Kjeldearkiv:Andreas Olsen Kringsjå
Den trofaste husmanden Andreas Olsen Kringsjå og hans familie.
Folketellingen 1900: Solbakken. Dette stedet heter senere Kringsjå Andreas Olsen f. 1876 i Vang g. Jordarbeider Husmand med jord og arb.plikt Mina Johansen (Larsdtr) f. 1878 i Vang g. hans kone Oskar Andreassen f. 1897 i Vang sønn Eivind Andreassen f. 16.07.1899 i Vang sønn
Disse personene tok etter hvert etternavnet Kringsjå. Andreas drev jorda under Kringsjå med korn og poteter. Dessuten hadde han kreatur.
Dette er den senere så mye omtalte Andreas Kringsjå, som ble gift med Mina Larsdtr. i 1896, 20 og 18 år gamle. Familien bor i øvre Karset når Eivind blir født i 1899. I 1900 er Andreas blitt husmann på Solbakken med jord og arbeidsplikt. De får etter hvert 5 barn.
Andreas Olsen, født 23. juni 1876, er sønn av Ole Eriksen, født 21.02.1839, som er husmand med jord på Lille Ingebergseie når Andreas blir født. Mor er Agnethe Andersdtr, født 21.04.1843, kommer fra Ødegaardseie under Stanger gard i Vang. Se egen artikkel om Ole Eriksen.
Andreas Olsen Kringsjå gifter seg med Mina Larsdtr. i 1896. Mina Larsdtr. (Johansen) er født 16.07.1878 av ugifte foreldre Lars Kristiansen fra nedre Skjeset, og Lisabet Kristofersdtr. boende på Dalsengeie. Lars er født i 1857, og er ungkarl når Mina blir født. Lisabet er født på Hubred i Vang i 1845, men har opphold på Dalsengeie hos husmand Ole Olsen, født 1851, og hans kone Mathea Kristiansdtr., også født 1851, når Mina kommer til verden. Faddere til barnet er det nevnte husmandsparet, pluss to tjenestefolk fra Karset, Anne Olsdtr. og Mikkel Olsen. Disse er mulige søsken av husmanden Ole Olsen på Dalsengeie.
- Andreas og Mina får følgende barn:
- 1. Oskar, f. Nedre Skraastadeie 04.04.1897. Død 1971.
- 2. Eivind, f. Karset øvre 16.07.1899. Død 18.04.1978.
- 3. Alfred, f. Kringsjå u. Karset 14.12.1901
- 4. Arne, f. Kringsjå u. Karset. 08.06.1905 Død 07.03.1990.
- 5. Margit, f. Kringsjå u. Karset f. 16.02.1911 Død 12.08.1995.
Folketellingen 1910:
| Andreas Olsen | f. 23.06.1876 i Vang | husfader | forpakter hus og jord. Dagarbeider d.17.01.1951 |
| Mina Larsdtr | f. 16.07.1878 i Vang | hans kone | død 21.01.1934 |
| Oskar Andreasen | f. 04.04.1897 i Vang | sønn | |
| Eivind Andreasen | f. 16.07.1899 i Vang | sønn | |
| Alfred Andreasen | f. 14.12.1901 i Vang | sønn | |
| Arne Andreasen | f. 08.06.1905 i Vang | sønn | |
| Margit Andreasdtr | f.16.02.1911 i Vang | datter | Født etter folketellingen i 1910 |
Andreas Olsen bodde hos sine foreldre i Hjellumseie 1. jan. 1891. Det er vanskelig å finne ut hvor han startet å arbeide, mest sannsynlig er det hos Kristoffer Skraastad på Skraastad nedre. Der bodde de også etter at han og Mina Larsdtr. giftet seg den 10/11 1896, for deres første sønn Oskar, er født i Nedre Skraastadeie. Også Mina arbeidet og bodde på Skraastad nedre før de giftet seg. Forlovere i deres bryllup var Kristoffer Skraastad og Elias Herseth. Deres andre sønn Eivind, er født i Karset øvre den 16. juli 1899. Dermed vet vi at familien flyttet til Karset en gang mellom 1897 og 1899. Mest sannsynlig er det 14. okt. 1897. I folketellinga 1900 har familien med to barn flyttet til husmannsplassen Solbakken, som senere får navnet Kringsjå. Andreas er blitt husmand med jord, og han hadde arbeidsplikt til Karset. Av senere lønninger som Andreas får, ser jeg at Andreas nok er mer å regne som ordinær gardskar. Men han har den fordelen at han sjøl kan produsere mye av maten som familien trenger. Under Solbakken hører nemlig 8-9 mål med oppdyrket jord. Dessuten er det uthus med plass til ei ku og noen sauer. Fra år 1900 og utover arbeidet Andreas på Karset sammen med Peter Andersen, som i 1900 var 32 år og bodde i Karsetstuen (Renseristua). Peter var 8 år eldre enn Andreas, og dermed sikkert mer erfaren i jordbruksyrket. Andreas har nok gått i god lære hos han. Disse to karene arbeidet med jordbruk om sommeren og skogsarbeid om vinteren. Det var mye vedhogst i Mangerud på denne tiden. Før folketellinga i 1910 har Peter Andersen sluttet i jobben, og Andreas Andreassen, 35 år, har flyttet inn i Renseristua, og overtatt jobben hans som gardskar. Nikolai Larsen som er født i 1890, begynner også som 14-15 åring å arbeide på Karset. Kanskje tidligere også som stallgutt. I 1910 er også Knud Johansen som bor på Nordbakken, registrert som jordbruksarbeider på Karset, sammen med en 15-åring som hette Einar Hanssen.
Andreas Olsen Kringsjå blir etter hvert en meget sentral arbeidskar for gardbrukeren Helge. Helge bruker mye av tiden sin til gjøremål utenom garden, og den daglige drifta av garden blir overlatt til Andreas og de andre karene. Helge kunne bruke sine interesser og evner på ting og gjøremål for samfunnets beste, for han visste at alt arbeide hjemme på garden var i de beste hender. Disse karene, med Andreas i spissen, stolte han helt og fullt på. Alle arbeider på garden ble utført som om den var deres egen. De kunne sitt yrke, og gjorde alt til beste for sin husbond.
Hver av arbeidskarene hadde sin faste hest, og hesten tok de vare på som sitt eget barn. Skulle det utføres arbeid som krevde tospann, måtte den som skulle kjøre pent spørre «eiermannen» om å få låne hesten hans. Og det var ikke bestandig lånet ble innvilget. Eiermannen ville ikke ha noe av at hesten hans ble skakk-kjørt. Like ens var det med håndredskap. Hver og en hadde sin egen spade, roko, grepp, høigaffel og hakke, og nåde den som brukte andres redskaper. Det hendte at «eieren» av redskapet gjømte det unna, så en annen ikke kunne bruke det.
Karene på garden utførte sine bestemte deler av arbeidet i onnene. I våronna stod Andreas for arbeidet med å lage til et godt såbed på åkeren, for det var bare han som visste hvordan jorda skulle bearbeides for å få god spiring. Nikolai var fast såmann. Ingen andre fikk lov å så, for tenk om det ble skakke sårader. På Karset skulle det være snorrette sårader. Og tenk om såfrøet ble sådd for djupt, eller for grunt. Det var det bare Nikolai som skjønte seg på dette.
I skuronna var Andreas sjefen på selvbinderen. Han kjørte den med to eller helst tre hester foran. I potetonna var det også Andreas som var sjefen. Han kjørte opptakeren med to hester, og det var han som bestemte farten. Han var streng og myndig. Andreas likte å få arbeidet til å gå unna. Det gjaldt om å få opp mye poteter hver dag. Dessuten skulle det synes at det ble gjort noe. «Ve får kjøre så ve får gjort no’» sa’n Andreas. Andreas var på husbondens side, til ergrelse for kjerringer og unger som lå langflate i potetåkeren. Andreas bestemte. Veltgutten Nikolai var for veik og snill til å ha sånn ansvarsfull jobb.
Andreas arbeidet 267 dager i arbeidsåret 14.04.1912 / 14.04.1913 på Karset. På den tida var det minst 10 – timers arbeidsdag, så årstimene til Andreas var nok nærmere 2700 timer. Med ei årslønn på kr 360,48 blir timelønna dermed 13 øre. I dag er det vanskelig å skjønne at man kunne fø en familie på 2 voksne og 5 unger med den kontantlønna. Andreas ble også trukket for kr 50,- i husleie pr år. Det er godt han kunne produsere noe av maten sjøl på husmandsbruket. I 1915 hadde lønna steget til kr 1,20 for vinterdagen, og 1,70 for sommerdagen.
| 1923 | kr 3,00 pr vinterdag | kr 5,30 – kr 5,80 pr sommerdag |
| 1925 | kr 6,00 pr sommerdag | |
| 1926-27 | kr 5,00 pr vinterdag | kr 5,25 pr sommerdag |
| 1927-28 | kr 4,00 pr vinterdag | kr 4,75 pr sommerdag |
| 1928 | kr 4,50 pr sommerdag | |
| 1932-33-34 | kr 3,60 pr vinterdag | kr 4,00 pr sommerdag |
Vi ser de harde mellomkrigsåra slår ut på lønningene i denne tidsperioden. Lønningene stiger smått om senn til 1926-27, men da slår «jobbetida» til for fullt. Lønningene synker dramatisk. Fra 1925 til 1932 blir lønna redusert med 33,3 %. Det er godt at Andreas og Mina har fått 4 voksne sønner som har sine egne lønninger.
1.des. 1933 får Andreas diplom og sølvmedalje for lang og tro tjeneste på Karset. Noe han så absolutt fortjente. Han har arbeidet bare på Karset, og så langt under to brukere av garden. Men det skal også bli den tredje. Det er Helge som besørger æresbevisning-en av sin trofaste arbeider, før han går av som bruker.
| 1.des. 1933 får Andreas diplom og sølvmedalje for lang og tro tjeneste på Karset.
Noe han så absolutt fortjente. Han har arbeidet bare på Karset, og så langt under to brukere av garden. Men det skal også bli den tredje. Det er Helge som besørger æresbevisning-en av sin trofaste arbeider, før han går av som bruker |
Senere i 1946 da Andreas fyller 70 år, står å lese om han i HA den 25. juni:
«Andreas Kringsjå som i 50 år har arbeidet på Karset gård i Vang, feiret sist søndag sin 70 års dag. Arbeidskamerater, venner og naboer var møtt fram for å hylle hedersmannen, som for lengst er påskjønnet med Selskapet for Norges Vels sølvmedalje.
Under middagen ønsket hans tidligere foresatte, Helge Karset, ham hjertelig til lykke med dagen samtidig som han ydet ham sin anerkjennelse for hans lange og trofaste arbeidsdag på gården. Han skildret ham som den dyktige og innsiktsfulle fagarbeider han var, og takket ham både på egne og sin sønns vegne for det gode og behagelige samvære, og for hans innsats i arbeidet på Karset gjennom disse 50 år. På forskjellige måter fikk jubilanten beviser for den aktelse man fra alle hold næret for ham.»
Denne annonsen stod i HA den 23/3 1936. Andreas hadde mer fôr enn han hadde bruk for sjøl.
| Mina døde de 21. jan. 1934 av en livstruende sjukdom bare 55 ½ år gammel.
Følgende minneord stod i HA den påfølgende dag: «Mina Olsen Kringsjå, født Larsen, døde søndag. Hun var født og vokset opp på Dalsengeie i Vang. Hun blev i 1896 gift med Andreas Olsen, og flyttet da til plassen Kringsjå av Karset, hvor de siden har bodd og arbeidet. Hun blev angrepet av en ondartet sykdom som endte med døden. Hun blev 55 år gammel. Avdøde var en virksom og arbeidsom kvinne for hjemmet, en trofast og opofrende mor. Vi lyser fred over hennes minne.» | |
| Denne annonsen stod å lese i HA den 18. jan. 1951. Et langt arbeidsliv hadde tatt slutt. Følgende minneord stod samme dag: «Andreas Kringsjå, Vang avgikk ved døden i går, 75 år gammel. Som ganske ung gutt begynte han som gårdsarbeider hos Christian Karset på Karset i Vang. Tre brukere tjente han under, og like trofast skjøttet han sitt arbeid under dem alle. Han ble da også for noen år siden tildelt medalje for lang og tro tjeneste. Med Kringsjå er en arbeidskar av den gode gamle skole gått bort. Han elsket jorda og arbeidet med den, og det han stelte med kunne en være sikker på ble ordentlig gjort. Han vil bli savnet blant arbeidskameratene, og ellers alle som gjennom årene var kommet i kontakt med den stillfarende trause arbeidskaren.» |
Personer Husmenn Hamar kommune Vang på Hedmarken Digital bygdebok for Vang i Hedmark