Kjeldearkiv:Amerikabrev fra Carl G.O. Hansen til Trygve H. Wegge 1949-09-11

Dette er et Norgesbrev fra NAHAs samlinger. Det er maskinlest med Transkribus, og er ikke ferdig korrekturlest. Se vår Norgesbrev i NAHAs samlinger for å finne ut hvordan du kan bidra. Ikke fjern denne malen når du er ferdig - sidene overvåkes, og vi bruker denne malen for å holde oversikt over arbeidet.

Amerikabrev fra Carl G.O. Hansen til Trygve H. Wegge 1949-09-11

Amerikabrev fra Carl G.O. Hansen til Trygve H. Wegge 1949-09-11
Konvolutt US philatelic 1925.jpg
Informasjon om brevet
Dato: 1919-09-11
Fra: Carl G.O. Hansen
Til: Trygve H. Wegge
Samling: P0543, Carl G. O. Hansen papers
Oppbevaringssted: NAHA
Transkribert av: Nasjonalbiblioteket via Transkribus
Viktig: Denne artikkelen kan være låst, og kan da bare endres av administratorer. Dersom endringer trengs, vennligst ta dette opp på artikkelens samtaleside eller med en administrator.

11. september 1949

Hr. overrettssakfører T. H. Wegge

Vinderen, Oslo, Norge

Kjære venn Trygve:

Det er snart to aar siden jeg sist saa deg og din Hustru. Ja, deg saa

jeg jo aller sist. Jeg kan i dette øieblikk se deg for meg der du staar

og vifter til meg ombord paa Stavangerfjord. Jeg har i mellemtiden ofte

tenkt paa den vennlighet og forekommenhet som dere viste meg under mitt

uforglemmelige Norgesopphold i 1947; men først nu--hele to aar etterpaa--

er jeg kommet saa langt at jeg har tatt skrivemaskinen fatt for aa gi uttrykk

for en oppriktig takk for den elskverdighst du og din frue la for dagen

overfor meg.

Som en undskyldning for min etterlatenhet kan jeg bare fremføre den

mangel paa tiltak som melder seg naar en rykker opp i aarene. Ikke saa

aa forstaa at alderdomssvakheten har gjort seg saa sterkt gjeldende. Det

mest ubehagelige er at min hørsel er blitt betydelig svekket. Høreapparatet

har jeg svært vanskelig for aa gjøre meg fortrolig med. I saa henseende

deler jeg jo din skjebne. Dette sjenerer meg især naar jeg forsøker aa

lytte til musikk eller sang. I korsang kommer mellemstemmene sterkest

frem. Tenoren hører jeg bare i de høieste toner. Dype basstoner blir rent

borte for meg. Ellers har jeg det noksaa bra. Jeg er paa Sønner av Norges

kontor nesten til hver dag, og de herrer i hovedstyret er noksaa overbære nde

med meg. Jeg snakker tildels om helt aa trekke meg tilbake fra arbeidet; men

det vil de ikke vite noe av.

Conrad med familie bor nu hos meg, eller kanskje jeg helst skulle si at

jeg bor hos dem. Ifjor [...] Conrad gift igjen. Hun er en Sydens dame,

født og opvokset i Texas. Det var da han forestod U. S. O. etablissementet

i Orange Texas at han traff henne. Hun er en fire--fem helst aar yngre enn

Conrad. Hun hadde vært enke i [...] var lærerinne i psykologi og

sosiologi ved et junior college i Texas. Nu til høsten skal hun undervise

ved University of Minnesota og ved Hamline University. Hun har to voksne

sønner, som begge har college-utdannelse. Den eldste er lege, den yngste

prest (metodist). Paa samme tid som hun er et helt igjennem dannet menneske

viser hun seg som en utmerket musmor. Hun tar seg av Conrads tre pleiedøtre

paa en rent beundringsverdig maate. Conrad har nu en stilling ved Y.M.C.A.

her i byen, men kommer snart til aa gaa over i et annet yrke.

Arild er fremdeles sjef for Texas Universitets avdeling for barnesyk-

dommer. Han er noksaa meget paa reiser for aa holde foredrag ved andre

universiteter. Nettopp nu er han i Mexico. I embeds medfører og for aa

besøke sin far kommer han ogsaa til Minneapolis.

Erling er fremdeles sjef for statens maal og vekt. Han har tre prek-

tige barn--piker paa 13 og 9 aar, og den yngste er en gutt paa fire, min

eneste sønnesønn.

Det er ikke svært mange igjen her av dem som du kjente. Paa Nordmanns-

Forbundets siste sammenkomst i mai snakket jeg med fru Tvedt, enkten etter

pastor N. B. Thvedt. Hun var sammen med sin datter, fru dr. McKinley. Fru

Tvedt er noksaa kjekk, skjønt hun er over aatti aar. Olav Coll ser jeg

bare hver gang mitt ur trenget reparasjon. Det er sjelden jeg ser ham

mere ved norske sammenkomster.

Det synes som om et helt nytt kull er kommet tilrors i norske kretser.

N. F.s avdeling har sammenkomster minst to ganger om aaret. Vi har nu noe

som vi kaller "Torskeklubben" eller "Norwegian Luncheon Club" som den

offisiellt heter, skjønt selv amerikanere helst gir den dens norske navn.

Alt foregaar dog paa englesk. fra oktober til og med mai kommer vi samme n

den første lørdag i maaneden og spi ser avkokt torsk med en masse smeltet

smør, og et glass eller to med akevitt til aa skylle det hele ned med. Vi

har bestandig hatt utmerkede talere. Klubben er meget populær. Medlems-

tallet er begrenset til 75, og vi har en lang venteliste. De eneste av

dem jeg treffer der, som du kjenner, er visst sakfører Biorn og Adolph

Anderssen (Bjarne Mathisens svoger). Jeg deltar ogsaa som oftest i Svenska

Sallskapets hver maaned i sesongen. Jeg har vært æresmedlem der de siste

tolv aar. Likeledes deltar jeg i "Evergreen Club"s sammenkomster. Betin-

gelsen for aa være medlem der er at man har i minst 25 aar vært aktiv i byens

musikkliv. Her er ogsaa medlemstallet begrenset til 75. Jeg har vært med.

lem i omtrent 14 aar. Det særegne ved denne klubb er at den møter bare en

gang om aaret, lørdagen etter Thanksgiving og har en flott middag, som

oftest i Minneapolis Club. Her pleier jeg aa treffe Karl Scheurer. Like

etter hjemkomsten fra Norge avla jeg en visitt hos Scheurers og leverte de

gaver du sendte meg meg.

Den Norgesferden for to aar siden staar fremdeles for meg som en av

mone herligste opplevelser.

Med hjertelig hilsen tildeg og din prektige frue er jeg.

din hengivne

Carl G. O. Hansen

Skannede brev

Klikk på bildene for å se det i større versjon. Last eventuelt ned til egen maskin for å åpne i bildeprogram, slik at det er lettere å forstørre eller forminske eller bruke andre hjelpemidler i korrekturarbeidet.