Kjeldearkiv:Amerikabrev fra Carl G.O. Hansen til Trygve H. Wegge 1949-09-11
Amerikabrev fra Carl G.O. Hansen til Trygve H. Wegge 1949-09-11
| Amerikabrev fra Carl G.O. Hansen til Trygve H. Wegge 1949-09-11 | |
|---|---|
| Informasjon om brevet | |
| Dato: | 1919-09-11 |
| Fra: | Carl G.O. Hansen |
| Til: | Trygve H. Wegge |
| Samling: | P0543, Carl G. O. Hansen papers |
| Oppbevaringssted: | NAHA |
| Transkribert av: | Nasjonalbiblioteket via Transkribus |
| Viktig: | Denne artikkelen kan være låst, og kan da bare endres av administratorer. Dersom endringer trengs, vennligst ta dette opp på artikkelens samtaleside eller med en administrator. |
11. september 1949
Hr. overrettssakfører T. H. Wegge
Vinderen, Oslo, Norge
Kjære venn Trygve:
Det er snart to aar siden jeg sist saa deg og din Hustru. Ja, deg saa
jeg jo aller sist. Jeg kan i dette øieblikk se deg for meg der du staar
og vifter til meg ombord paa Stavangerfjord. Jeg har i mellemtiden ofte
tenkt paa den vennlighet og forekommenhet som dere viste meg under mitt
uforglemmelige Norgesopphold i 1947; men først nu--hele to aar etterpaa--
er jeg kommet saa langt at jeg har tatt skrivemaskinen fatt for aa gi uttrykk
for en oppriktig takk for den elskverdighst du og din frue la for dagen
overfor meg.
Som en undskyldning for min etterlatenhet kan jeg bare fremføre den
mangel paa tiltak som melder seg naar en rykker opp i aarene. Ikke saa
aa forstaa at alderdomssvakheten har gjort seg saa sterkt gjeldende. Det
mest ubehagelige er at min hørsel er blitt betydelig svekket. Høreapparatet
har jeg svært vanskelig for aa gjøre meg fortrolig med. I saa henseende
deler jeg jo din skjebne. Dette sjenerer meg især naar jeg forsøker aa
lytte til musikk eller sang. I korsang kommer mellemstemmene sterkest
frem. Tenoren hører jeg bare i de høieste toner. Dype basstoner blir rent
borte for meg. Ellers har jeg det noksaa bra. Jeg er paa Sønner av Norges
kontor nesten til hver dag, og de herrer i hovedstyret er noksaa overbære nde
med meg. Jeg snakker tildels om helt aa trekke meg tilbake fra arbeidet; men
det vil de ikke vite noe av.
Conrad med familie bor nu hos meg, eller kanskje jeg helst skulle si at
jeg bor hos dem. Ifjor [...] Conrad gift igjen. Hun er en Sydens dame,
født og opvokset i Texas. Det var da han forestod U. S. O. etablissementet
i Orange Texas at han traff henne. Hun er en fire--fem helst aar yngre enn
Conrad. Hun hadde vært enke i [...] var lærerinne i psykologi og
sosiologi ved et junior college i Texas. Nu til høsten skal hun undervise
ved University of Minnesota og ved Hamline University. Hun har to voksne
sønner, som begge har college-utdannelse. Den eldste er lege, den yngste
prest (metodist). Paa samme tid som hun er et helt igjennem dannet menneske
viser hun seg som en utmerket musmor. Hun tar seg av Conrads tre pleiedøtre
paa en rent beundringsverdig maate. Conrad har nu en stilling ved Y.M.C.A.
her i byen, men kommer snart til aa gaa over i et annet yrke.
Arild er fremdeles sjef for Texas Universitets avdeling for barnesyk-
dommer. Han er noksaa meget paa reiser for aa holde foredrag ved andre
universiteter. Nettopp nu er han i Mexico. I embeds medfører og for aa
besøke sin far kommer han ogsaa til Minneapolis.
Erling er fremdeles sjef for statens maal og vekt. Han har tre prek-
tige barn--piker paa 13 og 9 aar, og den yngste er en gutt paa fire, min
eneste sønnesønn.
Det er ikke svært mange igjen her av dem som du kjente. Paa Nordmanns-
Forbundets siste sammenkomst i mai snakket jeg med fru Tvedt, enkten etter
pastor N. B. Thvedt. Hun var sammen med sin datter, fru dr. McKinley. Fru
Tvedt er noksaa kjekk, skjønt hun er over aatti aar. Olav Coll ser jeg
bare hver gang mitt ur trenget reparasjon. Det er sjelden jeg ser ham
mere ved norske sammenkomster.
Det synes som om et helt nytt kull er kommet tilrors i norske kretser.
N. F.s avdeling har sammenkomster minst to ganger om aaret. Vi har nu noe
som vi kaller "Torskeklubben" eller "Norwegian Luncheon Club" som den
offisiellt heter, skjønt selv amerikanere helst gir den dens norske navn.
Alt foregaar dog paa englesk. fra oktober til og med mai kommer vi samme n
den første lørdag i maaneden og spi ser avkokt torsk med en masse smeltet
smør, og et glass eller to med akevitt til aa skylle det hele ned med. Vi
har bestandig hatt utmerkede talere. Klubben er meget populær. Medlems-
tallet er begrenset til 75, og vi har en lang venteliste. De eneste av
dem jeg treffer der, som du kjenner, er visst sakfører Biorn og Adolph
Anderssen (Bjarne Mathisens svoger). Jeg deltar ogsaa som oftest i Svenska
Sallskapets hver maaned i sesongen. Jeg har vært æresmedlem der de siste
tolv aar. Likeledes deltar jeg i "Evergreen Club"s sammenkomster. Betin-
gelsen for aa være medlem der er at man har i minst 25 aar vært aktiv i byens
musikkliv. Her er ogsaa medlemstallet begrenset til 75. Jeg har vært med.
lem i omtrent 14 aar. Det særegne ved denne klubb er at den møter bare en
gang om aaret, lørdagen etter Thanksgiving og har en flott middag, som
oftest i Minneapolis Club. Her pleier jeg aa treffe Karl Scheurer. Like
etter hjemkomsten fra Norge avla jeg en visitt hos Scheurers og leverte de
gaver du sendte meg meg.
Den Norgesferden for to aar siden staar fremdeles for meg som en av
mone herligste opplevelser.
Med hjertelig hilsen tildeg og din prektige frue er jeg.
din hengivne
Carl G. O. Hansen
Skannede brev
Klikk på bildene for å se det i større versjon. Last eventuelt ned til egen maskin for å åpne i bildeprogram, slik at det er lettere å forstørre eller forminske eller bruke andre hjelpemidler i korrekturarbeidet.