1959) og Else (f. 1878) eiendommene hans. Julies andel ble solgt i 1954 til Engelhart Carl Andresen (f. 1902 - 1994). Tunet er fradelt jordveien i senere år som bnr 41, og ble i 2000 solgt fra familien Wettre. Det er i privat eie.
Kilder
- Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon, side 277, Forlaget for by- og bygdehistorie, Drammen 2006, ISBN 82-91649-10-3
- Panteregister Bærum 1891-1950, Kjaglia 70/2.
- Panteregister Bærum 1891-1950, Kjaglienga 71/14.
- Asker og Bærum budstikke 3. mars 1944.
- Søstrene Phil, "Kjaglidalen: Bregenenes rike", bloggpost.
- "Kjaglien" i folketellingen 1910. Plassen er ført under Bjørum gnr 69 bnr 1.