Kjeldearkiv:Amerikabrev fra Carl G.O. Hansen til Trygve H. Wegge 1945-11-10
Amerikabrev fra Carl G.O. Hansen til Trygve H. Wegge 1945-11-10
| Norgesbrev fra G. Gjerting til Carl G.O. Hansen 1953-07-25 | |
|---|---|
| |
| Informasjon om brevet | |
| Dato: | 1945-11-10 |
| Sted: | Oslo |
| Fra: | Carl G.O. Hansen |
| Til: | Trygve H. Wegge |
| Samling: | P0543, Carl G. O. Hansen papers |
| Oppbevaringssted: | NAHA |
| Transkribert av: | Nasjonalbiblioteket via Transkribus |
| Viktig: | Denne artikkelen kan være låst, og kan da bare endres av administratorer. Dersom endringer trengs, vennligst ta dette opp på artikkelens samtaleside eller med en administrator. |
10. november 1945
Advokat T. H. Wegge
Vinderen pr. Oslo
Norge, Europa
Kjære Trygve
Det er allerede nesten to uker siden jeg mottok dine to brev, det av
31. August som du trodde du hadde levert til Hauke, og det av 5. oktober.
Du kan ikke tro hvor jeg gledet mig over disse brevene dine. Jeg har latt
Bjarne Mathisen lese dem begge, for hvilket han er meget takknemlig,
Det brevet som Hauke leverte mig har jeg allerede svart paa i min egen-
skap som redaktor av "Sons of Normay". Hauke kunde selv godt ha gitt dig
den beskjed som jeg ga dig.
Det er saa meget av interesse i de to siste brevene dine at jeg vet
riktig ikke hvor jeg skal begynne for aa gjøre det begripelig for dig her
stor pris jeg setter paa dem.
Hvad du sier om min kone rørte mig dypt. Det er tungt aa skilles efter
et samliv av næsten 53 aar. Jeg er noksaa ensom, selv om jeg ikke er alene
i huset. Jeg tror jeg fortalte dig i mitt forrige brev om hvordan barna hadde
tatt sig av mig med en omhu som er rent rørende. Nu har jeg hos mig Conrads
kone og tre smaapiker.
Jeg er dig uhyre takknemlig for at du har tatt dig av Conrad. Han har
nok fullt op aa bestille; men litt avveksling er det jo i aa treffe gamle
kjente. Det var morsomt at du viste ham Vigelands-anlegget. Jeg har lest
en hel del om det. Hver eneste uke faar vi brev fra Conrad. Han har nu fløiet
op til Trondheim minst fire ganger og til Stavanger to eller tre ganger. Og
du kan tro han har øinene med sig. Hans beskrivelser er rent klassiske, og
han legger et kjennskap til ting og forhold for dagen som rent forbauser mig.
Jeg kan saa godt forstaa at du og dine har hatt meget aa staa i disse
aarene. Det gleder mig uhyre at du har klart dig saapass og at begge dine
barn har gjort nytte for sitt land, jeg kan gjerne si har bidratt til den
glans som Norge nu har i verdens øine.
Glem endelig ikke aa hilse Erling Hvoslef. Han er noksaa ofte i mine
tanker. Du kan fortelle ham at nylig var jeg gjest i tannlege Hoitomt og
hustrus hjem. En krets var innbutt for na høre Wanche Bull Skonnord synge.
Fru Hoitomt var Hjørdis Halmrast, som Erling sikkert husker. Sangerinnen
er gift med Egil Skonnord, sønn av Normann og Olga Skonnord. Den aften traff
jeg Valborg Skonnord og hennes to eldste sønner, Thor og Birger, med sine
respektive fruer. Fru Hjortaas var der ogsaa. Erling iallfall vil sikkert
huske de fleste av de her nevnte.
Du nevner Brenda Ueland. Jeg haaper du fikk anledning til aa hilse paa
henne. Hun er nu kommet tilbake, og jeg ser av avisen idag at hun igaar blev
gift igjen. Brudgommen er Manus McFadden, redaktør av den avisen som hun skri-
ver for.
Hvis du igjen ser fru Domaas maa du takke henne for den hilsen hun satte
utenpaa ditt brev. Det forholder sig saa at Conrad-navnet stammer fra Flekke-
fjord, ja enda litt lengere tilbake. Den første Conrad var Johan Conrad Math,
en tysk hattemaker i Stavanger, født i Nassau 1749. Hans datter blev gift med
skipper Ole Hansen, og deres sønn (min bestefar) var Johan Conrad Hansen, som
i Flekkefjord blev gift med Grethe Olene Solberg, datter av Karen Tonette
Solberg, som er fru general Domaas' og min felles oldemor. Siden er navnet
Johan Conrad gaatt igjen i alle slektledd. Jeg hadde en onkel Johan Conrad,
født i Flekkefjord, men dro til Amerika paa borgenkrigens tid. Min egen eldre
bror heter John Conrad, og slik gikk det til at jeg ga min eldste sønn navnet
Conrad, skjønt jeg snudde det om aa gjorde det til Conrad Johan. Kvinneformen
av navnet forekommer ogsaa; der var, eller er, saaledes en Johanne Conradine
Maartman, som visstnok er en tante av fru general Domaas. I det gamle famili
album som nu er i min besiddelse finner jeg et fotografi av en smaapike, og
paa baksiden av det staar skrevet, i min fars heandskrift, "Johanne Conradine
Maartman.
Jeg skrev visst i mitt forrige brev om de mange felles venner som ikke
er mer. Det er dog noen igjen. O. P. B. holder sig ganske bra tross sine
88 aar. Olav Coll har jeg ikke sett paa en tid. Da jeg forleden kjørte
forbi hans forretning la jeg merke til at skiltet er der fremdeles. Sist jeg
snakket med ham var hans eneste sønn i England i armeen.
De norske her kommer sammen av og til fremdeles. Med det er en helt
annen flokk enn i gamle dager. Nordmanns-Forbundet har sammenkomster et par
ganger om aaret. Der pleier jeg som oftest aa se fru Thvedt. Hun er riktig
kjekk. Odin Club er for mange aar siden gatt all kjødets gang. I de siste
15 aar eller deromkring har vi hatt noe som vi kaller Torskeklubben. Hver
arste lørddg i maaneden, fra september til mai, kommer vi sammen
og spise torsk paa Curtis Hotel. et var konsul Hobe som egentlig stiftet
klubben; det var meningen at ved disse sammenkomster skulde vi bare snakke
norsk. Men det nytter ikke aa stampe mot brodden. Nu foregaar alt paa engelsk.
"Torsk" er det eneste norske ord mange av medlemmene kan. Vi har omkring 75
medlemmer, og som oftes tar man gjester med sig. Hyggelig har vi det. Bestan-
dig en god taler. Siste gang talte dr. Sverre Norborg, gangen før det George
Grim, som i sommer var i Oslo som korrespondent for "Star-Journal."
Hver eneste uke har jeg brev fra min datter Mildred i Chicago og fra
Arild. Arild og hans kone var her i to uker hos mig i begynnelsen av oktober.
De bilte helt op fra Galveston Texas, saann omkring 3,000 miles frem og tilbake.
Du nevner Canada-Turen i ditt brev. Jeg har ogsaa adskillige billeder
fra den, og der forekommer du nok paa de fleste. Min kone nøt den turen. Jeg
er saa glad for at vi kunde gjøre den sammen, likesom vi senere har hatt flere
lengre turer. Arild tok oss begge med paa en tur til Østen, besøkte New York,
Philadelphia, Washington, D. C., og andre bver og interessante steder. I 1940
tok Arild oss paa en tur ned til New Orleans. En dag bilte vi til Biloxi i
Mississippi og hilste paa konsul Hobe og frue. Det var bare noen uker før den
gamle hedersmann døde. Hobe var virkelig storartet. Den nye konsul vi har
fått her, Reidar Solum, er meget elskverdig, men holder sig mere paa avstand.
Hobe behandlet mig bestandig som en av sine nærmeste venner. Da for vel et
aars tid siden konsul Hobes ridder- og kommandørkors og andre ordenet blev
overrakt Minnesota Historical Society, overlot Hobes datter, fru Brodie, til
undertegnede aa forestaa overrekkelsen. Sommeren 1943 var min kone og jeg paa
langfart. Jeg blev innbutt til aa holle festtalen ved Nordmanns-Forbundets
aarsmøte i Los Angeles. Arild sa øiebelikkelig: "Her er en check saa du kan
ta mamma med." Saa blev det. Vi reiste hele kysten oppover næsten til Canada-
grensen med ophold i forskjellige byer underveis. Jeg tenker ofte paa de turene
og hvilke nytelser de var for min kone. At dette skulde skje mens Conrad var
borte gjorde det enda tristere. Naar jeg skjendte paa mor for at hun ikke
passet godt nok paa sig selv, med hesyn til spisetid naar hun var alene hjemmee,
og lignende, pleide hun bestandig as si: "Jeg vil holde mig frisk til Conrad
kommer hjem." Det maa ha vært tungt for ham aa motta sorgsbudskapet mens han
var ute i det fremmede. I et av de siste brev sier han at han tror at kan
være tilbake her ved nyttaarstid.
Osti
Et felles minne vi har er ogsaa sangerturen i 1933. Make til slik tur har
vel neppe noen annen norsk-amerikanere hatt. Den elskeverdighet vi blev møtt
med av dig og mange andre var jo storartet. Ser du noengang banksjef Barmann,
fru Barmann, Berckenhoff og andre av dem vi var sammen med i den tid. Vet du
noe om Signe Lund? Hun maa være op imot 80 nu. Det er saa opmuntrende aa
faa Conrads brev om den elskverdighet som blir vist ham av forskjellige av
mine andre bekjente i Oslo. Jeg kan ikke noksom takke dig og din frue for
deres elskverdighet mot ham. Min hjerteligste lykkønskning til din datter
i anledning av giftermaalet.
Dine gamle venn
Carl G. O. Hansen
Skannede brev
Klikk på bildene for å se det i større versjon. Last eventuelt ned til egen maskin for å åpne i bildeprogram, slik at det er lettere å forstørre eller forminske eller bruke andre hjelpemidler i korrekturarbeidet.
