Kjeldearkiv:Andreas Karset

Dette notatet er utarbeidet av barnebarnet til Andreas Karset som her omtales.

                                            Andreas Karset
                                    f.27.01.1859 - d.05.10.1914

"En av de fremste blant amtets mænd" O. Arvesen 06-10-1914

Disponent, gårdbruker, forretningsmann, ordfører, stortingsmann, ledende medlem av Brænderiforeningens direksjon, oppmann på Amtstinget, medlem av Riksskattestyret, medlem av bestyrelsen for Norges Banks avdeling på Hamar og i tillegg medlem av flere departementale kommisjoner. Andreas Karset ble født på Aalstad 27-01-1859 som eldste sønn av Olea og Kristian Karset. Han var eldst av syv søsken. Gønner ble gift Lunde; Marthe, Kristine og Oline var lærerinner og underviste i Oslo. Kari var hjemmeværende. Han hadde en bror, Helge. Vi vet ikke mye om hans barndom og tidlige ungdom. Han gikk to år på Vang høyere Almueskole, et viktig fag her i tillegg til de vanlige var regnskapsførsel. Det hadde nok den unge Andreas stor glede og nytte av. Det er blitt oss fortalt at de gikk og pugget leksene langs skoleveien, alle ble "hørt" hver dag, og fikk karakterer hver dag. Ellers var det Sagatun Folkehøyskole som kom til å bety veldig mye for ham. En av hans beste venner gjennom hele livet ble Ole Arvesen som drev skolen da. Den varmeste og mest personlige nekrologen ved Andreas Karsets død var det Ole Arvesen som skrev i sin egen Venstre-avis "Opplandenes Avis". Vi vet heller ikke så veldig mye om Karset, en stor og fin gård like ved Hoel. Andreas's far, Kristian Karset, var en driftig bonde, han er av Anders Skiset karakterisert som en "overmaade kløgtig Hestehandler og Forretningsmand samt dygtig Gaardbruger". I dette utsagnet ligger det at det er en som er flink til å tjene mange penger om metodene ikke alltid er like "fine". Andreas Karset har aldri eid eller drevet Karset. Han eide som ung i noen år Øvre Karset, en mindre gård som siden er lagt under Karset. Bare 25 år gammel ble Andreas Karset disponent for Vang Brenderi. Brenneriene var hjørnestensbedrifter for bøndene på Østlandet. Hver bygd hadde minst ett brenneri. Om Andreas Karsets virksomhet for brennerisaken er det skrevet mye i avisene. Han ble ansatt i en nedgangstid. For å få Vang Brenderi på fote igjen, var hans største bragd å skaffe brenneriet egen destillasjon, og Simers ble kjøpt. Han fikk dessuten grunnlagt et fond som ble av stor betydning i dårligere tider. "Nu da myndighetene har skrevet sitt "mene tekel" på bedriften" som det står i Opplandenes Avis. Forbudstiden nærmet seg i Norge. Andreas Karset var også i mange år et ledende medlem av Brenderiforeningens Direktion. 1 25 år ledet han Vang Brenderi med stor dyktighet, og fikk da han gikk av i 1909 et praktfullt dobbeltkapslet gull lommeur med inngravert takk og navn. Det uret har Helge på Hoel nå. 1 1894 giftet Andreas Karset (heretter omtalt som bestefar) seg med Johanne Hafsahl etter å ha vært forlovet i 5 år. Han var da 35 år, hun 28. De fikk barna:

Helge 1896

Aslaug Olea 1898 (død 1899)

Aage 1900

Arne Christian 1901

Leif 1905

På et eller annet tidspunkt i disse årene har bestefar fraskrevet seg sin odelsrett på Karset til sin yngre bror Helge. Onkel Aage skriver ingen ting om dette, og far, som har fortalt svært mye om sine foreldre, hadde bare vage forklaringer når det gjaldt dette. Sannheten var at Johanne ikke ville til Karset av forskjellige grunner. Ihvertfall flyttet bestefar til Hafsahl, der bodde de i seks år, fikk de fleste barna sine der. Så selv om onkel Aage skriver at de flyttet til Hoel på hans dåpsdag høsten 1900, og Hoel var kjøpt, så bodde Johanne og barna i lange perioder på Hafsahl etter 1900 også. Bestefar var jo på denne tiden stortingsmann, bodde mye i Kristiania, og det var mye som skulle settes i stand på Hoel. 1 1900 kjøpte bestefar gården Hoel og satte i gang store bygge- og dyrkingsprosjekter. Gården har en nydelig beliggenhet, en nokså herskapelig hovedbygning og dengang en parklignende have ned til den nåværende veien, og med ridebane nedenfor der. Denne bygningen er da også bygget som sjefsgård i 1855 etter spesialtegning. Hvordan var det på Hoel i 1900? Fra 1793 og i hundre år fremover ble det holdt en rekke åstedsbefaringer på Hoel. De inneholder grundige og detaljerte opplysninger om: Hus, areal, dyrking, besetning, gjerder og husmannsplasser. Det mest interessante dokument er "Embedsgaardskommisjonens Forhandlingsprotokoll fra 1884. Fem mann hadde en tredagers befaring på Hoel og benyttet A. Opstads kart fra samme år. Det er et nydelig, håndtegnet kart i fire farver. Det befinner seg på Riksarkivet. Her får vi vite at gården har 109 mål dyrket, eng 51, havn 96, skog 425. Videre står det at ved god drift kan det føs 3-4 hester, 12-14 kjør og vel 20 får. (I bestefars fjøs ble det 20 kuer). Her er også en meget detaljert opplysning om alle hus på gården, deres innredning og funksjon. Om jorden het det i en tidligere befaring: "Ager og Eng er god, maadelig fed jordart, vel dyrket og vel brugt, solvendt og godt arronderet". Andreas Karsets virksomhet på Hoel. Bestefar dyrket opp mye ny jord på Hoel til 220 mål, det dobbelte av det som var dyrket da han kjøpte det. Steinrøysa bak Pinshaugen ligger fortsatt der som et minne om hans nydyrking. Han lot rive syv gamle uthus og en drengestuebygning, før ny, stor og moderne driftsbygning stod ferdig i 1903. Den var i vinkel med låvebrua bak låven mot nord. Den ble malt lys grå og initialene J.K. og A.K. 1903 ble malt i hvitt over fjøsskuten. Potetbu i to etasjer med kjeller og effektiv sorteringsmaskin. Denne flotte driftsbygningen og potetbua brant ned i 1972. Ny drengestuebygning ble bygget nord for hovedbygningen i større avstand fra den gamle. Han anla også et unikt system for vannledninger. Hovedbrønnen lå bak skålen i svingen ved gutua. Herfra ble det pumpet vann (pumphuset lå like ved skålen) opp til den bakerste av bjørkhaugene i krokåkeren, nord for gården. I denne haugen ble det laget et basseng med hus over. Herfra ble det så fall ned til gården. Like øst for hovedbygningen ble det også bygget et lite hus, her var fordelingskraner plassert, med ledninger til hus, fjøs og stall. I tillegg til disse tre små hus, befant det seg enda et lite sekskantet brønnhus på 'Ringen". Det hadde hatt vindmølle på taket. Antagelig hadde dette ført en vannledning til fjøset fra gammelt. Da Edvin kom til oss, hadde han aldri sett maken. Det vanlige var å ha håndpumpe over en stamp på kjøkkenet. Problemet i kalde vintre var at ledningen lå for grundt og stadig frøs. Vannet var svært "hardt", kalkholdig, det var godt matvann, til oppvask måtte vi bruke soda. Til klesvask var det bryggerhus med sisterne i "Bygningen". Om sommeren samlet vi takvann i store stamper, om vinteren smeltet vi snø til hårvask. Bestefar reduserte antall husmannsplasser fra fem til to, Hoelstuen og Guldbakken. Til disse plassene håndplukket han sine to meget dyktige og høyt betrodde husmenn. Han var jo så mye borte selv. Bestefar var en meget dyktig bonde, en aktiv foregangsmann, blant de første til å ta i bruk moderne driftsmetoder, og Hoel ble i hans tid drevet til et mønsterbruk. (Aages vita). Dette var en tid da en kunne kjøpe og selge gårder og parter. Bestefar eide i noen år fra 1897 Oe gård sammen med sin svigerfar Helge Hafsahl og Syver Aalstad. 1 1911 kjøpte han Gutteberg sør for Hoel, solgte gården igjen, men beholdt skogen, ca. 300 mål, som han la sammen med Hoelsmarka. 11911 kjøpte han Melbye gård, og denne er siden drevet sammen med Hoel. Bestefar var også en flink forretningsmann. Sammen med to venner startet han "Silkehuset" i Oslo rundt århundreskiftet. Det var en forretning for finere dameklær i Øvre Slottsgt. 11, som opphørte i 1960. Han var medeier til han døde i 1914 og her tjente han mange penger. Vi hørte ofte far si at Hoel var dyrket opp med penger fra "Silkehuset".

Ordfører i Vang 1905 - 1913. For å få vite litt mer om bestefars ordførertid henvendte jeg meg til Arve Nysted (tidl. ordfører), han var en fin og velvillig kilde. I sin iver etter å finne stoff oppdaget han at en møtebok for fem år, 1908 - 13, ikke var å finne i Vang kommunes arkiv. Men jeg siterer fra hans lange brev: "A.K. representant for Venstreforeningen og Venstrearbeiderne ble valgt til ordfører 17.des. 1904 med funksjonstid fra 1. jan. 1905. Kommunestyret bestod den gang av 24 representanter, hvorav 11 fra Høyre, 6 fra Venstreforeningen og Venstrearbeiderne, og 7 fra arbeiderne. Ved valget på formannskap ble 3 valgt fra Høyre, 1 fra Venstre og V.arb. og 2 fra Arbeiderne. (1/4 av representantene). Ved ordførervalget fikk han 17 stemmer. I "gamle dager" var det god politikermoral å ikke stemme på seg selv. Andreas Karset var ordfører fra jan 1905 til des. 1913. Til det konstituerende møtet for kommunestyret 1914-16 som han skulle ha ledet, hadde han meldt sykdomsforfall. Som alle ordførere frem til 1930, var Andreas Karset sin egen sekretær. Ordføreren var lovbestemt medlem av Amtstinget. Andreas Karset ofret mye tid og krefter på å løse veibehovene i kommunen. I hans tid ble planlagt og fullført mange bygdeveianlegg. Som medlem av Amtstinget, hvor han i hele sin ordførertid var selvskreven som budsjettkomiteens formann, kunne han også øve innflytelse på fullføring av riksveianlegget Hamar-Elverum som ble ferdigstilt i 1909. Han hadde sterk interesse i bygging av skoler i bygda. Det ble to nye skoler i hans tid, Fredvang 1910 og Storhamar 1913. Han foredro også planen om opprettelsen av Rollsløkken skole, ferdig i 1923. Her skyter jeg inn et sitat av overlærer Bjerkli ved Storhamar skoles jubileum i 1954: "Under sakens behandling i herredsstyret skal den framsynte ordfører Andreas Karset ha sagt: "Jeg er enig i at det bygges en skole på Storhamar, bare den bygges stor nok." Da skolen ble innviet med stor fest 24. mai 1914, var Andreas Karset til stede, bare fem måneder før han døde. Arve Nysted: "Han foredro også bygget av Øvre Vang Kapell som ble innviet 1907. Han utførte også et stort arbeide for å skaffe et eget sykehus for Vang på Finsal, ferdig 1907. En av hans store hjertesaker var å skaffe elektrisitet til bygda. Første gang lyset ble tent på Hoel var på hans gravferdsdag. Hans båre stod i storstua under den flotte prismekronen som nå er på salen på Hafsahl. Han sørget også for at nærmeste husmannsplass, Guldbakken, fikk lys samtidig.

I kommunestyremøte 15. juni 1905 kunne han referere kunngjøringen fra Norges Storting av 7. juni til det norske folk om oppløsning av unionen med Sverige. Etter forslag fra ham ble følgende uttalelse sendt: "Vang herredsstyre, Hedemarken, samlet til møte ønsker i anledning mottagelsen av Stortingets kundgjøring av 7. juni å bevitne Norges Storting og regjering sin hengivenhet og takk for kraftig hevdelse av vårt fedrelands selvstendighet, vår rett og nasjonale ære". "Samfunnsmennesket Andreas Karset fortjente å få oppleve denne begivenhet under sin ordførergjerning". (A. Nysted.) Stortingsmann 1900 - 1903.

Stortinget hadde 3-årsperioder den gang. Og selv om sesongen var kortere da enn nå, ble det for bestefar å bo i Kristiania store deler av året, de årene han bygget og dyrket som mest på Hoel. O. Arvesen: "På Stortinget gjorde han seg bemerket som en av de bonderepresentantene hvis dyktighet var anerkjent og hvis ord hadde vekt. - - - Han var rak i ryggen og gikk ikke på akkord. Det bød ham imot å beile til noens gunst. Dette gjorde vel sitt til at velgerne i Søndre Hedemarken i 1906 ikke ga ham sitt flertall". Han ble nemlig ikke renominert. Hva striden egentlig gjaldt vet jeg ikke, men Arve Nysted var sikker i sin teori, han var for radikal. Det var mye splittelse i Venstre. Det hang store, innrammede fotografier av Nansen og Sverdrup på bestefars kontor på Hoel. Bestefar frasa seg gjenvalg i 1903 og sluttet seg til en politisk gruppering som gikk inn i "Det Frisinnede Venstre" da dette ble stiftet i 1909. Blant lederne her var Chr. Michelsen. Det ble lagt stort beslag på ham i departementale komiteer. Han var en stor autoritet i skattesaker. Han var medlem av Riksskattestyret siden 1902, og medlem av Komite til Skatteloven av 1911. Angående vår siste skattereform i 1992 siterer jeg Sigbjørn Johnsen: "Ved den forrige store skattereformen i 1911, knesattes prinsippet "skatt etter evne". Men i løpet av 80 år har vi uthulet dette prinsippet: Nå skal det gjenreises". Foruten å være bonde, forretningsmann og politiker hadde han utrolig mange verv: Disponent for Vang Brenderi 1884-1909 Medlem av direksjonen fra 1906 Medlem av direksjonen for A/S Jørgen B. Lysholm, Trondhjem Medlem av styret for Simers & Co. i Kristiania Skattekommissær 1892-1894 Medlem av Riksskattestyret fra 1902 Medlem av Komite til Skatteloven av 1911 Medlem av Bestyrelsen av Norges Bank på Hamar fra 1906 Ordfører i forstanderskapet i Vangs Sparebank Ordfører i representantskapet i Hedmark Potetmelfabrikk Medlem av styret i Vang og Furnes Kommunale Kraftselskap 1913 Medlem av tilsynskomiteen for Sanderud Sykehus Formann for amtets budsjettkomite Medlem av amtets jernbanekomite Amtets utsending ved kroningen i Trondhjem 1906 Når vi har dette stoffet samlet, og tenker på alt vi har hørt om vår bestefar på Hoel, kan vi ikke annet enn undre oss over alt han rakk. Bygging og oppdyrking på Hoel, samtidig som han startet "Silkehuset", var ordfører og stortingsmann. Far sa om ham at han var en dynamisk kraft. Vi vet at han ikke brød seg om ferier f.eks. Etter en natt på Lavlia ville han hjem igjen. Han var heller ikke med når familien var ved sjøen o.l. Hele hans liv var aktivitet og arbeide. Personlig var han, slik vi har fått ham beskrevet, en raus og frodig type, vennlig vesen, full av humor og morsomme påfunn. Dette gjaldt ikke bare privat, vi har hans selvangivelse for 1913, og på spørsmål om inntekter og utgifter ved å ha Lavlia, svarer skatteeksperten: "Ingen indtægt, bare utgifter, men lidt behageligheder om sommeren". Noen rørende barnebrev viser at han var en som kom hjem med leker og godt. Han likte å spille fiolin, og med Johanne ved pianoet spilte de sammen. Far sa at det var onkel Aage som lignet ham mest, både av utseende og med mange virksomheter. De to siste årene var han mye preget av sykdom, han døde av nyresvikt 5. oktober 1914. Gamle folk i Vang kunne ikke minnes en så stor begravelse fra Vang kirke. Hester, triller og karjoler fra mange bygder så det var trengsel ved kirken. Familiegravstedet er ved kirkens søndre vegg. Bestefar var innehaver av kroningsmedaljen.

Kilde

Artikkelen er skrevet av Andreas Karset's barnebarn