Kjeldearkiv:Amerikabrev fra Carl G.O. Hansen til Trygve H. Wegge 1947-03-26

Dette er et Norgesbrev fra NAHAs samlinger. Det er maskinlest med Transkribus, og er ikke ferdig korrekturlest. Se vår Norgesbrev i NAHAs samlinger for å finne ut hvordan du kan bidra. Ikke fjern denne malen når du er ferdig - sidene overvåkes, og vi bruker denne malen for å holde oversikt over arbeidet.

Amerikabrev fra Carl G.O. Hansen til Trygve H. Wegge 1947-03-26

Amerikabrev fra Carl G.O. Hansen til Trygve H. Wegge 1947-03-26
Informasjon om brevet
Dato:	1947-03-26
Fra:	Carl G.O. Hansen
Til:	Trygve H. Wegge
Samling:	P0543, Carl G. O. Hansen papers
Oppbevaringssted:	NAHA
Transkribert av:	Nasjonalbiblioteket via Transkribus
Viktig:	Denne artikkelen kan være låst, og kan da bare endres av administratorer. Dersom endringer trengs, vennligst ta dette opp på artikkelens samtaleside eller med en administrator.

26. mars 1947

Kjære venn Trygve:

Forleden dag viste Karl Andresen mig et kort han hadde faatt fra deg

med forespørsel om mitt befinnende. Du var bange for at aarene skulde ha tvun-

get meg til aa holde meg i ro. Du har sannelig god grunn til aa formode noe

slikt. Jeg har ond samvittighet for aa ha forsømt deg, som jeg ogsaa har for-

skjellige andre. Saken er at jeg har vært lite oplagt til aa skrive brev som

var noe mulighet for aa slippe aa skrive. Som du vet, ble min kone tatt fra

meg i april 1945. Conrad var da i Europa. Han kom hjem ifjor i februar og

fant da sin kone noksaa daarlig. Hun og de tre pleiedøtrene hadde vært hos

meg helt siden min datter og hennes famile reiste tilbake til Chicago etter aa

ha tilbrakt sommeren 1945 hos meg. Conrad tok saa en stilling i Harrisburg,

Pennsylvania. Imidlertid syntes Conrads kone aa bli daarligere. Erling og jeg

telefonerte til ham og bad ham om aa komme hjem. Florence (Conrads kone) un-

kastet seg røntgen-behandling, og det saa ut som om hun skulle komme sig. Bud

kom saa til Conrad om aa reise til Atlanta, Georgia, for aa overta en stilling

men først ville han faa legens mening om Florences tilstand. Svaret var: "You

cannot leave; "your wife is slipping and there is nothing to do about it." Conrad

blev selvfølgelig som knust. Efter sva re lidelse døde hun av kreft sist i juni.

Arild tilbød seg aa ta tvillingbyene, og de er naa hos Arild i Galveston, Texas.

Karen, den eldste holder, Conrad paa en pikeskole i Vicksburg, Mississippi. Selv

har Conrad en stilling i Orange, Texas, som ikke er lengre fra Galveston enn at

han kan komme dit noksaa ofte. Siden juni ifjor har jeg vært aldeles alene; det

vil si for noen uker siden fikk jeg et ungt par til aa flytte inn hos meg; men

jeg er likesaa alene for det. Gleeklubben sluttet jeg med for to var siden. For

det meste sitter jeg hjemme alene, leser eller sitter bare, aa tenker paa det som

var. Det er med meg som med deg; hørselen holder paa aa svikte. Jeg har i et

par maaneder gaatt til en spesialist. Han lar meg faa noen piller, og om en

maaneds tid skal han avgjøre om det er tilraadelig aa anskaffe meg et høreapparat.

Ellers er det svært lite aa utsette paa min helbred. Jeg har ikke vært borte

fra Sønner av Norges kontor en eneste dag naar unntas noen turer jeg har tatt.

Ifjor i august var jeg uta paa veskysten, i San Francisco og Los Angeles, og i

oktober var jeg ute i Spokane, Washington, som taler ved en Leif Erikson fest.

Noen andre turar har jeg ogsaa for aa "preke." Lørdag gikk jeg ned til kontorer

Avstanden er omkring 3 1/8 halv miles. Jeg greide det paa litt mindre enn en

time. Til tross for dette føler jeg meg litt ustø, har lite lyst til det braak

og den staahei som reiser fører med seg. Jeg vet saaledes ennaa ikke med sikker-

het om jeg kommer til aa delta i den Norgesturen i mai. Du vet kanskje at en

flokk (ikke svært stor) norsk-amerikenske redaktører er innbudt til Norge som

utenrikgsdepartementets gjester. Sønner av Norges hovedstyre har tilstaatt meg

tre maaneders permisjon med gasje for turen. Jeg synes jeg burde ta den; men

en forhindring vilde bare bli hilst med glede. Jeg ville hellere tilbringe den

tiden hos barna mine -- i Chicago og Galveston. Det er en lykke for meg at jeg

har Erling og hans familie her. Der er jeg hver søndag. Han har en utmerket

kone, to søte smaapiker (11 og 6 aar) og en gutt (eneste sønnesønn (eller datter

sønn), wom kom til verden nøiaktig en uke efter at min kone blev tatt fra oss.

Dette tror jeg for være nok om mine egne prøvelser.

Du har kanskje hørt av Erling Hvoslef at han har faatt brev fra meg.

Det er det enste brev jeg har faatt fra ham paa de ca. 30 aar siden han reiste.

Jeg syntes jeg derfor burde "belønne" ham med et svar, skjønt det tok meg over

et halvt aar aa faa det avsted. Likeledes skylder jeg Arne Kildal brev. Han har

jo vært uhvre elskverdig overfor meg.

Dine to siste brev har jeg liggende foran meg her naa og har nettopp

gjennemlest dem paany. Derav ser jeg at Frederik Waage er død. Du nevner ogsaa

Harry Randal. Jeg har hatt to brev fra ham. Det ene angaaende den boken hans

som jeg leste med megen interesse. Det annet var en forespørsel om jeg troode

gikk an for ham aa komme herover og holde foredrag om Roald Amundsen. De [...]

[...] araadet jeg ham paa det bestemteste. Men, du allverden for en tapper nitti-

aaring.

Jeg leste med megen interesse det du forteller om ditt møte med fru

Domaas og opplysningene om slekten. Dette med avstamning fra Cort Adeler gjel-

der nok bare Maartmann-siden av familien Ringnes. Fru Domaas' mor var født Maart-

mann, men hennes mor igjen var en Solberg, en søster av min farmor. Treffer du

fru Domaas igjen maa du hilse og takke henne for den vennlighet hun viste Conrad

under hans Norges-opphold. Ja deg skulle jeg natvrligvis ved begynnelsen av

dette brev ha takket for den vennlighet du viste Conrad. Dette Norges-opphold

var en uforlgmmelig opplevelse for ham; dog er jeg bange for at han gaar omkning

med en følelse av at hvis ikke hans Europa-opphold var blitt forlenget paa grunn

av Norges-opholdet vilde han paa en eller annen maatte kunnet forhindre at hans

kone vilde blitt tatt fra ham.

Du nevner O. P. B. Jacobsen. I sommer døde han. Han holdt sig dog

noksaa kjekk helt til det siste. Det var ikke svært lenge før han døde at han

ringte op til meg og bad meg om sa komme og besøke ham fordi han hadde faatt

uhyre interessant brev fra deg. Han blev nesten 90 aar. Jeg hadde ved begra-

velsen en samtale med hans datter, o hun saa at hennes far hadde hatt det riktig

godt helt til det viste. Jacobsens tre sønner døde all før ham; den lengst

levende av dem bare en kort tid før hans egen død.

Scheurer ser jeg av og til, skjønt det nu er noksaa lange siden sist.

Det var kjedelig at du ikke traff Brenda Ueland. Hun er noksaa eksen-

trisk, men meget begavet. Hun skriver til hver dag i Minneapolis Times. Kort

etter tilbakekomsten fra Norge blev hun gift igjen med en McFadden, en kollega

ved avisen.

Det er svært faa igjen naa av felles kjente her. Jalby, sakføreren,

døde for et halvt aars tiden siden.

Den 29de mai gaar et sangkor herfra ombord i Stavangerfjord paa en

Norgesferd. Karl Andresen (Sønner av Norge) blir med i dette kor. Det blir

omkring 40 mann. Dirigenten er Johan Arndt Bergh, som i mange aar har vært

musikklærer ved St. Olaf College. Han er meget flink. Jeg hørte koret for en

ukes tid siden. Det klang riktig godt. Ifjor høst blev jeg paa en maatte narret

til aa overta ledelsen av dette koret: men jeg lot dem fra begynnelsen forstaa

at dette maatte bare være midlertidig. Jeg hører ikke godt; dessuten har jeg ikke

den energi jeg hadde før og mangler mot til aa si fra naar dat er ikke høi grad

paakrev aa si fra. Allikevel har jeg ikke lagt musikken fullstendig paa hyllen.

Mindre enn fem minutters gang fra mitt jem er det en kirke med et lite kor som

jeg har ledet et aars tid. Det varierer mellem 10 og 20 stemmer. Pikene især

er flinke, syn ger saa aa si like fra bladet; guttene er heller ikke saa verst.

Naar paasken er over vil jeg frasi meg dette hvenv.

Min beste hilsen til deg og din familie. Conrad snakket ofte om den

hygge han hadde av besøk hos dere.

Vennligst

dine gamle venn

Carl G. O. Hansen

Selvfølgelig maa du hilse Erling Hvoslef fra meg.

Legger du merke til mitt fortvilte forsøk paa aa holde meg til

rettskrivningen av I938?

Skannede brev

Klikk på bildene for å se det i større versjon. Last eventuelt ned til egen maskin for å åpne i bildeprogram, slik at det er lettere å forstørre eller forminske eller bruke andre hjelpemidler i korrekturarbeidet.

• 
•